Typografi I

Jeg har ikke begynt å jobbe enda, så jeg har en del fritid. Jeg prøver å «lære ting», dvs lese/jobbe litt med trivelige ting på kveldstid når det ikke er varme i sola. Det ene jeg gjør er å lese boken «Forstå typografi –for bedre trykksaker og presentasjoner» av John Erik Johansen, dataforlaget a/s 1991. Den er gammel og tungvinn, men det er en del gode poenger og fine ting å vite/lære.

Teksten under er notater fra første lesesesjon:

Typografi er å sette opp tekst, bilder og illustrasjoner på en slik måte at det utgjør en komposisjon, er interessant og lettlest, og kan mangfoldiggjøres gjennom moderne metoder.

Kineserne brukte treplater hvor hver enkelt side var skåret ut. Kristne munker skreiv bibelen av for hand.
Gullsmeden Johan Genzfleisch zum Gutenberg i Tyskland fant i årene 1440-50 opp teknikken med løse trykkbokstaver støpt i en legering av bl.a. bly. Dette åpnet for gjenbruk av bokstavene, og var raskere, billigere og lettere. Blysetting (den gang) og typografi generelt har vært sett på som et vanskelig handverk som krever både kunnskap og trening.

Typografi handler om kommunikasjon. Kontakt er et viktig stikkord. Vi mennesker er overfladiske mennesker, og et godt førsteinntrykk og en trivelig opplevelse av en trykksak/web/tekst er viktig. Bevist og/eller underbevist.

Proporsjoner
Kontrast er viktig. For at det skal være noe vits må forskjellen være tydelig. For eksempel 1:3 eller 1:4.
For å skape harmoni mellom størrelser kan vi benytte det gylne snitt. Det gylne snitt er en konkret verdi i geometrien som angir forholdet mellom to harmoniske verdier.

Likningen ser slik ut:
a/b = b/a+b = (√5-1)/2 ≈ 0,618

Fibonacci sekvensen – tilnærming til det gylne snitt
Man nærmer seg normalt det gylne snitt gjennom tallrekken kjent som Fibonacci sekvensen. (tenk danvichi code) 1, 2, 3, 5, 8, 13, 21, 34 etc. Hvert tall i rekken er summen av de to tallene før det. (1+2=3, 2+3=5, 3+5=8 osv)
Følgene tallrekke vildermed nærme seg det gylne snitt: 1:2, 2:3, 3:5, 5:8, 8:13, 13:21 osv.
Neste trinn i tallrekken kan beregnes ved å gange med ca 1,618
To harmoniske skriftgrader til 12pt vil da være:

0,618 x 12 = 7,42 (avrundes til 8pt)
1,618 x 12 = 19,24 (avrundes til 20pt)

Store bokstaver (caps) kalles også majuskler (av latin major = større, eller større av to) eller versaler, eller kun all caps.
Små bokstaver kalles også minuskler (av latin minor = mindre, eller mindre av to)

All caps er vriene å lese fordi de ikke inneholder mange detaljer. Vi leser ord som blokker av tekst og detaljene ut over x-høyden gjør det lettere å lese. EFEE er nesten umulig å lese. Se ordet TONEEFEKT (toneefekt), vanskelig å lese. :) flere av de gamle eplereklamene gjorde denne feilen.

12pt er generelt sett mest lesbar.

For at ikke trykksaken skal virke rotete, bør du helst ikke bruke mer en tre skriftgrader (8, 12 og 20pt f.eks.).
Små barn og eldre mennesker trenger større bokstaver. Tilpass alltid ditt produkt etter brukermassen.

Advare eller lokke?

Frodekommode kunne rapportere om den kristene organisasjonen CAPalert.com som anmelder filmer etter egen verdier, hvor nesten ingen filmer får grønt lys.

Jeg sjekket siden og klikket på en av de øverste lenkene:
HOUSE OF WAX (R [R]): CAP Movie Ministry Entertainment Media Analysis Report MAR25039

Det gav meg følelsen av at de prøvde å lure meg til å se denne nye skrekkfilmen fra hollywoodkverna, sjekk ut dette:

«This film is rated R for horror violence, some sexual content and language. Indeed. Maybe use ‘gore’ instead of or in addition to ‘horror’ in ‘horror violence’, [Prov. 3:31-32] take away the ‘some’ from ‘some sexual content’ [Mark 7:21 – 23] and add ‘filthy’ to ‘language’ [Col. 3:8] and you will begin to get a picture of this picture.
«

Hurra! Hva mer kan man be om? En sixpack og pottis? -Ja takk!

VG reklame

Nå har det gått for langt! VG (den avisen flest leser i Norge, men som færrest tror på), har solgt den siste biten av sjel til H&M. Nå er vg.no faktisk blitt en del av reklameplakaten «POOLSIDE» fra H&M. Jeg håper dette er en feil (noen bør sparkes, og jeg bør ansettes), og ikke skjer igjen. Nå tror jeg vg-nett skylder sjel til noen, og kommer, ja, til å måtte brenne.

Se de latterlige bildene: (store .jpg bilder)
i MSIE og litt lenger ned på siden
i Opera
Firefox

IE for mac klarte ikke å rendre vg.no, opera sleit, men fikk det til (med en sinnsykt stygg header) og FF fikk det til med et nødskrik. Etter et par min på siden krasja FF. FF er generelt ikke noe glad i vg.no, men dog alikevell. Opera lastet siden, men det er vanskelig å skrolle nedover, siden må rendres på nytt for hver forflyttning, noe som tar skrekkelig langt tid med en vanlig liten adsl.

Dette er for dårlig. Skal vi virkelig måtte betale med irritasjon for å lese vg? Jeg får ikke mer lyst til å kjøpe papirutgaven av dette. Skjerpings!