Måned: mai 2006

Nordiske mediedager

Hva er «nye media»? Dette er et spørsmål jeg stiller meg hver eneste uke. Helt siden jeg søkte opptak for drøye to år siden har dette vært et gnagende tema. I dag er jeg på nordiske mediedager, en festival for mediebransjen som avholdes i Grieghallen i Bergen. Som den studenten jeg er har jeg meldt meg frivillig til å jobbe for festivalen. Dette er en glimrende måte å få ting gratis på. Et festivalpass koster skjorta, selv for studenter, men ved å jobbe kun en dag, er plutselig alt gratis. Forrige uke var jeg festivaljunkie på Bergefest, denne uken er det mediedagene. Frivillig arbeid smaker ekstra godt på festival.Det første foredraget jeg gikk på var med Claus Sonberg. Det skulle handle om økonomi og framtidig satsning innen mediebransjen, men ble for min del en utrolig tilfredstillende seanse. Hvem skulle tro økonomi var gøy?

HVOR MYE ER CV-EN DIN VERD? v/Claus Sonberg Om vi liker det eller ei; det dreier seg om penger. De som sitter på pengesekkene følger nøye med i en akselererende medierevolusjon. For investorer og annonsører gjelder det å ligge foran, og tankene de har om hvordan mediebildet ser ut noen år frem i tid vil påvirke utviklingen i den mediebedriften du jobber. På toppen sitter de store konsulentbyråene, som verdens største på området; Burson Marsteller. De gir rådene som blir grunnlaget for de mektiges strategier; hvor mye er egentlig din jobb verdt om fem-ti år? Om den i det hele tatt finnes da…

(sakset fra mediedager.no)Innholdet i foredraget tar for seg elementer som Sonberg ser på som avgjørende for å få de spennende jobbene om 5-10-15 år. Med andre ord når mitt kull med nye mediastudenter er I starten av våre karierer.

Sonberg hadde 5 sentrale punkter.
1 sjef– velg sjef omhu, finn en med stort ethos, vantett etikk, og en som lar deg gjøre ting som er anderledes
2 digital teknologi– hvordan endrer digitaliseringen komsumentene og produksjonen av medieinnhold. – bli en digital mester.
3 internasjonal kompetanse– engelsk (Business), kinesisk og/eller indisk- jobb i utlandet og/eller utveksling. Internasjonsle selskaper.
4 bred kompetanse-ulike medier, pri1 digitale medier. Underholdning som satsningsområde- bygge nettverk
5 Bygg din egen «merkevare»– over tid, kvalitet hele veien, gjør degselv til en «merkevare».- stå ut, vær anderledesNye media ved UiB er et fag med stort frafall.

Det er mange som «vil studere noe med media» og havner her. De faller av. Dette får oss som liker faget vårt og som faktisk fortsetter, til å lure på hva som er galt med faget vårt. Søkermassen har gått ned i år (2006) og faget blir omtalt som et «motefag». Det var derfor en stor glede å følge Sonbergs foredrag.
Av hans fem punker er to innertiere for nye mediestudenter. Vi som faktisk fullfører bacheloren blir «digitale mestere». Hva det innebærer kommer nok litt an på hvem som spør, men når jeg sier at jeg er 15-20år yngre en snittet her, så tørr jeg kale meg en digital mester. Hadde jeg stått på Mat.Nats Linuxgruppe sine møter hadde jeg dog ikke sakt det samme.

Nye medier er en allsidig linje. Til tider, og særlig i starten, kunne det virke for bredt. Vi lærer ikke bare teknologi (xHTML, CSS, PHP, ORACLE, Flash… og videoredigering), men også bredt rundt generelle mediefag, (teori, analyse, historie, lyssetting, filming og produksjon) og mer generelle teknologifag som databaser/multimediedatabaser, generell IKT og webteknologi. Enkelte i 04kullet har fått seg jobber, og det er stor spredning i arbeidsgivere. Det er ingen tvil om at nye media er en allsidig utdanning. Internasjonal kompetanse, valg av sjef og å bygge et merkevare av seg selv kan alltids fikses på sikt. Først må det skoleres. Konklusjonen er det er fryktelig godt å høre positiv tankegang rundt utdanningen vi jobber hardt med. På tross av stort frafall, nedgang i søkere og tidvis lite oversiktlige mål med faget, så spår investorer som Sonberg (Norden-sjef, Burson-Marsteller) at kompetanse vi opparbeider oss faktisk kommer til å bli verdifull, også om 15 år.

RAW eller ikke RAW

Det er etter hvert blitt vanlig med digitale speilreflekskameraer. De blir stadig billigere bedre. Vi nærmer oss tilbake til det stadiet da objektiver var utgiften, og kameraet startkapitalen. Nå har bare konseptet med film, fremkalling og lange timer i mørkerommet falt bort. Eller? Hva med det digitale negativet?I mange nettbutikker som selger fotoutstyr finnes det en seksjon som heter «ï¿½det digitale mørkerommet»ï¿½. I den seksjonen selger de normalt litt programvare og en sjelden gang hardware. Det digitale mørkerommet som begrep er fortsatt spennende. Det er utrolig mye som kan gjøres i postproduksjonen. Selv om det er lenge siden fotofikling som the Cottingley Fairies ble tatt på alvor, så kan litt kunnskap om fikling gjøre underverker for bildene dine. Og hva får du igjen få å skyte i RAW?

RAW er et samlebegrep for uprosessert bildedata. Ulike kameraprodusenter har ulike formater som disse filene. Jeg har et Nikonkamera, hos Nikon heter RAWformatet .NEF En RAWfil kan sees på som en slags digital negativ. Den er enda ikke «ï¿½fremkalt»ï¿½ til bitmap.Jeg har ikke tenkt å ramse opp ulemper og fordeler med RAW, det kan du lese om så mange steder (wikipedia, kenrockwell, del.icio.us). Jeg skal bare peke ut noen av mine erfaringer.

1. Det krever litt tid å få programvaren for etterbehandling til å støtte RAW. Du må typisk laste ned en plugin til Photoshop (eller hva som nå benyttes). Hvis det er Photoshop du bruker, så kan innstikket (plugin) lastes ned gratis fra Adobe sine sider. Legg merke til at ulike kameraer har ulike innstikk.

2. RAW tar større plass. Har du en 512MB minebrikke blir denne fort full. Har du mindre minebrikke, ville jeg ha spart meg bryet.

3. RAW gir et ekstra steg i etterarbeidsprosessen. Før du kan åpne bildet ditt, så må du kjøre det gjennom en dialogboks med valg, så åpne det i f.eks. Photoshop. Jeg tok ved en feiltagelse 1BG med bilder fra et forballturnering i RAW, og kom hjem og angret bittert. Jeg fant heldigvis da ut at det går an å batch prosessere alle, men da med mindre kjerlighet til hvert enkeltbilde. Det vil si at jeg satte datamaskinen min til å tygge gjennom alle bildene, og konvertere dem til jpg. Dette funket fint, men det tok litt tid på min lille iBook.

4. Hvitbalanse. Oh, så genialt dette er. Med RAW kan du sette hvitbalansen etter at du har tatt bildet. Jeg kan ikke understreke nok hvor genialt dette er. Hvitbalansen bestemmer ofte om bildet oppfattes som kaldt eller varmt. Farger kan brutalt endre karakter og kritthvite eller blodrøde ansikter kan få sin naturlige farge igjen.5. Ting som også kan gjøres med jpg, men som du nå kan gjøre uten å tape kvalitet. Fargeintensitet (saturation) og kontrast er typiske ting jeg fikler med etter at jeg kommer hjem med bilder. I alle fall kontrast. Stor ser best ut når det er helt sort. Med raw kan du fikse dette uten at kvaliteten forringes. For mange endringer på et bilde etter at det er åpnet i Photoshop vil medføre at det til slutt ser «ï¿½slitt ut»ï¿½. For herjet med.6. «ï¿½Fremkall»ï¿½ flere versjoner av samme bilde. Etter som RAWformatet ikke brukes til noe annet en som kilde, så kan du gjøre ulike endringer, og lage ulike versjoner. Ulik hvitbalanse, ulik kontrast, ulik skarphet, dette gir muligheten til å lage velldig ulike versjoner av samme bilde, og det før noen endringer er gjort i bitmapformat (jpg, tiff, gif, png).

I hvilke tilfeller skal man bruke RAW?
Når du skal ta mange bilder er ikke RAW tingen. Skal du i dyrehagen og regner med å ta hundrevis, så skyt i jpg. Men når du skal ta det ene bildet av påfuglen som strekker fjerne sine, så kan du kanskje vippe over i RAW. På Nikonkameraer er dette kun en knapp. Når du har en konkret plan for et bilde du ser for deg, så kliner du til med RAW, men når du bare skal ta enda et bilde til av Tassen så kan du la vær. RAW er ikke tingen når du «ï¿½bare»ï¿½ skal ta noe bilder, det er tingen når du har en god ide som skal realiseres.

Kvinne (23) = god?, mann(18) = ond?

At våre avatarer påvirker oss har vi nå konstatert, men hvor mye har kjønn og alder å si for vår avatar? Jeg leste denne på underskog i dag: Har du spilt dataspillet Black and White og ønsker å delta i en spørreundersøkelse? Det er snakk om en liten (og naiv?) spørreundersøkelse som bare har 7 svar du kan bidra med.

Et spørreskjema som tar utgangspunkt i dataspillet Black and White for å se om det er en sammenheng mellom arbeid, kjønn, alder og valget mellom å være god og ond.

For min del tenker jeg at man neppe kan trekke noen solide konklusjoner etter dataene som hentes inn her, men det kan likevel være gøy å se hva de får ut av dette. Hjelp til med å svare her (tar bare 1min, og forutsetter at du har spilt Black & White) Håper jeg får med meg resultatene på denne..

Populære lister

For en tid tilbake skreiv jeg om popurls.com som er en samling dynamisks lister over hva som er hot på nett. Allerede før det hadde jeg laget min egen topp20 liste over de bildene som blir klikket mest på her på min side. I dag dukket det opp enda en liste, en som fikk noen puslespillbrikker til å falle på plass.I den siste tiden har trafikken økt ganske mye her, uten at jeg har noe godt svar på hvorfor. Skrivefeilene blir det ikke færre av, og jeg skriver da om det samme nå som før? – Så leste jeg denne fra sonitus. Så vidt jeg kan gjette så er det hjorten som skriver:

[…] Så over til noe helt annet. Bloggbarometer.no er fortsatt i beta og en relativt fersk tjeneste som tar mål av seg til å være et samlingspunkt for norskspråklige blogger på nettet. Bortsett fra at de skriver blogg’er i introduksjonen sin så er det selvfølgelig vel og bra, men en ting jeg lurer litt på er følgende: Hvis man går inn under menyen “Katalog” på siden deres så kan man velge et alternativ som heter Topp Blogger. Der får man opp en liste over blogger basert på en eller annen form for rating. Toppbloggen der er Alltid Ultra med en rating på 83. Tett fulgt av Eiriks digitale lekeplass på 77 og Thomas M. på 75. Det jeg naturligvis lurer på er hvordan man kommer frem til denne ratingen. Er det noen som kan svare meg på det?

Ah! Tenker jeg. Jeg la meg selv til på i dette bloggbarometeret en tid tilbake etter å ha funnet siden hos Sancti. Jeg må si at jeg er like spent som hjorten på hvordan denne listen funker. Dette kan kanskje forklare hvorfor trafikken har økt? (her er listen som omtales)Så til en liste jeg er 100% sikker på hvordan fungerer, og hemmeligheten får du også, gratis.Jeg bruker et innstikk til wordpress som heter Click Counter. (ups! Denne fikk Firefox»„¢n min til å krasje siste jeg testet den) «Click Counter» teller hver gang noen klikker på lenker her på bloggen, og legger dette inn i databasen. Det som klikkes mest på er bilder. Foto. Da antall klikk lagres i databasen som et tall, kan jeg også velge å hente lenkene (som egentlig er bilder) ut etter flest klikk. Ved å bruke den omdiskuterte eval() funksjonen (innstikk), putter jeg phpkoden som henter ut bilder (lenker) fra databasen i en fil, som jeg inkluderer i en side. Jeg sørger i samme slengen med at lenkene som hentes ut formateres slik at de passer med scriptet jeg bruker for å lage miniatyrbilder. Dette ble helt sikker for teknisk for de som ikke bruker wordpress og kan litt web, men men. Dette resulterer i alle fall i denne siden her: Her ser de du 20 bildene som har blitt vist flest ganger på stavelin.com.Det som er litt kipt (og spennende) er at jeg ikke kan velge ut hvilke bilder som skal ligge der. Det er som sakt antall klikk som avgjør. Det vil si at de bildene jeg selv er mest fornøyd med ikke nødvendigvis er de samme som hentes ut som «topp 20″. Derfor har jeg laget meg en liten «ønskeliste» med bilder som jeg synes burde ha vært med. Faren er jo nettopp at de samme 20 bildene blir liggende på topp20, da det er mer sannsynlig at disse blir klikket på enn andre. Det er jo ikke bare Erlend Loe som er glad i lister..

Litt offentlig datasnoking.

Mac/Windows-krigen er stort sett drepende kjedelig, men blusser opp i takt med riksmedias dekning av relevante saker. I dag skriver dagbladet om en økende virusfare på Mac, uten at jeg enda har hørt om noen reelle tilfeller. Det som er spennende er å se skjermdumpen fra journalist Ole-Tommy Pedersen. Å snoke i andres maskiner ble plutselig interessant.

På et foredrag om plate- og filmbransjen i mars sa Helge Birkelund (Portalsjef MSN Music) at tilbakemeldinger til dem angående piratdownloading gikk på at folk fikk mye virus, og at pirattjenestene ofte var fulle av ulumskheter. Dette så MSN på som et rop om å dekke behovet for lovlig nedlastbar musikk. På en trygg måte.

Så til skjermdumpen til Pedersen. Jeg sier ikke at Pedersen er en pirat, men jeg legger merke til at skjermdumpen er full av hint. På desktoppen ligger en fil: «The Beach Boys – Smile.zip». Det er ikke umulig at Perdersen har rippet CD’n han kjøpte, for så å pakke filene sammen til en .zip, men jeg tror ikke det. Det er flere lovlige måter den filen kan ha havnet der på, men det er lett å tenke i andre baner.

Så ser jeg en snarvei til en mappe med navn «Download», den har vi alle, så ok. Over til venstre finner jeg mappen «TORRENTS». Det finnes en del lovlige downloads i torrentformat, linuxdistroer, librivox type media og annet free/share-ware. På tross av dette må det nevnes at torrent i all hovedsak er teknologi som brukes til p2p deling av det heller tvilsomme slaget.

Å kombinere de to antagelsene jeg har tatt så langt («tvilsomme downloads øker faren for virus» og «filene på Pedersens desktopp minner om tvilsom downlaoding), så tenker jeg at «den som leker med katten, må finne seg i at den klorer». Ikke bare hisser db på seg Mac-folket, men journalisten gir unødvendig mye informasjon om hva han bruker Mac’n sin til ved å legge ut en skjermdump uten å rydde desktoppen sin.

Så takk for innsynet, men jeg ville satt pris på å se helt andre ting. Da jeg leste Dagbladets artikkel, så sjekket jeg også Mac1. Mac1 er selvfølgelig alltid i Apples forsvar. Mac-folk er veldig, kanskje i unødvendig stor grad, lojale Apple-kunder, men det finnes mange mennesker med betydelig kunnskap om Macintosh der. Jeg var interessert i å finne ut om noen faktisk hadde fått virus. Jeg fant ingenting som tyder på det. Det kan se ut som Dagbladet også denne gangen bare har snakket med sikkerhetsselskaper, og ikke med brukere.

Det er ikke interessant å hører hva de som selger har å si, det er interessant å vite om hva som faktisk skjer med folks bruk av teknologi.

Så: skjerpings Pedersen! Ikke skriv artikler for å provosere og skaffe lesere, skriv artikler for å informere/opplyse og underholde. Provoserende piss kan du overlate til de/oss som kommenterer, om det skulle være under artikkelen, eller som her i en blogg.