Overskriften her er et tyveri fra Redaktør i BA, Olav Bergos BA-blogg. Bergo er tvunget til å ta stilling til et tame som allerede er godt diskutert i bloggosfæren; hvor mye av syndikert (eller motsatt, registrert av søkemotors robot) materiale er det ok at andre aktører en opphavsmannen publiserer?
Det er naturligvis google news det er snakk om. I Norsk versjon. Jeg antar at debatten har gått siden det norske nyhetsaggregatet ble åpnet, men jeg lot meg sjarmere av lille BAs fargerike formuleringer om saken. Det skal nevnes at BA ikke står på listen over nettsteder news.google.no henter stoff fra.
Klart jeg forstår Bergos tanker om at BAs stoff skal publiseres utenfor BAs domene, men som også bloggosfæren har diskutert; en fornuftig kildehenvisning og moderate biter stoff, kan være nettopp det som skal til for å øke nettstedets trafikk.
Norsk presse kom i denne saken noe seint inn. I april i år, da sonitus ble åpnet startet diskusjonen for alvor. Sonitus henter stoffet selv, mens det er brukerne selv om pinger f.eks. bloggrevyen og bloggarkivet. Det er med andre ord noen som aktivt henter, i motsetning til at du sender informasjonen. Dette skreiv jeg om under overskriften «Hvem eier feed’n din?«.
Det er her Bergo formulerer seg så søtt. Kanskje tar han for hardt i, det får virkelig google til å se verre ut enn hva de virkelig er i denne saken, men likevell:
Google News bygger på tyveri av tekst og bilder. […] Mediebedriftenes Landsforening, der jeg var leder i mange år, skrev torsdag en høflig epost til Google News og klaget over tyveriet. Men en høflig epost gjør ikke noe inntrykk på en geniforklart, cool, global røver, en webbens Sabeltann.
Dilemmaet for oss medier er at nettbrukere trenger en søkemotor for å finne frem på webben. Derfor er det både en lykke og en ulykke å bli frastjålet nyheter. Men det er også både en lykke og en ulykke ikke å bli frastjålet det vi avisredaksjoner bruker tid og penger på å finne frem for deg. Derfor har vi medier tvende sinn om tyven, noe Google utnytter mesterlig.
Om dette er grusom og nådeløs piratvirksomhet, som bør resultere i Page & Brins plankegang og havhopping er jeg usikker på. Det er heller mulig at dette representerer en ny måte å lese aviser på. Nettaviser koster (stort sett) ikke penger pr i dag, og denne nye personaliserte avisen er rett og slett et bedre tilbud en hva enkeltavisene representerer aleine. Er det snakk om å samle lenker (med informerende undertekst aka ingress) for å skape et godt tilbud til sine brukere, eller å stjele medieinnhold fra hardarbeidene journalister for egen vinning?
I diskusjonen under Bergos bloggpost (heter det noe så simpelt som en bloggpost når en redaktør blogger i avisen sin?) pekes det ut et særlig spennende poeng.
Når artikler fra mange ulike aviser samles på et sted, så blir det veldig synlig at de store avisene skriver omtrent det samme, at alt for få av nyhetene faktisk er noen nyhet, og at â€copy ’n paste-journalistikk†er langt mer utbredt enn hva ansvarlige ansvarlige redaktører bør tillate.
Nå begynner media å bli så gjennomsiktig, at syndikert, uredigert svada pumpet ut fra de flinke pressebyråene bør lukes ut av vår nyhetsverdag. Med googles nyheter kan jeg luke ut en del selv. I tillegg kan jeg legge inn mine egne søkeord, som sørger for at jeg får med meg nyheter som inneholder ting jeg vil lese om. Nå har jeg både lokalavis, utenriks og ukeblad i samme nettavisen, om jeg vil. Er det noen norske nettaviser som lar deg tilpasse innholdet enda? Er ikke det på tide?
