Betale for å delta i nettdebatten?

Betaler du for å kommentere på db.no? Uten å være klar over det, så gjorde jeg det. Hadde det ikke vært for at noen (hjorthen) er mer våken enn meg, så hadde min profil hos db.no kostet 5kr i måneden, helt til jeg omsider (får jeg håpe) ville ha sett det på telefonregningen.

FBI og forbrukerombudet har jevnlig advart om hvordan «gratis» mobil-tjenester viser seg å være inngangsporter til månedlige betal-tjenester. Som vi lærer av Chris Anderson i boken FREE (som er gratis): noen betaler alltid for ting som er gratis. Hos db.no er dette nå oss, og flere enn meg helt sikkert uten å være klar over det.
Å kommentere på db.no er muligens er tjeneste verdt å betale for, 5kr er ikke dyrt, og jeg er ikke et barn, men jeg var ikke klar over at jeg var registrert som betalende kunde hos db.no.
Det liker jeg slett ikke.
Fortsett å lese Betale for å delta i nettdebatten?

Sulten på gratis lydbøker?

Hva med å lese inn en selv?

Jeg har tidligere snakket om Librivox, og hvordan lydbøker som havner i «public domain» (allemannseie) blir lest inn av frivillige og delt som lydfiler til nedlasting og podcasting.

Nå kan du selv bidra, der spørres etter norske fortellende stemmer på «wither norway» i bloggen til Librivox.

librivox rocker

Frigjør en bok fra glømslen, les inn og del på Librivox.org

Jeg synes ideen bak librivox er så god at vi fortjener den her hjemme på berget også. God litteratur lever, selv når forfatteren er død.

Trykte ord på døde trær

Storytelling isn’t printed words on bound dead trees.

Forteller NRKbeta i sin skildring fra Picnic09

I mellomtiden leser jeg Den digital fortæller – multimedie som opplevelse av Bjarke Myrthu (2004). Digitalt vedheng til boken sees her.

Denne posten er mitt notat fra dagens lesing, og bør ikke sees på som hverken noe mer eller mindre. Posten inneholder dog en del gode poeng om historiefortelling i det digitale domenet.

Boken

Lettlest. På tross av dansk språk og henvisninger til forskning og vitenskap, så er dette en bok for fortellere av alle salg. Ikke utelukkende for akademikere eller journalister. Interaktivitet, konvergens, digitalisering, multimedia håndteres på en jordnær og enkel måte. Dette er sjeldent lekkert gjort.

Rett på

I webbens kommersielle barndom ble den flasket opp av programmerere og etter hvert designere, etter at forskerne mistet «eneretten» på mediet. Programmerere og designere er utvilsomt viktige for kommunikasjon i det «den digitale verden», men de er ikke innholds-folk. Fortsatt er webben i stor grad et umalt lerret for innholdsfolkenes fortellinger.

Dette er jo ikke helt sant, det er mye bra historiefortelling i det digitale domenet, men et godt poeng. Webben er dominert av tech heads og freshe designere. Ikke forfattere, journalister, dikt-skribenter og filmskapere. Men de kommer.

Dogmene står for fall

Båndbredde, brukervennlighet, dårlig leilighet på skjerm, for lange tekster filmer og tunge grafiske elementer. Alle har blitt brukt som argumenter for en standardisert, lett og kjedelig arena for historiefortelling. Alle er likeledes raske slutninger og enkle analyser som begrenser potensialet i digitale historier. Oversatt til analoge medier holder ingen av argumentene mål (spillefilmer må max være 30min, så folk ikke sovner, romaner må max være på 100 sider slik at bøkene ikke blir for tunge å slepe til og fra biblioteket).

Historisk set har udviklingen af Internettet ikke haft fokus på den gode historie.

På 70-tallet ble e-post oppfunnet, BBC eksperimenterte med et digitalt tv-format kalt «New Media Format» og Associated Press (AP) sendte de første nyhetene på en datamaskin. På samme tid begynte de første (Amerikanske) avisene å eksperimentere med datamaskiner i redaksjonslokalene, og opererte med fulltekst databaser over tekstene sine. I Danmark (og med det sikkert Norge også) ble ikke digital teknologi tatt i bruk i redaksjonen før utpå 90-tallet.

Først på slutten av 90-tallet ble det soleklart hvilke fordeler digitale medier kan ha for redaksjonene. Prinsess Dianas dødsfall og Monica Lewinsky-skandalen trekkes fram som eksempler på hvordan informasjon spredde seg rekordraskt over store avstander. På samme tid som ting gikk fort gikk det også i større grad udokumenterte rykter gjennom nettet, så vell som redaksjonenes filter og nettsider.

Browseren skal naturligvis ha sin del av æren for dette.

Da Arnold «the gouvenator» Schwarzenegger ble valgt inn som guvernør i California brukte The New York Times litt «langhåret programmering» til å hente valgresultater automatisk fra offentlige datakilder. Sammen med enkle virkemidler ble programmering brukt som historiefortellingen om actionheltens erobring i politikken.

solheims_stikkord_250

Eirik Solheims ord: Åpen, ydmyk, ærlig, direkte, personlig, lyttende.

Myrthu legger fram en rekke stikkord som karakteriserer den nye digitale forteller: personlig, aktiv, interaktivitet, uendelig, tidløs, online, innsiktsfull, organiserbar. Disse har alle en utvidet forklaring, men legg merke til at ved å se bort fra de tekniske aspektene, så likner de noe på Eirik Solheims stikkord om kommunikasjon i sosiale medier. Solheims er muligens enda mer fokusert mot toveiskommunikasjon, mens Myrthu snakker om en journalist som forteller sin historie. Det skulle vært gøy å høre om Myrthu i 2009 har endret stikkordene sine. Husk at boken kom i 2004. Uansett: begge rekker med stikkord bryter noe med vår normale oppfattelse av en journalist. Eller?

Interaktivitet og tradisjonell historiefortelling med et plott kan være motstridene, men gjør det noe? Er det en historie hvis den mister sin karakteristiske form? Og spiller det egentlig noen rolle om vi aldri kom til journalistens store poeng? Kanskje interaktiviteten lar oss gjøre oss opp en egen mening?

Non-lineære fortellinger har ofte noen «faste punkter» som kan lede spenningskurven. Tenk cut scenes fra dataspill.
Marie-Laure Ryans modeller for interaktiv historiefortelling vises fram (s34). Segmenter, noder, blir basisen for fortellingen.

Digitale produksjoner kan lett bli omfattende, og kreve ulike former for kompetanse. Å jobbe i team er ofte hensiktsmessig, samtidig som det stadig stilles strengere krav til hver enkelt. Groupware kan med fordel benyttes for å organisere prosjektene.

Myrthu deler digital journalistikk opp i to kategorier. Narrativer og temaer. Disse defineres etter hvordan historiene er bygget opp formidles. Webside vs en enkelt nyhetshistorie med en start og en slutt.

RSS er nyhetens buffé. Og vi liker buffé.

PS: jeg er kommet til side 60, det kommer muligens mer.

Gjennomsiktighet i Gimp

Ved å bruker viskelæret i gimp, så visker du ikke bare bort de pikslene som befinner seg under musepekeren din, du ”visker også inn” bakgrunnsfargen fra fargepalletten din. I Photoshop fungerer det ikke slik, der visker du kun vekk pikslene fra laget du jobber i. Slik forventet jeg at det fungerte i Gimp også, men nei.

I denne posten viser jeg deg hvordan du får lagene i Gimp til å oppføre seg omtrent som i Photoshop.

Bildebehandlingsprogrammet Gimp sin logo

Gimp er et gratis fritt og åpent bildebehandlingsprogram for windows, mac og linux. Ikke verdens beste program, men «mye for penga». Det koster ingenting, og er ofte mer enn hva du trenger.

Åpne et bilde i Gimp, og dupliser laget som heter Background (altså det eneste laget du har så langt). Gjø så noen tydelige endringer slik at du ser forskjell på de to lagene.

(for eksempel en s-kurve: colors -> curves, og lag deg en svakt kurvet s av linjen som går gjennom histogrammet)

I den grad de to lagene du nå har er rimelig ulike vil gjennomsiktigheten bli tydeligere.

Høyreklikk nå på det øverste laget (det som du lagde s-kurve på), og velg Layer -> Transparency -> Add Alpha Channel. Dette gjør at bruk av viskelæret gir gjennomsiktighet slik som i Photoshop. Bruk nå viskelæret til å viske vekk deler av øverste lag, slik at det under blir delvis synlig.

Husk at lagene kan ha ulik grad av gjennomsiktighet (opacity), og likeledes at viskelæret kan benyttes med ulik grad av gjennomsiktighet. Med opacity 50 på viskelæret, visker du ut 50% av pikslene der du visker. Dette lar deg gjøre de små endringene som gjør den store forskjellen.

Lykke til.

113 dager er 3 måneder og 3 uker

Å jobbe med datoer, det være seg i mattestykker eller programmering, har jeg tidvis funnet vrient. Det er lett å finne ut hvor mange dager det er siden sommerferien var over, eller hvor mange dager det er til jul, men vi mennesker teller ikke tid i ti-tall men i måneder, uker, dager og timer. I denne posten viser jeg hvordan du kan telle ned dagene til jul, på en pen menneskevennlig måte, i PHP.
Koden i denne posten er hentet fra Aidan Lister. Det eneste jeg har gjort er å oversette months til måneder, osv.


 * @version     2.0.0
 * @link        http://aidanlister.com/2004/04/making-time-periods-readable/
 * @param       int     number of seconds elapsed
 * @param       string  which time periods to display
 * @param       bool    whether to show zero time periods
 */
function time_duration($seconds, $use = null, $zeros = false)
{
    // Define time periods
// jeg har skrevet å som å - med riktig bruk av charset er dette muligens unødvendig.
    $periods = array (
        'år'      => 31556926,
        'måneder' => 2629743,
        'uker'          => 604800,
        'dager'         => 86400,
        'timer'         => 3600,
        'minutter'      => 60,
        'sekunder'      => 1
        );
    // Break into periods
    $seconds = (float) $seconds;
    foreach ($periods as $period => $value) {
        if ($use && strpos($use, $period[0]) === false) {
            continue;
        }
        $count = floor($seconds / $value);
        if ($count == 0 && !$zeros) {
            continue;
        }
        $segments[strtolower($period)] = $count;
        $seconds = $seconds % $value;
    }
// Build the string
// dette er endret til å fungere med norske suffix
    foreach ($segments as $key => $value) {
        $segment_name = substr($key, 0, -2);
//        $segment_name = substr($key, 0, -1);
        $segment = $value . ' ' . $segment_name;
        if ($value != 1) {
//            $segment .= 's';
            $segment .= 'er';
        }
        $array[] = $segment;
    }
    $str = implode(', ', $array);
    return $str;
}
?>

Denne funksjonen kan du lime rett inn i php-dokumentet ditt, kanskje helst inn i en klasse av noe slag?

Så når funksjonen kjøres:

Funksjonen tar antall sekunder som parameter, så…
..var det de pokkers sekundene da. 

$dag   = 21;     // Dagen vi teller ned til 
$maaned = 12;      // Måned vi teller ned til 
$ar  = 2009;   // Året vi teller ned til 
$tidspunkt  = 23;     // Klokken (hele timer) vi teller ned til 
$sekunder_til_noe_skjer = ((mktime ($tidspunkt,0,0,$maaned,$dag,$ar)-time(void))); // sekunder

Og funksjonen kjøres:

Resultatet er en nedteller som gir et resultat i dette formatet:

3 måneder, 3 uker, 19 timer, 26 minutter, 3 sekunder

Og slikt liker vi.

PS: jeg har også lagt koden på snipplr, og du kan lese Aidans post om koden sin her.