Gledesrenter på resirkulerte penger

– 4 ganger innsatsen, 100 ganger gleden.
For to år siden skreiv jeg om kiva.org, da var konseptet nytt for meg, og jeg skreiv med en stor optimisme og ingen erfaring. Her kommer noen tanker to år seinere.

I 2008 lånte jeg bort $25 til en bonde i Peru. Da jeg så at det faktisk kom penger tilbake lånte jeg ytterligere $25 til en kvinnegruppe i Pakistan. Siden det har jeg ikke brukt penger på kiva, men pengene kommer stadig tilbake, og jeg har nå lånt ut de til sammen $50 fire ganger. 8 lån.

Eksempler på lån - 5 nedbetalt, 2 ca midt i nedbetalinsperioden og et som ikke er fullfinansiert enda.

Eksempler på lån – 5 nedbetalt, 2 ca midt i nedbetalinsperioden og et som ikke er fullfinansiert enda.

Konseptet til kiva.org er det samme som Grameen Bank & Muhammad Yunus fikk Nobels fredspris for i 2006. Microcredit. Noen låner ut små summer til enkeltmennesker eller små grupper av mennesker, og de som låner betaler tilbake. Nesten uten renter. Poenget er å låne penger til folk som har en plan om å bedre sitt eget liv. Vi som låner ut bør ikke ha noen planer om å tjene penger på dette, det er heller en liten risk om tap. Men så er det ikke snakk om store summer heller, max $25 fra hver utlåner til hver lånetager.

Kiva er større i andre land enn i Norge. I USA har de fleste store mediene omtalt stedet, som i 2009 havnet på 27. plass i TIMEs liste over 2009s 50 beste nettsteder. Sammenhengen mellom dekning i pressen og antall deltagere på kiva er sterk. TechCrunch, Fortune, The Wall Street Journal, The New York Times, ABC World News Tonight, Good Morning America, USA today, BBC, CNN og mange mange flere har omtalt og dekket kiva, men her i Norge har jeg ikke sett noe som helst. Kanskje jeg ikke leser de rette avisene. Særlig fokus er det på å hjelpe kvinner og kvinnegrupper, som kiva.org selv fokuserer en del på, med teorien om at å hjelpe en kvinne er å hjelpe familier og samfunn. En appellerende teori, så klart.

3 millioner kroner.
Det betyr dog ikke at nordmenn ikke deltar på kiva. En av tingene som har dukket opp siden 2008 er grupper (teams). Når en utlåner låner ut penger, kan lånet registreres på en av gruppene han/hun er medlem av, slik kan organisasjoner, land eller andre grupperinger konkurrere med hverandre og observere et visst fellesskap. Gruppen for Norge har i dag 1579 medlemmer, som hver har gitt 10.2 lån i snitt, 16160 utlån. Det utgjør $448,600, som med dagens kurs er 2.855.106 kr. Nesten 3 millioner kroner.

Av lommerusk
Når det kun er mulig å låne ut $25 om gangen synes jeg dette er ganske imponerende. Hver nordmann i gruppen Norge har lånt ut 1800kr. Men husk: de sammen pengene (innskudd) kan lånes ut om og om igjen. De fleste profilene jeg har kikket på likner på min; altså er innskuddet lommerusk, og antallet ganger pengene er lånt ut igjen høyt. Resirkulering.

Dessverre er ikke kiva.org virkelig så gjennomsiktig som men kunne håpe. Microcredit kan også utgjøre en onde, for mennesker som låner over evne, og som låner for å betale tidligere lån. Slikt skulle jeg gjerne ha sett Brennpunkt, TV2-hjelper-deg eller dagspressen snuse i. Kiva har såkalte «field partners» som skal vurdere slike risikoer. Min erfaring har vært at dette fungerer når det kommer til tilbakebetaling, men jeg innsikt om hva som skjer med lånetakerne er ikke fullt så lett å vurdere.

Men alt i alt, to år seinere:
Pengene betales tilbake, på tross av av jeg forventer tap på dette. Det er bistand på menneskenivå, med små summer, små problemer og enkle løsninger. Kiva selger håp, og det er det verdt å invitere i. Og jo da, om du vil kan du selvsagt ta pengene ut av kiva-systemet og sette dem tilbake på konto. I den grad de gjør noen større nytt der. Jeg har hverken fått renter eller tapt innskuddene enda, men gleder meg stadig over mailer fra kiva.org som sier at jeg igjen har $25 på konto som kan lånes ut igjen.

HTML5 begynner nå

html5rocks.com er en webside som enkelt viser deg hva vi kan forvente av HTML5, og hva vi kan begynne med øyeblikkelig. For øyeblikket tror jeg denne siden gir den beste introduksjonen til HTML5, særlig vil jeg gi denne presentasjonen en varm anbefaling.

html5 er lik html + css + js api

html5 ~= html + css + js api, slik forklarer Google standarden.

html5rocks.com er laget av Google, men da html5 er en standard under w3c er dette noe vi kan forvente at alle nettlesere støtter innen rimelig tid, mange gjør det allerede.

Webben kommer til å få et realt løft de neste årene, og jeg gleder meg til å se hva som skjer nå utviklerne får smake på dette. Og ja, jeg gleder meg til å få jobbe med dette i et prosjekt i nær framtid.

Avisens API – hva betyr det?

I dagens webmonkey vises at vakkert eksempel på hva som kan skje når en avis får et åpet API.

Modellen innebærer at the guradian også sprer reklame, og potensielt en inntektskilde ekstra. Det kan selvsagt også slå ut motsatt vei, men er et spennende både teknologisk og økonomisk prosjekt.

Om du er opptatt av brukervennlighet, lesbarhet eller å senke barrierene for å lese nyheter, ta en titt på Today’s Guardian, på guardian.gyford.com og les tankene bak hos skaperen; Phil Gyford.

The guardian har et åpent API og lar andre gjenbruke og remixe produksjonene.

The guardian har et åpent API og lar andre gjenbruke og remixe produksjonene.

Dette er et av potensielt mange utgaver av the guardian som kan lages med deres nye open platform API.

Om dette er en teknisk modell noen av de norske aktørene faktisk vil gjennomføre gjenstår å se, NRKbeta har diskutert saken ved flere anledninger.

Men hva betyr dette?
Vell, det er en hel del ting som er usikkert, som det økonomiske aspektet. Det er aspekter som vil være ulikt fra aktør til aktør, som premissene for bruk av APIen. Du kan lese om dette, og om intensjon, brakgrunn og idé på FAQen, for casen i The Guardian. Videre er det et spørsmål om DX1, APIets omfang, hva kan vi få ut av dette og hvor nyttig er det og innhold. Dette leder til det mest innlysende: the guaridan får potensielt spredd materialet sitt, inkludert reklame, og hvem som helst kan lage nye tjenester av innholdet2. The guardain for iPad, iPhone, Android, PlayStation og Xbox – hvem som helt kan lage slike tilpassinger om de ønsker. Sær-sammensettinger av nyhetene (jeg hater sportssidene) lar seg gjøre etter hvilke som helt preferanser, på tema, stikkord, tid osv. Som en base for analyse er det også et betydelig potensial her. Denne listen kan vokse.

Altså, dette betyr flere ting, men en ting over andre: dette er et utprøving av en distribusjonsform, forankret i en økonomisk idé3 for en mer smidig og fleksibel håndtering av nyhetsartikler. Det er en teknologisk drevet prosess som passer godt med moderne informasjonsystemarkitektur (løst sammensatte enheter, tjenester) og som bør følges med en hvis interesse. Det er et praktisk grep fra en presset bransje. Utfallet og utviklingen av slike grep og prosesser tror jeg vil forme en avgjørende faktor i rangeringen av vestlig presse de kommende årene. Noen skal ut, andre skal inn. Kun de beste får plass.

1. DX = developer experience, ideen om brukeropplevelser, UX – User eXperience, snudd på hode. Rett og slett: er det trivelig å jobbe mot dette APIet.
2. Hva som er lov og ikke, er beskrevet i FAQ’n.
3. Teknologiutviklingen i mediebransjen har tidvis vært ensporet på antall lesere, og glemt økonomien i det hele. For detaljer, se Pablo Boczkowskis, Digitizing the News: Innovation in Online Newspapers (The MIT Press, 2005).

Debatten om datalagringsdirektivet

Samferdselsminister Kleppa inviterte i går til debatt om datalagringsdirektivet. IKT-Norge, Kripos og advokat Jon Wessel-Ass fikk god taletid, og debatten holdt et lite knepp høyere nivå enn vanlig, men resultatet var vell rimelig tydelig: fordelen ved direktivet overgår ikke ulempene.

Et spennende framskritt var at politiet sa seg enig i at dette forslaget går ut over personvernet. Dessverre mener de at bekjempelse av alvorlig kriminalitet veier tyngre enn personvernet til den enkelte borger. For all del, jeg er for politiets rett og plikt til å gjøre jobben sin så effektivt som mulig. Debatten bør være om innenfor hvilke rammer de skal det. Privatlivets rett vs inngrep ovenfor alle for å begrense noen få. Det er en prinsipiell debatt, og bør forbli det.

Jeg har gjort opp min mening i denne saken, men er alltid villig til å høre flere stemmer. For din egen del anbefaler jeg å se debatten på departementets nett-tv-tjeneste1, og gjøre opp din egen.

Se hele, eller deler av debatten, men tilhørende paneldebatt her: Debatt om datalagrinsdirektivet.

PS: ja, han debattlederen (post og teletilsynets Willy Jensen) virker tidvis litt malplassert og subjektiv.

1. Ja, de har en nett-tv-tjeneste. Den er ikke særlig god, lite åpen og inkluderende, men den finnes.

Nye greier på python-stien

Jeg krangler tidvis med python på sen server som kjører freeBSD, som jeg leier hos subsys.no. Hovedpoenget med prosjektet er å lære django og python for mer effektiv webutvikling/prototyping. Å lære ny teknologi handler ofte, for min del i alle fall, om å sitte fast før jeg får med meg hvordan ting fungerer. Denne posten inneholder info om hvordan legge til foldere på python-stien, slik at importering med «from module import stuff» fungerer. Grunnen til at jeg blogger dette er at jeg glemmer det mellom hver gang det er nyttig, og derfor fint å ha tilgjengelig på nett, for meg og kanskje deg.

I roten på webhotellet mitt (og ditt) ligger det en usynlig fil som heter .bash_profile. Den kan hete andre ting som .bashrc, men i mitt tilfelle altså .bash_profile. Denne kan redigeres med nano, eller andre terminal-baserte editorer.

$ nano .bash_profile

Legg til en ny sti:

export PYTHONPATH=/home/users/dittbrukernavn/mappen_du_vil_adde:$PYTHONPATH

Lagre (ctrl + o i nano).

Du må logge ut og inn igjen via ssh for at dette skal tre i kraft.

For å teste om ting virket kan du printe ut sys.path’n i python:

$ python
Python 2.6.5 (r265:79063, May 21 2010, 00:49:11) 
[GCC 4.2.1 20070719  [FreeBSD]] on freebsd7
Type "help", "copyright", "credits" or "license" for more information.
>>> import sys
>>> sys.path

det du får ut på skjermen er da en liste over foldere som er på python-stien:
[», ‘/usr/local/lib/python2.6/site-packages/setuptools-0.6c11-py2.6.egg’, ‘/usr/local/lib/python2.6/site-packages/pytz-2010h-py2.6.egg’, ‘/usr/local/lib/python2.6/site-packages/Pygments-1.3.1-py2.6.egg’, ‘/usr/local/lib/python2.6/site-packages/boto-1.9b-py2.6.egg’, ‘/usr/local/lib/python2.6/site-packages/lxml-2.2.4-py2.6-freebsd-7.3-RELEASE-amd64.egg’, ‘/usr/local/lib/python2.6/site-packages/simplejson-2.1.1-py2.6-freebsd-7.3-RELEASE-amd64.egg’, ‘/usr/local/lib/python2.6/site-packages/Genshi-0.6-py2.6.egg’, ‘/usr/local/lib/python2.6/site-packages/flup-1.0.2-py2.6.egg’, ‘/home/users/dittbrukernavn/mappen_du_vil_adde‘, ‘/usr/local/lib/python26.zip’, ‘/usr/local/lib/python2.6’, ‘/usr/local/lib/python2.6/plat-freebsd7’, ‘/usr/local/lib/python2.6/lib-tk’, ‘/usr/local/lib/python2.6/lib-old’, ‘/usr/local/lib/python2.6/lib-dynload’, ‘/usr/local/lib/python2.6/site-packages’, ‘/usr/local/lib/python2.6/site-packages/PIL’]

Hvori den nye forhåpentligvis er å finne.