Jeg hører mye på radio, på tross av at jeg ikke eier noen tradisjonell radio. Dette handler verken om prinsipp eller økonomi, det er bare ikke praktisk. Der er kildene mine som gjøre det attraktivt å høre radio på en datamaskin:Nrk.no baserer seg på at du må bruke nettleseren som avspiller. Dette er greit når du skal teste om det er lyd på en maskin, eller om du bare hører på radio en sjelden gang. Men hele konseptet med å bruke nettleseren som avspiller er en uting.Høyskolen i Østfold har en fin liten sak som gir deg lydstrømmene fra NRK som .m3u. På denne siden finner du også instruksjoner om hvordan bruke disse .m3u-filene under Windows, MacOS og Linux..m3u filer er «lenker» eller «snarveier» som peker til hvor mediaspilleren din skal hente lyden fra. Disse filene åpnes automatisk i iTunes på Mac, noe som gjør hverdagen enkel for oss Mac-folk. Under Windows kan du bruke avspillere som winamp hvor .m3u filene også fungere utmerket. Sjansen for at din nåværende mediaavspiller kan spille av .m3u-filer er stor.Mac1.no har en guide til radio via iTunes. I denne artikkelen henvises det til en .zip-fil som inneholder en drøss .m3u-filer. Blant flere finnes alle NRK sine kanaler i lydkvalitet 24, 56 og 128 kbit/s (kbit/s viser til kvaliteten. Høyere tall = bedre kvalitet → krever større båndbredde). Pakken inneholder også en del andre mer eller mindre attraktive kanaler.Du trenger selvsagt ikke Mac eller iTunes for å benytte deg av disse filene, de kan som nevnt over spilles av på alle plattformer.En oversikt over div radiostasjoner med URL din finner du her.Svein (god kamerat og teknisk redaktør i studentradioen) vill helt sikkert like at jeg promoterer studentradioen.uib.no her :)Hvis du skulle få lyst til å høre mer gratis lyd på din datamaskin, så kan du sjekke ut steder som uhort.no og nrk.no/urørt. Det finne utallige andre kilder til gratis, lovlig mediainnhold til din PC/Mac, det er bare litt oversiktlig å finne fram til de gode stedene hvor media er samlet. Husk at google er din beste venn.
Kategori: Media
Film for deg med dårlig tid.
Vi lever i en travel verden, og har ikke alltid tid til å gjøre det vi har mest lyst til. Som å se en helaftens spillefilm hver dag. Det finnes en løsning! Se kjente spillefilmer i kortversjon. 30 sekunders lange filmer, virkelig noe for MTVgenerasjonen. Du må finne deg i at nyversjonene er spillt inn med kaniner som skuespillere, men du får med deg hovedtrekkene i filmene, på rekordtid! Se filmene her :)Fant denne supre siden via K sin webby.
De ti språkvettreglene
På juleferie hjemme i Risør gjorde jeg et raid i bokhyllene i min mors bedrift. Jeg jaktet etter bøker som kunne være av interesse med tanke på neste semesters fag. Jeg vet vi skal ha litt om tekst til web, og fant noen bøker som så ok ut. På baksiden av en av dem stod en liste jeg liker, De ti språkvettreglene.
- Det er ingen skam å sette punktum
En leservennlig periode har sjeldent mer enn 22-25 ord. - har du flere ting på hjertet, så si en ting av gangen
Prøv ikke å si to ting samtidig. Server momentene porsjonsvis, og avslutt gjerne setningen før du begynner på en ny. - Vær høflig mot leseren
Tenk på leseren når du skriver, og velg ord du vet han forstår. Må du bruke et vanskelig ord, skal du huske at det ikke er forbudt å å forklare seg. - Bli ikke smittet av substantivsjuken
Skriv ikke: Kari foretar innhøsting av epler – når du kan skrive: Kari høster (inn) epler. - Vær gjerne høyrevridd når du skriver.
Sørg for at (hoved)verbet kommer langt til venstre i setningen, og spre resten av setningsinnholdet ut til høyre. - Du skal ikke pynte deg med ord.
Motstå fristelsen å bruke sjeldne fremmedord, moteord eller vitenskaplig klingende ”påfugl-ord”. - Vær ikke redd for den konkrete uttrykksmåten
Mener du en spade, så skriv spade – ikke arbeidsredskap. - Sløs ikke med ord og bokstaver
En kort uttrykksmåte er i reglen bedre enn en lang. Skriv ikke: Idrettslaget er en trivselsfremmende faktor i relasjon til lokalmiljøet – når du like gjerne kan skrive: Idrettslaget skaper trivsel i bygda. - Vær ikke redd for det personlige tonefallet
Personord som du, de, dere, jeg, vi er tillat i skrift også. - Bruk ørekontrollen
Venn deg til å lese høyt for deg selv det du har skrevet, det kan hjelpe deg til å sile bort de mest papirknitrende uttrykkene.
En morsomhet er kanskje at bruk av store bokstaver (caps lock) er en u-ting på nett, men fordi dette er et slags sitat vil jeg beholde det slik. En annen er at dette språket, dog beskrevet i en akademisk bok, ikke ville falle i smak ved universitetet. I det språket som brukes ved UiB (og sikkert andre læresteder) brytes støtt reglene 3, 4, 6, 7, og ved et ekstra kritisk blikk kanskje 8 og 9. Litt av en hverdag!
Reglene er hentet fra «Journalistspråket» av Finn-Eirik Vinje m/flere.
Denne posten trodde jeg at jeg hadde postet, men det viste seg at den lå på en gammel «hjemmeside» et helt annet sted. Hentet den hit da jeg leste dette.
What the Flock!
Jeg har nå brukt nettleseren Flock en kortere periode. Men trenger vi enda en nettleser? Og de av oss som allerede har funnet en nettleser vi liker, hvorfor skal vi bytte den ut? Ved første øyekast er Flock pen å se på, og ved bruk, rask. Det er viktig å gjøre et godt førsteinntrykk. De første dagene var dette egentlig det jeg fikk ut av det. Men så skulle jeg vise Kristin hva jeg holdt på med. Dette innebar at jeg satt meg ned å fant ut litt mer om hvordan Flock funker og hva vi kan gjøre med den. Først noen bilder:
Knappene øverst likner ikonene som alle andre nettlesere også har. De er vanskelig å komme rundt, men i Flocks tilfelle er virkeligheten litt annerledes en forventet. Den store stjernen til venstre for adressefeltet er «legg til i mine favoritter»-knappen. Ved å trykke på denne legge du til siden du er på til dine favoritter, og i Flocks tilfelle er dette del.icio.us -favoritter. 
Her er stjerneknappen i bruk. Lenkene dine kan selvsagt deles med resten sv verden. Her er mine. Dette kan godt kalles sosialt. Med del.icio.us kan du lage en «les hva jeg leser»-lenke fra din webside. Minus med dette er at jeg ikke kan få «tagging» til å virke. Jeg skriver inn tagger i skjemaet avbildet over, men får ingen tagger med til min del.icio.us-konto. Enten gjør jeg noe galt, eller så er dette en barnesykdom.Knappen med 3 stjerner leder deg til «favorites manager» hvor du også kan spare på lenkene dine lokalt, abonnere på RSS og administrere/gruppere/herje med lenkene dine.»Din webside» er et viktig stikkord og en fin overgang til neste tema: blog. Knappen med en fjærpenn på er en «blog this»-pop up-knapp som åpner et skjema som du kan fylle ut og poste til din blog. Dette krever selvsagt at du legger til info om url/bruker/passord i «options» (ca). Dette er også et skritt mot en sosial web. Her bør det lenkes til web2.0. At webben var ment å være toveiskommunikasjon er enda ikke en realitet, men dette er et eksempel på hvordan det stadig bli enklere å dytte inn innhold på webben. Blog Topbar (avbildet i gruppen av bilder over) gjør at du kan dra elementer rett over i Flocks blog-skrive-løsning. Dette har jeg ikke brukt enda, men kun testet ved å lage «drafts» til min wordpressblog. Et tydelig problem her er at kategoriene jeg har i wp ikke samkjøres med «stikkordene» i Flock. Disse stikkordene misstenker jeg at kun funker mot technorati. Dette gjør at jeg likevel må innom bloggen min sitt kontrollpanel. Skuff.Flickr Photos topbar (også avbildet over) virker låvene. Selv er jeg ingen Flickrbruker. Jeg liker ikke måten Flickr behandler bildene på, men nok om det. Ved å legg til FlickrTopBar på blogg-skrive-løsningen så kan du dra bilder fra Flickr rett inn i blogginnlegget ditt, resize bildene og herje på. Dette er helt klart både stilig og nyttig. Et stort minus går på manglende kontroll over bildene. Kristin (som er flittig Flickrbruker) var ikke fornøyd med dette og sa hun ønsket å se kildekoden på html’n, noe jeg lett kan forstå.
Flock bruker yahoo sin søkemotor i sitt søkefelt øverst i høyre hjørne. Søkefeltet er vi godt vant til, men FF (som er min defoult nettleser) bruker google, og google er det lett å bli glad i. Dette har ikke egentlig vært noe problem. Yahoo har gitt gode søketreff de gangene jeg har brukt den, og jeg skal ikke være så kip. Men.. google hadde vært å foretrekke.Shelf er et verktøy for å «mellomlagre» materiale. Du kan dra bilder/tekst/lenker over i «hyllen» (the shelf) og slik samle opp materiale du seinere vil se nærmere på, blogge, kommentere ol. Dette er jeg litt usikker på om jeg kommer til å bruke stort. For det første er «hyllen» et eget vindu som tar stor plass. Det vil også være ganske unyttig store deler av tiden og dermed oftest være i veien. Tidligere har jeg gjort omtrent nøyaktig det samme ved å dra bilder/lenker over på desktoppen min, men ok, nå finnes det som en innebygd løsning i en nettleser. Kanskje dette har potensial, men plassering/organisering må justeres noe før jeg kommer til å hive meg på dette.Konklusjon?Nei, ikke enda. Ikke før det kommer en «ferdig» versjon av programmet. Jeg antar at utviklerne bak Flock bruker denne testversjonen for å få tilbakemeldinger på ting som ikke er helt ferdig enda. Dette kan jeg lett tilgi open source utvikling. M$ gjør dette hele tiden, men de tar penger for det. Det gjør ikke Flock.Men noe kan jeg si. Jeg bruker Flock mer en jeg bruker Firefox på Mac for tiden. På UiB sitter jeg fortsatt med mozilla 1.7, og klør i fingrene etter å installere, men dessverre er dette ikke mulig. 
At reklamekampanjen til Flock noen gang kommer til å likne på Firefoxs sin ville overraske meg, men at du vil finne en eller annen knapp som den du ser her.. det er låv å håpe.
Blogging om blogging
Forhatt og elsket. Missforstått og missbrukt. Alle mener noe om det, alle deltar. Jeg «lærte å blogge» av Jill Walker, som underviser i humanistisk informatikk ved HF UiB. Gjennom faget hennes ble vi vist denne flash’n, EPIC 2014.Dette synes jeg er veldig spennende saker, som jeg også har nevnt tidligere.Frodekommode uttalte 18 oktober «Det verste jeg vet er bloggere som skriver om blogging« SorryMac, jeg (også) har en post å poste om dette.Også jeg kjenner jeg begynner å bli ganske «mett» av hvordan fenomenet blir omtalt, særlig i riksmedia (bloggene til de store avisene er skandaløst overlesset av kommentarer som burde vært moderert, men her er tydeligvis demokrati for alle penga), men også i «den norske bloggosfæren» (jeg lærer stadig nye ord..). Poster som «det går treig med blogginga for tiden» er ikke poster jeg får lyst til å lese. Med dette sier jeg også at jeg ikka hadde lest min egen post her, men vi er alle selvopptatte jævler, er vi ikke?Det dukker dog opp spennende poster som omhandler fenomenet. Jeg tenker på poster som dette og på flere poster fra denne spennende bloggen.Makt og blogging er Vampus opptatt av, og oppfordrer her til å «stjele for å understreke» et viktig poeng. For å på denne måten spre tanker/saker som flere har funnet viktig.Så om EPIC 2014 noen gang kommer til å likne på sannheten, har jeg ikke lyst til å spekulere i, men at bloggen som kommunikasjonskanal kommer til å bli viktig, både for større selskap og for forbrukere (som raymond.blogg snakker om) har jeg stor tro på. Men kom ikke her å si at det er bloggen i seg selv som er svaret, men heller at det er et redskap for det det hele handler om: kommunikasjon.