Typografi I

Jeg har ikke begynt å jobbe enda, så jeg har en del fritid. Jeg prøver å «lære ting», dvs lese/jobbe litt med trivelige ting på kveldstid når det ikke er varme i sola. Det ene jeg gjør er å lese boken «Forstå typografi –for bedre trykksaker og presentasjoner» av John Erik Johansen, dataforlaget a/s 1991. Den er gammel og tungvinn, men det er en del gode poenger og fine ting å vite/lære.

Teksten under er notater fra første lesesesjon:

Typografi er å sette opp tekst, bilder og illustrasjoner på en slik måte at det utgjør en komposisjon, er interessant og lettlest, og kan mangfoldiggjøres gjennom moderne metoder.

Kineserne brukte treplater hvor hver enkelt side var skåret ut. Kristne munker skreiv bibelen av for hand.
Gullsmeden Johan Genzfleisch zum Gutenberg i Tyskland fant i årene 1440-50 opp teknikken med løse trykkbokstaver støpt i en legering av bl.a. bly. Dette åpnet for gjenbruk av bokstavene, og var raskere, billigere og lettere. Blysetting (den gang) og typografi generelt har vært sett på som et vanskelig handverk som krever både kunnskap og trening.

Typografi handler om kommunikasjon. Kontakt er et viktig stikkord. Vi mennesker er overfladiske mennesker, og et godt førsteinntrykk og en trivelig opplevelse av en trykksak/web/tekst er viktig. Bevist og/eller underbevist.

Proporsjoner
Kontrast er viktig. For at det skal være noe vits må forskjellen være tydelig. For eksempel 1:3 eller 1:4.
For å skape harmoni mellom størrelser kan vi benytte det gylne snitt. Det gylne snitt er en konkret verdi i geometrien som angir forholdet mellom to harmoniske verdier.

Likningen ser slik ut:
a/b = b/a+b = (√5-1)/2 ≈ 0,618

Fibonacci sekvensen – tilnærming til det gylne snitt
Man nærmer seg normalt det gylne snitt gjennom tallrekken kjent som Fibonacci sekvensen. (tenk danvichi code) 1, 2, 3, 5, 8, 13, 21, 34 etc. Hvert tall i rekken er summen av de to tallene før det. (1+2=3, 2+3=5, 3+5=8 osv)
Følgene tallrekke vildermed nærme seg det gylne snitt: 1:2, 2:3, 3:5, 5:8, 8:13, 13:21 osv.
Neste trinn i tallrekken kan beregnes ved å gange med ca 1,618
To harmoniske skriftgrader til 12pt vil da være:

0,618 x 12 = 7,42 (avrundes til 8pt)
1,618 x 12 = 19,24 (avrundes til 20pt)

Store bokstaver (caps) kalles også majuskler (av latin major = større, eller større av to) eller versaler, eller kun all caps.
Små bokstaver kalles også minuskler (av latin minor = mindre, eller mindre av to)

All caps er vriene å lese fordi de ikke inneholder mange detaljer. Vi leser ord som blokker av tekst og detaljene ut over x-høyden gjør det lettere å lese. EFEE er nesten umulig å lese. Se ordet TONEEFEKT (toneefekt), vanskelig å lese. :) flere av de gamle eplereklamene gjorde denne feilen.

12pt er generelt sett mest lesbar.

For at ikke trykksaken skal virke rotete, bør du helst ikke bruke mer en tre skriftgrader (8, 12 og 20pt f.eks.).
Små barn og eldre mennesker trenger større bokstaver. Tilpass alltid ditt produkt etter brukermassen.

Teknologi om sommeren

Nå er jeg hjemme i Risør og har noen dager fri før jeg begynner å jobbe. Det er ikke bare lett å være avhengi av Internet når min mor sitter på en lusen ISDN hjemme, og det finnes ikke trådløse nettverk (å snylte på) noe sted (som jeg har funnet enda).

Det regner, og jeg vil nerde. Jeg har planer om å lage et publiseringssystem, en slags blog eller nyhetssystem i php. Da jeg ikke kommer så lett på nett trenger jeg å kunne jobbe lokalt med php & mySQL og helst phpMyAdmin. Dette er problemet. Jeg trenger en enkel løsning, for jeg er ikke kompetent til å installere alle delene av denne lokale webserveren via terminalen.

Svaret er WserverxkitX. Dette sier alle at er så lett, men hva gjør jeg galt da? Jeg får dette ikke til å virke, selv om det ikke er mange valg jeg egentlig kan gjøre(/feil).

På leitingen fant jeg btw en fin lenke med freshe apps for MacNerder, her: useful-resources-if-you-have-new-mac.html

På den lysere siden har jeg andre ting å gjøre. Min mors Nikon D100 er i flittig bruk, og jeg satser på å ta noen fine bilder i sommer. I dag har jeg byttelånt mitt kipe Sony Cybershot p5 mot min onkels Nikon Coolpix SQ. Så langt er begge kameraene i klassen «le crap», og et av dem skal helt klart få prøve det våte element denne sommeren (les – dykkerhus).

Uno

David: Hvis du har et kort igjen, da skal du si UNO.
Kjetil: Uno?
David: Da er du helt fri. Da har du vunnet.

Eksamen er over, semesteret er over, første året på universitet er over, det gjenstår bare 1ting. Dra hjem.

Før jeg kan sette meg på toget må jeg fikse en del ting. Først og fremst må jeg flytte. Kjartan låner meg et sted å lagre tingene mine i sommer, og Svein hjelper med å kjøre tingene. Uten dem hadde dett vært vrient, og jeg er så lettet over at kabalen endelig har gått opp. Her kommer «uno» inn.

Uno er en film av Aksel Hennie. Jeg lånte den av Kjersti (kjæresten til Svein) tidligere å vår. Uno er en alternativ norsk film, den inneholder alle de rare elementene som gutta i «Ut i vår hage» kødder med, men likevel er den så bra at jeg har sett den 5ganger. Filmen formidler først og fremst en følelse. En gedigen kamel som må svelges for å komme videre. Kampen for å komme asur.

Når endelig kabalen går opp.. for en følelse. sånn har jeg det i dag. Jeg er fri.