Kategori: Media

Å twittre en tweet

Ordlystne Ingeborg spør oss:

Hva skal twitter-followere hete på norsk?

Followers bør hete hva?

Hva skal twittere-lesere hete?

Vi får noen alternativer: Følgesvenn, Disippel, Tilhenger, Kontakt, Leser, Synpatisør (sympatisør?), Interessent, Lytter, og muligheten til å foreslå egne.

Slett ikke enkelt.

Mitt bidrag til debatten

En del av oversettelsen av «follower» fra engelsk innebærer «en som kopierer andre». Det kan være viktig.
Ordet for «follower» på twitter burde muligens også kunne brukers på «de som leser RSS’n din», da struktur og funksjon kan være identisk. Vi mangler også et ord for RSS-spisere, når ordet skal beskrive forholdet mellom avsender og mottager.

«En som kopierer andre»
Når jeg leser tweets (har vi et ord for et twitter-utsagn enda?) i twitterfox, så leser jeg kopiert materiale. Når jeg leser ordlysten som RSS like så.

En implikasjon av digital representasjon er muligheten til å kopiere 100% uten at originalen forringes*.

I dette lyset kan «en som kopierer andre» være «en som kopierer andres tekst»?
Vi snakker ikke om en «hermekråke» (copycat), men en som kopierer for å lese. På samme måte som datamaskinene vi benytter i dag er basert på Von Neumann-akriktekturen, som forutsetter kopiering av data til og fra minne/prosessor for å kunne nyttegjøres seg av begge, så kopierer en leser på twitter alle de utsagn som ligger i hans/hennes krets, for å kunne lese dem. De kan leses på twitter.com, på mobil, i egen programvare, osv.

Kopiering slik jeg det er forklart over er både en forutsetning for, og kjerneverdi i digital kultur. Vi kopierer alle digitalt materiale og digitale medier hele tiden, det er bare når musikk- og platebransjen velger, at vi ender opp i retten.

Tilbake til twitter:
Et synonym for ‘kopiere’ er det litt sprekere ‘etterplapre’. Dette har en hvis verdi i twitter-sammenhengen.
Disippel, tilhenger og sympatisør er alle ord som inneholder et snev av etterap. Man følger etter, og tilpasser seg mot. Altså inneholder de noe av det jeg synes er viktig fra «en som kopierer andre». Men de inneholder også en ulik maktbalanse, der leseren posisjoneres som svakest.
Jeg mener, tror og håper, at leseren står sterkere en aldri før, i digitale medier. Med det burde vi kanskje ha et ord som likestiller avleser og mottager? -Kanskje ikke. Kanskje det holder at begge parter har muligheten til å ytre seg.

Enn så lenge ender jeg opp på «lesere», i mangel og i vente på drømme-ordet for followers på twitter.

Du finner meg forresten som @eiriks på twitter.

____
* Lev Manovich 5 prinsipp for nye medier, kopi/original og forringelse er det mange som har beskjeftiget seg med

Spot this

For en liten tid tilbake twittret “alle” om spotify. Via heldige kontakter har jeg hat spotify en liten måned, og har denne siste måneden både mye pent, og noen innvendinger til konseptet.

Norske twittrer buzzer som spotify forrige uke.

Nytt konsept, ny økonomisk modell?

Spotyfys kontorer i Stockholm

Spotifys kontorer i Stockholm, hvor de tydeligvis gjøre fine avtaler med den ellers så vriene og vrange musikkbransjen. Slett ikke langt fra motpolen i pratbuktas hjemhavn.

Spotify er et musikkavspillingsprogram ala iTunes eller winamp, forskjellen er at all musikken ikke er på din datamaskin, men i “skyen”. Musikken streames. Det er altså ikke din musikk du spiller, men all musikken som firmaet spotify har tilgang på. Dette innebærer de største distribusjonsselskapene.

Du kan høre musikk gratis og lovlig med spotify. Dette skal på sikt innebære noe reklame (lydbasert) for lytterene. Så langt er dette ikke et issue, jeg har ikke har en eneste reklame så langt. Når dette er på plass, vil vi kunne betale (pr dag eller måned) får å ikke høre reklamen. Slik representerer spotify et nytt konsept og alternativ for borgere som vil høre digital musikk uten å ta på seg ”piratbuksene”.

Økonomien her faller omtrent slik. Du betaler for bruk, per bruk, via betaltjenesten, eller ved å høre litt reklame. Dette er en modell som ikke har vært prøvd ut på musikk i stor skala, så vidt jeg kan komme på. Firmaet spotify kan (formodlig) holde balansen mellom musikkselskapenes regninger, og reklame/betaltjenesten i vater. I så fall ser vi for første gang et konsept som platebransjen stiller seg bak, som virkelig plasserer seg i feltet ”nye medier”. Jeg kan ikke gjøre annet enn å gratulere…

Spotifyklienten

Spotify er ikke så ulikt alle andre musikkavspillere.

Så til selve programmet.

Spotify klienten logger seg opp mot en konto i skyen

Spotify-klienten logger seg opp mot en konto i skyen.

Spotify (for mac) virker som et solid stykke arbeid, som ikke er helt ferdig enda. Streamingen fungerer helt ypperlig. Aldri hakking, loading/buffring er et konsept som virker helt usynlig. Langt bedre enn alt annet jeg har prøvd.

Spillelister fungerer bra, og søk er helt middels (pass på stavingen). Deling av musikk har jeg ikke testet (vil du teste med meg?), men av metodene går på å sende en URL som går til open.spotify.com/bruker/spillelsite/…

Det mangler en del ting. Norsk musikk for eksempel. Dette kommer visstnok etter som spotify brer seg, lar jeg meg fortelle. Ok. Det er også noe tynt med særere typer musikk, og kanskje verre: litt vanskelig å finne musikk. Det er for eksempel ingen ”folk som liker sånn musikk som deg liker også..” funksjon. Heller ei noen måte å knyttes opp mot venner (ala last.fm) eller matematisk likhet (list ut sanger som er matematisk like som det du hører nå), slik som… var det pandora eller musicbox som hadde det slik? Tja uansett, litt knot å finne musikk.

Jeg savner også muligheten til å scrobble til last.fm, noe som hadde økt gleden betraktelig for mitt vedkommende.

Kan du leve med å ”leie” eller kun lytte, uten å eie musikk? Er du ”alltid” i nærheten av et ok bredbånd?

–Da bør du ta en titt på spotify.com og oppdage at skyen har mye å by på.

Enrich The Digital Itch

Nick Cernis i produktivitetsbloggen putthingsoff.com foreslår å kutte ut bruken av syndikering for oppfølging av materiale på nett, han vil heller bruke e-post. Se posten ”Ditch The Digital Itch: Drop Feed Readers Today”.

Hele putthingsoff.com handler om å gjøre ting som teknologi har forsøkt å gjøre mer effektivt og trivelig litt mindre teknisk og mer handterlig for folk flest. Men å nedjustere rss til epost er virkelig å gå forlangt. Jeg er ingen rss-junike, selv om jeg har vært, men å gå for epost i stede kan ikke kalles noe annet enn en gedigen missforståelse.

Jeg skal prøve å gjøre dette kort, og sette opp argumentene hans, mot mine:

  • Å skaffe seg oversikt over sin sfære pleide å være lett, men nå er ”vår sfære” så stor, da verden blir stadig mindre.
  • Selv om vi har et utømmelig hav av informasjon vi kan drikke av, så betyr ikke det at vi må drikke som nordmenn på fest med fri bar.
  • ”Feed readers are attention-seekers, time-hoggers, virtually benefit-free, hard to promote or evangelise, and almost impossible to scale and keep up with as our subscriptions and interests grow”
  • ”What goes up, must come down”. Du blir hva du spiser, putter du for mye bakepulver i bollene, får du store vonde boller. Men det er urimelig å skylle på bakepulveret.
    • Hvorfor er mail er bedre enn rss på oppdateringer online: (3 argumenter fra tredjeparts kommentarer)

    1. “Cheers Nick. I knew about RSS and feed readers, but I’ve never really understood the advantages. What do they do better than email updates?”
    2. “I thought you said we should all have ‘one inbox to rule them all?’ I do subscribe by email, though. Honest!”
    3. “Yeah, I had a Google Reader account but I stopped checking it after a while. I dread to think how many new posts are waiting for me…”
    • Hvorfor er RSS bedre enn mail på oppdateringer online:

    1. Mindre påtrengene. Kategorisert sammen med underholdning, ikke i samme boksen som epost, som ofte er jobb/skole/familie-orientert. RSS er ofte klippet slik at vi bare trenger å lese litt for å se om elementet trenger mer av vår tid. Altså tidsbesparende å så hensyn. Her kunne jeg ha dratt det ut..
    2. ”One Inbox to Rule Them All”, ehy? – vell, om du vil, så kan du. Men er det virkelig slik DU vil ha all din digitale informasjon? –Ikke for min del i alle fall. Jeg lker også valgfriheten.
    3. Du får for mange nye elementer i din rss-leser: kvitt deg med noen. Du abonnerer vell ikke på 300 papiraviser? Det burde vell være en pekepinn. Du klarer nok noen flere blogger og nettmagasiner enn papiraviser, men likevell. PS: hold deg unna for tekstintensive rss-strømmer, som vg, dagbladet, bt, slashdot, digg.com, popurls.com osv.
  • ”news readers make the experience of reading updates worse.”
  • Uten noen videre forklaring på denne, kan jeg ikke si annet enn at jeg er uenig.
  • ”Whenever something that should be fun–like reading or sex–becomes some kind of dull duty, it’s usually a sign that you need to change something.”
  • Igjen: kutt ned på kvantitet, prioriter kvalitet.
  • ”The solution is simple: offer email updates only, and let feed reader users subscribe with the buttons in their browser’s address bar.”
  • Vell, det er en løsning på et ikke-eksisterende problem. Det eneste det fordrer er at du bygger en epost-løsning som likner på din rss. Ikke kult i mitt hode.

    • Hvorfor epost opdateringer er bedre:

    • 1. It scales naturally
    • – Tøv. Du vill ikke ha 97 nye meldinger i din rss-leser, ergo du vill ikke ha det i din epostinbox heller.
    • 2. It builds a healthier community
    • – dette er jo usikker på om det er hold i. Det er mulig epost-lesende brukere er mer trofaste, men jeg er usikker. Selv er jeg ikke slik.
  • ”The sad thing is this: news readers breed disinterest. After a short time, you don’t care very much about the actual content of the sites you’re subscribed to.”

Denne lar jeg med vilje være å svre på, men vil peke ut at Nick Cernis forsøk på å iverksette sin idé på putthingsoff.com resulterte i så mange spørsmål etter det forsvunne RSS-ikonet, at han måtte pen sette det tilbake i nettleserens URL-felt.

Illustarsjonen til Nick Cernis artikkel

Dette er illustrasjonen fra Nick Cernis artikkel. Legg merke til setp 3, der mye av kritikken er samlet.

Det trenger ikke være så komplisert.

Det trenger ikke være så koblisert. Her ser du et eksempel på en minimalistisk bruk av rss, kun nok til å holde seg oppdatert på noen få nære ting, men er på ingen måte av en slik karakter at det går ut over produktiviteten. Selv når denne blir 3 ganger så stor, så er det kun snakk om minutter for å holde seg oppdatert.

Mer gjerne aktører kan vi følge på twitter eller facebook, de fleste ihuga digitale aktører finner du slike steder.

Jeg synes jeg fortsatt har mange argumenter i forsvar for RSS’n, men lar de ligge for denne gang. Dette burde være nok for denne gang.

Kan vi med det konkludere i at epost ikke kan erstatte RSS?

Rocky på BAF

Bergen animasjon festival er i full gang, og i går kveld gikk Martin Kellermans Rocky TV-serien på Kino.

Serien består så langt av 13 episoder på ca 2 minutter hver. Dette skal etter sigende både vises på STV og NRK denne høsten. På nrkbeta kan du se en forsmak på den norske versjonen. (se også nederst i denne posten)

Dubbing

BAF viste Rocky på svensk. I Norge blir blir den dubbet. Dette er en av de få tingene nrkbeta har fått kommentarer på. Selv er jeg enig i at det svenske språket gir denne serien noe som forsvinner i dubben, men kan lett forstå at NRK likevell dubber. Killermans gate-språk er sterkt som piri-piri, og lar ikke frekk slang og ny-ord sensureres fordi det ikke treffer et allment publikum. NRKs versjon (etter det lille som finnes på nett) vil nok være mindre krevende, for jeg var ikke HELT sikker på alle ord og vendinger som kom ut av dyra fra Stockholms undergrunn.

Men for all del, hadde dette vært noe å stemme over, så hadde jeg gått for svensk.

Det store spørsmålet er ikke på hvilket språk Rocky vises, men hvor i sendeflaten NRK har tro på at dette passer inn?

Animasjon

Animasjonen er gjort av A-film, som også gjordet Terkel i Knipe. Det er ikke umulig å se en hvis likhet i visuell stil, selv om Rocky er noe mer rufsete i kantene. Selv synes jeg det visuelle er helt ok, selv om det kan argumenteres for at det ser litt «glatt» ut til å være Rocky vi kjenner fra serierutene.

Alt i alt: Rocky rocker også i bevegelige bilder, og det er bare å håpe at det kommer mer mer mer, og kanskje helst også en helaftens?

PS: slenger med videoene av de to første episodene på norsk, som ligger ute på nrk p3tv & nrkbeta.

Episode 1:

Episode 2:

Ringetoner slik det alltid burde ha vært.

Ringetoner, bakgrunnsbilder, animasjoner og minispill er ”big business”. Hvorfor det er slik er en diskusjon for en annen gang, men det finnes alternativer for deg som ønsker en personlig klang i mobilen, uten å blakke deg på glansmagasinenes pornofiserte annonsesider.

Det koster ofte det samme som en sang i iTunes som å kjøpe 30 sekunder av samme sang som ringetone. Det er dog ingen grunn til at du skal finne deg i dette, det finnes gode tjenester for å gjøre prosessen fra ”åh! Den MÅ jeg ha på mobilen” til dine favoritt-toner triller ut av ditt bærbare vidunder til en lek.

Gratis.

Bilde av audikos 3 skritts prosess.

1 finn lyd fra hvor-som-helst, 2 klipp til ca 30 sekunder, 3 last ned din låt.

Lekende lett

Kanskje har du allerede musikken du ønsker på mp3, kanskje finner du den på nett, eller så finnes det vell noe på youtube.com som kan brukes? audiko.net ta alle disse alternativene som startpunkt i sin superenkle prosess.

Lydredigering, er ikke det for profesjonelle?

Klart det er, men å påstå at DU ikke kan klippe til 30 sekunder fra en mp3-fil er intet mindre enn en fornærmelse. Alle kan slå to pinner sammen, få kan spille trommer.

Det mørkeblå feltet viser hvilke sekunder som skal brukes. Velg om du skal fade inn og/eller ut. Du kan dra det aktuelle området dit i sangen du vil ha det, og hører på utsnittet til enhver tid. Veldig veldig lett.

De fleste spiller mp3, gjør de ikke?

Mobiletelefoner i dag kan stort sett spille mp3-filer, det er vell slik det burde være? Noen, som iPhoner spiller .m4r-filer. Ja, det er sløvt, men heldigvis ikke særlig komplisert. Audiko.net gjør dette veldig lett, det er faktisk så lett at ved å klikke på lenken for iphone åpnes filen i ”ringetoner” i iTunes, og ved neste synkoronisering er ringetonene på telefonen din. Med andre telefoner må du nok overføre mp3-filen med blåtann eller liknende, men dette vet du sikker allerede hvordan du gjør med din telefon.
Om du skulle finne på å ha en ”gammel” telefon, så kan de tydligvis spille .amr-filer. Dette er i følge audiko.net, selv har jeg ikke hørt om .amr-filer, men pytt.

Etter å ha klippet kan du fylle inn navn på sang & artist, og laste ned i valgfritt format.

Så nå kan du selv få just så sære og rare ringelyder som du selv vil, jeg kan ikke se for meg at noen er like rar og sær som deg!

(her er «min sang», fra filmen Min Nabo Totoro av Hayao Miyazaki)

by audiko.net — ringtones.