Gjennom NRKbeta representeres NRK som en ung sprek stemme i det teknologisk orienterte medie-Norge. Med bloggens makt publiseres tanker, ideer og eksperimentering til folket. De skaper rett og slett et lite vindu inn på Marinlyst, for deg og meg til å se inn i.
Hva er â€bloggens maktâ€?
Blogger skrives enten av enkeltpersoner, eller av grupper, -som på NRKbeta. Enkelpersoner er tradisjonelt svake i mediebildet, og får makten sin gjennom kamera/mikrofon eller gjennom heldig omtale fra journalister i tekstform.
– Publisering. Gjennom en blogg kan individet få en stemme, og i den grad det ligger en troverdighet rundt bloggen/personen/saken, vil bloggen potensielt ikke bare gi skribenten makten til å fortelle sin side av en sak, men også til å la den siden bli lest og forstått av et felleskap. Et lite stykke offentlig rom.
Hva når enkeltpersoner fra store institusjoner bruker denne typen makt â€mot†mediene?
Saken jeg vil fram til er Eirik Solheims (NRKbeta) svarartikkel til Tore Nesets â€Vil ikke selge på iTunes†(itavisen).
Jeg synes Solheim understreker poenget godt i siste avsnitt av artikkelen, der han oppsummerer sine kritiske punkter mot Nesets artikkel (feil, mangler, tabloide forvrenginger av saken), for så å peke på et relativt nytt maktmiddel i nye medier; kommentarboksen.
â€Kommentarfeltet er åpent. Og denne gangen spesielt åpent for Tore Neset.â€
NRKbetas trofaste lesere peprer ned boksen, i god stil, med sympati for Solheim/saken/NRK. Hvem vet.
Etter 37 kommentarer om hvor kul NRKbeta er, og hvor lite stilig itavisen er, tar endelig Tore Neset himself ordet:
“Tore Neset | 22. februar 2008 kl. 08.30
Å henge en hel avis (for ikke å snakke om om en redaktør) for et par unøyaktigheter er vel litt voldsomt. Uansett er artikkelen er nå oppdatert med følgende “haleâ€: “I en tidligere utgave av denne artikkelen kunne det se ut som om NRK overhodet ikke er representert på iTunes. Det er selvsagt ikke tilfelle. NRK er til stede med utallige podcasts (opptak av sine radioprogrammer). Det er heller ikke riktig at Miro er den eneste torrent-klienten som kan brukes for å laste ned NRKs TV-programmer, slik det innledningsvis sto.â€
Tore Nesetâ€
Saken på itavisen er oppdatert. Det som nå gjenstår i itavisens artikkel er det faktum at BBC legger ut mer på nett, og at NRK ikke vil kan ta seg betalt for denne typen tjenester.
Men så det store spørsmålet: Er det fordi NRKbeta…
- har mange lesere (mange gir et større press),
- representerer en tung aktør (itavisen har nok en hvis respekt for NRK, som oss andre?),
- Solheims har et godt ethos (profilert blogger med mange kloke ord over lengre tid)
- rett og slett gode argumenter i form av bulletpoints,
som gjorde at saken som rettet negativ omtale av NRK ble omgjort til nøytral opplysning/beklagelse hos itavisen?
Er â€bloggens makt†like sterk hos alle? Helt sikkert ikke. Men er vi komet dit hvor enkeltpersoner kan oppnå det samme som Solheim gjør her? Ville dette kunne ha vært oppnådd om det ikke var Solheim, men Jan Johansen (den nye gjennomsnittsnordmannen) som skreiv sin versjon på janjohansen.noe? I så måte ville Jan håpe på at gode argumenter alene er godt nok.
.. hvis dette, mot formodning, stemmer, så har bloggen som fenomen oppnådd mer enn hva mange andre medierte kommunikasjonsformer for enkeltpersoner har oppnådd: makten til å bøye tradisjonelle institusjonaliserte medier. Det ville rett og slett vært litt oppsiktsvekkende.
NÃ¥ er ogsÃ¥ NRKbetas artikkel oppdatert. Og Solheim er, og jeg er i aller høyeste gard enig, fornøyd med at en «tradisjonell publikasjon» som itavisen retter opp feil i egne artikler.
«Dette er veldig bra. Alt for mange tradisjonelle publikasjoner holder pÃ¥ arrogansen og nekter Ã¥ rette opp feil i artikler.
NÃ¥r det gjelder diskusjonen under artikkelen her har Tore Neset ogsÃ¥ vært inne og kommentert. Bra det ogsÃ¥. »
– fra Solheims opdatering.
Veldig bra innlegg. Og viktige spørsmÃ¥l. Lurer pÃ¥ om jeg mÃ¥ skrive en liten oppfølging pÃ¥ bakgrunn av dette innlegget…
Takker for det Eirik.
Jeg ser ogsÃ¥ at diskusjonen i kommentarfeltet hos NRKbeta begynner Ã¥ ta en form jeg virkelig liker. Med Neset godt med i debatten. Jeg er egentlig en «fan» av Neset, ikke pga avisen hans, men som ordstyrer bl.a. gjennom first thuesday og amnesty (begge gangene i bergen).
Det Neset gÃ¥r i bresjen for, demokratisering av «tradisjonelle» medier gjennom Ã¥ Ã¥pne for en fri debatt, er et prisverdig initiativ. Det er ikke vanskelig Ã¥ finne eksempler pÃ¥ redaktører som er skeptiske til Ã¥ le allmennheten sleppe til. At ITavisen «tar støyten» i en tilvenningsfase koster ITavisen mye (troverdighet, seriøsitet, tyngde), men Ã¥pner for en kommunikasjon ogsÃ¥ opp mot mediene, som skaper et fellesskap, et samhold mellom pressen og allmennheten.
Det er ingen grunn til Ã¥ la pressen være vaktbikkje alene, gjennom fri ytring vil kanskje ogsÃ¥ pressen kunne dra nytte av «crowd-sourcing». 1000-tipset og «MMS-samfunnspornografi-til-VG-tjenester» bygger kanskje pÃ¥ denne ideen, men gjennomføres ikke slik.
Jeg håper det kommer fram her at jeg ikke er i den tro at tradisjonell institusjonaliserte medier kommer til å bli svakere, tvert i mot. Men at jeg har et håp om at ytringer fra enkeltindivider på eget initiativ vil kunne styrke både innhold, troverdighet og betydning gjennom å nettopp få ytre seg (relativt) fritt, i en slags digital offentlig sfære.
Dette er et tema som har vært diskutert en del innen de kretser jeg forholder meg i Bergen, og jeg skal ikke legge skjul på at det ofte er en hvis venstrevridning i det hele, men fortsatt er det mye positivt som kan rulles ut i større skala. (se voxpublica.no)
Det er det jeg mener Neset tar støyten for i kommentarfeltene på itavisen, oppdragelsesfasen. På sikt håper jeg at konvensjoner om en hvis selv-sensurering og måtehold vil etableres (det er kanskje også Nesets tro?).
Man fÃ¥r jo hÃ¥pe pÃ¥ en oppdragelsesfase, som du skriver i kommentar nr.2, men jeg er litt tvilende til det. Se pÃ¥ forskjellen pÃ¥ kommentarene i ITavisen vs NRK Beta, for eksempel. Jeg tror det er svært, svært vanskelig for ITavisen Ã¥ heve nivÃ¥et pÃ¥ kommentarene. Man høster som man sÃ¥r. Vil man ha saklige kommentarer mÃ¥ man legge premissene slik fra starten av. Nettstedet blir et samfunn. Den samme personen som skriver en rølpete kommentar i ITavisen («fordi det er sÃ¥nn itavisen er») vil kanskje skrive en kommentar med mye mer substans i NRK Beta og sjekke for sprÃ¥kfeil før han publiserer, fordi han vil forsøke Ã¥ passe inn i det miljøet.
Når det gjelder brukermedvirkning ellers, er det jo et umodent marked og foreløpig mye som er uavklart.
Et par problemområder:
-Det er stort sprik blant redaktører i synspunkter på redaktøransvar/moderering.
-Hvordan forholde seg til at noen pÃ¥peker feil. Skal man rett og slett rette opp artikkelen? Da blir kanskje plutselig de første kommentarene stÃ¥ende i et litt underlig lys for nye lesere, eller kanskje enda verre – hele debatten mister bakgrunnen for det den var bygd pÃ¥.
-Lesere som er anonyme vs fast alias vs fulle navn. Sakligheten er gjerne større i Facebook-grupper hvor samtlige ser både navn og bilde av deg og kan få opp liste med alle vennene dine. Har du et fast alias du skriver hundrevis av innlegg under har du mye av den samme effekten. Må du bruke navnet ditt blir det du har skrevet liggende søkbart fra Google for all fremtid.
Mange interessante diskusjoner Ã¥ se frem til…
Her har du mange gode poeng Bjørn,
slik jeg tolker hovedpoenget sier du at nettstedet der brukermedvirkning er tillatt vil farge kommentarene i stor grad. Dette synes jeg høres rimelig sannsynlig ut.
En implikasjon av dette er at det er mulig Ã¥ «designe seg fra til» en modell som ikke bare oppfordrer til kommentarer, men ogsÃ¥ til gode konstruktive debatter. Ved UiB (jeg er student) har det eksempelvis uteksaminert flere masterstudenter som har pÃ¥vist sammenheng mellom grensesnitt/informasjonsorganisering og retorisk vekt i argumenter i nett-debatter. Studentene har da selv utviklet løsninger etter ulike modeller (e.g. Arne Ness sin pro-et-contra).
/* videre bruker jeg itavisen som eksempel, men hvilket som helst fora bør kunne brukes */
Videre snakker du om funksjonalitet som ligger på utvikler-teamet hos nettavisen sitt bord.
Innlegg som har bitt «flagget» som upassende/feilaktige ol kan markeres som «SLETTET AV ITAVISEN.NO, dato», eller «MODIFISERT AV ITAVISEN.NO, dato, Ã¥rsak» men fortsatt stÃ¥ pÃ¥ sin plass i kronologien. Slik kan logiske brister oppklares i en debatt, slik at debatten ikke dør pga vandalisme.
Dette angÃ¥r da bÃ¥de redaktøransvaret (e.g «itavisen redigerer ikke innlegg med mindre.. [Ã¥rsaker som itavisen ikke vil assosieres med]) der itavisen ønsker Ã¥ la folk debattere, eller i en strengere versjon der ALT skal gjennom sensuren hos itavisen, noe jeg ikke ser for meg kan fungere i en debatt, da dette tar tid, kronologi og argumentene ut av sin setting.
Ang. anonymitet er det flere modeller (er det dagbladet som krever fullt navn, men kun nick som vises til offentligheten, slik at db kan gå etter i sømmene ved alvorlige overtramp?), men mange ulike aspekter. Men;
Er det slik at vi skal ha rett til å opptre anonymt i nett-debatter/kommentarfelt?
I s̴ m̴te, hvilken garanti gir det til de andre deltagerne? Рat svake grupper kan si sin mening uten ̴ bli skutt?
– kanskje. Men det ville i sÃ¥ mÃ¥te holde Ã¥ oppgi til itavisen, (noen bør ha overordnet ansvar?). Min mening er at kommenterer skrevet med fullt navn har en større troverdighet enn en skrevet av «anonym». I en Ã¥pen offentlig debatt bør holdningen vært at alle skal fÃ¥ sin sin mening med fullt navn, uansett hvor teit den er. Samfunnet bør kunne holde seg pÃ¥ matta, og ikke angripe personen men argumentet, Dette er dog muligens utopisk…
En annen teori på dette er at folk i større grad tenker over hva de skriver når de gjør det under fult navn. Det er alt for lett å være en imbesil under et nick.