Verden er også ofte slik at noen har tenkt og gjort det meste før oss, så å lese er aldri et dårlig tips. Les.
Nå.
Testen på om noe er verdt å ta med seg videre kommer ofte i form av noe fysisk. En prototype, en skisse, et notat eller et bilde. Når det er fysisk/visuelt er det lettere å avgjøre om det er livet verdt. Å raskt utforme denne fysiske/visuelle testen er key. Gjør det nå.
Blogg.
Ved å tvinge seg selv til å sette ord og bokstaver på tanker og konsepter som opptar meg, så endrer alltid tankerekkene seg. Å blogge er derfor bedre enn å kun skrive, da noen kan lese det, med det bør tankene henge på greip. Blogging er også uformelt nok til at det er lov å ta feil, men forvent alltid kritikk.
Det er just dette bloggen på stavelin.com er, en skriveblokk som potensielt kan sees av andre. Temaer som ikke publiseres, men likevel går gjennom kverna havner som «draft» i wordpress. En liste som tidvis er lang.
Jeg tror det er første gang jeg har vært på en bokpresentasjon, og viste lite om hva dette egentlig er. Poenget er å selge flere bøker, antar jeg?
Det som skjedde var at Jill presenterte boken raskt, kapitel for kapitel. En slags superrask gjennomgang av hovedtemaene.
Om boken
Jeg har kjøpt boken, lest noen kapitler og skummet over litt mer. Jeg har grublet litt over hvordan jeg skal angripe boken, fordi jeg føler at jeg ikke er det riktige publikumet. Jeg har hatt Jill som foreleser, og liker både bloggen hennes og forelesningene hun gav svært godt. Jeg er bare, dessverre, ikke like entusiastisk over boken. Det er veldig bra å ha en bok å referere til når det kommer til blogging. Alle andre kommunikasjonsformer er det skrevet bøker om. Men… for de som har blogget en del fra før, og med det grublet over fenomenet, er det mye som er innlysende. Eksemplene er dog gode og gjennomtenkte.
Blogging er et veldig gøy tema, en lystbeton aktivitet med lav terskel for å komme i gang. Det er langt lettere å blogge enn å lese boken om blogging. Eksemplene er gode, men de forsvinner i tekstmengden som forklarer alt. Detaljert. Også de tingene du viste fra før.
Boken er et teoretisk akademisk verk. Dette innebærer en systematisk klassifisering av blogging som tekst- og kommunikasjonsform. Eksemplene og sammenlikningene som brukes spenner fra lonelygirl15 til Platon og, og referanselisten skiller seg fra mange andre bøker i at en betydelig del er referanser til websider. Dette ser i mine øyne veldig rart og morsomt ut på papir. Det finnes tynge teoretisk bøker her i verden, men jeg hadde kanskje sett for meg noe litt lettere om et tema som blogging. Jill finner substans.
Veldig fint cover.
Det er ikke så lett å se på dette bildet, men boken er kompakt og med veldig få illustrasjoner og bilder. Mens blogger kommer i alle farger er bokens layout og utforming ganske grå.
Dette er en bok det er gøy å ha i bokhyllen, og selv om ikke jeg anser meg selv om det rette publikum så er det flere enn akademikere som vil ha glede og nytte av denne. Journalister og aktivister vil helt sikker sette pris på kapitlet som omhandler borgerjournalisme, tekstforfattere av ulike slag og andre som skal guide og veileder gjennom jungelen av sosiale og digitale medier.
Noen ganger kan det være fint å slenge en bok på bordet og peke. Kanskje ikke blogge-makt, men fortsatt virkningsfullt.
Jill avsluttet med å henvise til EPIC2014, en video hun ikke viste fram, jeg avslutter med å vise den:
Tim Berners Lee setter fokus på murveggene vi bygger mellom datakilder. Dette snakker han om i sin TED-talk fra i år. Dette er et problemområde som vi aldri kommer til å løse helt, for det er ikke gitt at 100% åpne sluser er bra i alle tilfeller, men det er et område som kommer til å påvirke vår hverdag de neste tiårene.
Det er alltid en som har sakt noe bedre før deg. I dette tilfellet setter jeg en knapp på min favoritt-talk: Hans Rosling som mythbuster. – Alle tingene vi feilaktig tror om den tredje verdens gjøren og laden.
Hans Rosling burde få en pris for verdens mest inspirerende foredragsholder.
Slipp dataen fri!
Interopabilitet for ikke-nerder
En forutsetning for “link-data†som Lee kaller det, eller å knytte sammen ulike datakilder er at dataen kan utveksles på en måte slik at de samme tingene betyr det samme over alt.
Interopabilitet er evnen til å knytte sammen data på tvers av informasjonssystem eller del-system.
Støvsugerposer
En gang i blant går vi tom for støvsugerposer der jeg bor. Vi bor fire gutter i et kollektiv. Fire gutter mitt i tjueårene er ikke spesielt godt tilpasset innkjøp av støvsugerposer. Hvordan vet men hvilken type pose som passer? – Det kom som en liten overraskelse at det var flere typer poser. Det er mange. Alle som ikke passer er helt ubrukelige for vår støvsuger. Dette er interopabilitet. Eller, manglende interopabilitet. Inkompatibilitet. De passer ikke sammen.
Vi endte opp med en super-støvsugerpose fra biltema som hadde utbyttbare ende-stykker, slik at posen alltid passet. Det er endestykket som er problemet. Pose er pose. Og data er data.
Det er måten vi lagrer og utveksler data på som er problemet. Og en forutsetning for å utveksle data er å ikke låse den ned i kjelleren.
Mashups
I dataverden skulle vi gjerne knytte sammen mange ting hele tiden. Med 2.0 dukket det opp et begrep som ble veldig populært: mashups. Websider og webapplikasjoner som kombiner data fra ulike kilder til nye produkter.
En direkte årsak til at dette ble populært er at viktige data-kilde-leverendører, som google & flickr laget APIer (grensesnitt programmerer kan kommunisere med) og store websider som leverer en forutsigbar og godt strukturert arkitektur med godt innhold (youtube, wikipedia, del.icio.us, …).
Som kunnskapsfenomen er kombinering og rekombinering av data i digital form et enormt spennende og utfordrende område. De fleste av oss er ikke geniale, men med de riktige verktøyene kan vi blande oss en miks av informasjon som muligens kan være viktig, uten at vi ante det før vi begynte.
La oss ivrige uvitende oppleve Serendipity, effekten av å oppdage noe fordelaktig ved et uhell.
Dette kan være en positiv egenskap av fri og åpen data fra viktige databaser. Hva de virkelig store nålevende tenkerne og forskerne kan få til, kan vi bare drømme om.
Kjemiske drinker og informasjonsbomber
I en verden der vi har et legemiddel for alle mulige små plager, har vi skapt oss et nytt problem: chemical cocktails. – Når et legemiddel godkjennes for markedet testes det for bivirkninger og uønskede effekter. Detter jo bra, men under denne testingen er det umulig å ta alle andre legemidler med i betraktningen. Pille 1 og pille 2 er hver for seg trygge og nyttige, men om en pasient tar dem begge samtidig, så kan det dukke opp virkninger som ingen hadde forutsett.
Hva skjer når vi dette automatiseres med digital informasjon over nettet?
Informasjonssamfunnet vårt er fortsatt ungt. Våre besteforeldre var ofte ikke ute av moderlandet, og webben er 5 år yngre enn årets kommende masterkandidater. Vi har bare sett toppen av isfjellet.
Jeg vet ikke om noen har brukt ordet før, men det er på tide å ta det i bruk: informasjonskokatails. Effekten av kombinering av data som ikke var skapt og intendert for å kombineres. Vi har reelle eksempler på bruk: NRK kombinerte data om fredede hus der det ble søkt om rivning, og husbranner i fredede hus i Oslo sentrum. Skattelistene kombineres stadig med annen data, dog sjeldent med samfunnsnyttige resultater (min oppfatning).
Begge eksemplene er her fra media, som innlysende nok vil kunne gjøre virkelig god gravende journalistikk på denne måten. Andre bransjer vil selvsagt også kunne benytte seg av denne typen kombinasjons-data til analyser. Kunnskap er en handelsvare og dette vil kunne gi både individ, bedrift, organisasjon og stat viktige nye perspektiver. På godt og vondt. Det er ikke alle som ønsker en gjennomsiktighet og åpenhet.
Ny kunnskap kommer ofte ved å kombinere gammel kunnskap, for så å prøve dette ut i virkeligheten. Jeg ønsker meg en framtid der så mye som mulig data er fri og åpen slik at vi kan bruke mer tid på å løse nye problemer.
I en ideell verden ville kanskje staten gå foran med et godt eksempel, men vi må nok vente enda en stund før dette penetrerer veggene i Karl Johans gate 22.
Brukerdeltagelse, fra problem til ressurs. – Eller hvordan gjøre leseren til din beste venn.
Det er mitt inntrykk at var debattens kjerne.
På onsdag var nettdebatt oppe til diskusjon ved informedia og et knippe særdeles kompetente mennesker var samlet inn i regi av Infomedia & Fritt Ord ved Elisabeth Eide og Helle Sjøvaag.
Debatten var konstruktiv, og for meg virket det som alle var ganske enige i det meste. Det er likevel er viktig å ta debatten, da verden ikke er slik vi muligens er enige om at den bør være.
Her er notatene mine fra debatten, om noen bryr seg:
Jeg har mange tanker om hvordan dette best mulig kan implementeres, og har tidligere skrytt av hvordan db.no har gjort det. Jeg gleder meg til å komme tilbake med mer om dette temaet!
Overnatte på hospits.uib.no? – Her er det du trenger å vite!
UiB er visstnok i gang med et webhotellprosjekt for deg som trenger mer standard funksjonalitet som blog, wiki osv. Om relativt kort tid vil denne guiden kun være spennende for de sære.
Jeg trengte et webhotell til min masteroppgave, og måtte med det gjennom en prosess for å legges inn på hospits.uib.no. Det er noen enkle skritt som skal til, men de er ikke spesielt godt dokumentert. Dette dokumentet burde være nok til at din innsjekking går raskere enn min.
Hva kan du forvente av hospits.uib.no?
Et subdomene under uib.no
lagringsplass der html kan leses utenifra
php (de hadde også de innstikkene jeg trengte, imagemagic & phpGD)
mysql database
Lite eller ingen support, dette er nok en sport for de som vil lage sine egne problemer
Søke om å få plass på bs.uib.no (må være student/ansatt/ol med god grunn)
Du ber også om et domenenavn nå, fint å ha tenkt dette ut først som sist.
Logge inn med ssh/sftp
Du har fått opprettet en mappe som heter mittdomene.uib.no, den finner du under
/www/sites/mittdomene.uib.no/. Denne mappen ligger et par hakk under din vanlige bruker (min er est040), og så inn i /www/sites/…
Du logger inn med vanlig brukernavn + passord (samme som når du logger deg på en UiB-maskin), mot serveren hospits.uib.no
Huske port 22 (ssh/sftp), ikke 21 som er vanlig ftp.
Skjermbildet er av Transmit. sFTP er nesten likt som FTP. Husk port 22. Brukernavn og passord er den vanlige kombinasjonen din.
Last nå opp filene dine
Opprette database
For å opprette database må en av dere logge på med kommandoline/ssh og kjøre kommandoen /usr/bin/db – denne oppretter en database med samme navn som brukernavnet til den som er logget på og du får sette et selvvalgt passord på denne. Kommandoen kan kjøres senere for å endre passord på databasen. Hver bruker får opprette en database på denne måten. Trengs det flere databaser kan dette opprettes på forespørsel, men da blir det mindre fleksibelt mtp eventuelle passordbytter. Det er ikke smart å ha samme passord på databasen som på resten av systemet. (sitat fra min dialog med brukerstøtte)
Altså: logg på med terminalen, skrive inn /usr/bin/db, og følg instruksjonene. Ta passordproblematikken på alvor.
phpMyAdmin finner du på https://hospits.uib.no/phpMyAdmin/, jeg måtte gjette dette, du vet det nå. Brukernavn er ditt vanlige, passordet er det du satt på databasen noen skritt tidligere i guiden. (et annet enn ditt vanlige, helst.)
Dette skulle være mer enn nok til å få prosjektet ditt på lufta, men en kravstor fyr som meg forventer også å kunne koble seg til databasen fra en klient, f.eks. shift.
For å få dette til må du:
Lage en ssh-tunell mot hospits.uib.no:
Skriv inn ssh -L 8888:hospits.uib.no:3306 ditt-vanlige-brukernavn@hospits.uib.no i terminalen. Kvitter med ditt vanlige passord.
Koble til mysql-klienten med følgende info:
Brukernavn er ditt vanlige, passord det database-passordet, og databasenavnet er automatisk satt da du opprettet den, hvis det er du som opprettet databasen er det ditt brukernavn som er navnet på den.
Og vips kan du redigere databasen via et langt mer sexy GUI an hva phpMyAdmin har.
