Kategori: Web

Det er en 12 timer til muntlig eksamen. CSCW, computer supported collaborative work. Eller datastøttet samarbeid, som er den litt mindre hippe norske oversettelsen. Jeg gir nå opp mer lesing, og håper denne blogposten om teoretiske perspektiver på sosiale nettverk vil, om ikke annet, kunne være et livredder om jeg skulle få panikk. Sosiale nettverk er ganske fascinerende.
Jeg har tidligere skrevet om verdien av svake bånd i sosiale nettverk. Men sterke og svake bånd er bare et teoretisk element i sosiale nettverk.

Hva er sosiale nettverk, igjen?

Jeg tyr som vanlig til ordnett

sosia´l adj. lat.
* eg. Selskapelig
* som hører til el. angår samfunnslivet, samfunnsmessig, samfunns-
* sosialt arbeid felles bet. på tiltak og metoder for å gi behandling og hjelp til underprivilegerte og sosialt utilpassede personer

og nettverk:

2 system; nett: et nettverk av veier, kanaler // et nettverk av lovbestemmelser / det sosiale nettverk de personer el. grupper man har nær kontakt med (og kan få hjelp og støtte av)
Etym.:delvis e. eng. network

På nett i dag er det muligens på sin plass med noen kategorier, det finnes nettverk i nettverket (internettet selv), i varierende grad sosiale. Det er først når mennesker trekkes inn som deltagere og innholdsprodusenter, eller på andre måter både kan kommunisere et innhold (f.eks. wikipedia) og kommunisere seg i mellom (metakommunikasjon) at vi kan snakke om et reelt sosiale nettverk på nett. Enig?

Et løst forslag til kategorier kan være noe som følger:
generelle venne-nettverk (facebook, myspace, nettby)
spesialiserte interesseområder (flickr, youtube, last.fm, ..)
”proffe” nettverk, med underliggende hensikter om å høste fruktene av relasjoner (linkedIn, affiliation programmer, ..)

Intensjonelle nettverk?

Nardi, Whittaker & Swartz (2002) pressenterte en artikkel som heter ”netWORK and their activity in intentional networks”. I denne er det flere kule poeng. I innledningen finner vi følgende sitat

” We urge that designers take account of networks and the problems they present to workers.”

Det problematiske som påpekes finnes i “intensjonelle nettverk”, nettverk som ikke blir knyttet via arbeidsgrupper satt sammen i jobbsammenheng, altså av profesjonelle årsaker, men av fri vilje. Vennskap. Kontakter. Folk som rotter seg sammen? ..uten jobbintensjoner. Det er ikke nødvendigvis satt i negativt lys fordi det skjer, mennesker er sosiale dyr, men fordi det byr på utfordringer som de som skal lage systemene. De datasystem som virkelig har gjort datamaskinen til et populært verktøy er ofte relatert til personlig (enbruker) kreativitet. Ikke samarbeid i grupper, intensjonelle eller ikke.
Det er lett å lese ”hold arbeiderne unna facebook” i sitatet. Det er nok ikke ment slik. Jeg tror Nardi & co ville digget facebook. De er der helt sikkert nå, 5 år seinere.

netWORK

Så den någet spesielle skrivemåten av netWORK. WORK med store bokstaver? Er ikke nettverking lett? Er det arbeid?
Nardi et al dissekerer termen, og deler det opp i 3 mindre deler.

• Bygging av nettverk (finne nye kontakter)
• vedlikeholde nettverk (som i stor grad handler om å vise omsorg og pleie)
• aktivering (som handler om å gjenfinne relasjoner, huske kompissens bursdag/kona sitt navn/sende vedkommende relevante ting, som billetter til fotballkampen, en artikkel av interesse, osv.)
  Her gelder det også å huske folks egenskaper, slik at de kan hankes inn i jobbsammenhenger, riktig mann på rett sted, via de ”riktige” kanalene. Dette kjenner kanskje noen igjen fra jobbsøker-prosessen? Å kjenne riktige mennesker skal visstnok være lurt.
  Vi bloggere lenker til hverandre, gir hverandre trackbacks. Dette er en slags form for aktivering, selv om den ikke er eksplisitt alltid. Dette kan selvsagt også være en av de to foregående aktivitetene, litt etter som.

Altså, her er det lett å se at de ”proffe” nettverkene, i alle fall, kan bestå av arbeid. Jeg misstenket at i den grad nettverking skal fungere optimalt, bør dette ”arbeidet” gjøres med den største glede og selvfølgelighet.
Nevnte eksempel med jobbsøking trekker også fram et nytt teoretisk begrep ”rethoric of visual”. Poenget her er muligens det motsatte av hva termen høres ut som, netWORKing er stort sett ikke synlig. I alle fall ikke for alle. I den grad et informasjonssystem skal vise dette, må det bygges støtte for slikt. En eventlogg, en facebook-wall, en recent-activity (flickr) eller statuser (facebook, twitter).
Her kommer også en gammel travhest i HCI/interaksjonsdesign inn: awareness. Hvordan ser du hvem/hva/hvor som foregår i et digitalt miljø. Nå, i går, og i morgen. Og hvordan plasseres du, og dine relasjoner og handlinger inni dette.
Et ytterligere poeng, som alltid gjelder i alle informasjonssystem, er affordance. Hvordan vet du hvordan du gjør de handlinger som skaper relasjonene, rent teknisk. ”Add eiriks to your nettwork”-knapp.

NetWORK – hva gjør det?

I følge Nardi mfl. Så løser netWORKingen to poroblemer i arbeidslivet. Det gir individer resurser (finne arbeidskraft, folk med riktige egenskaper) og publisitet & rekruttering. Det er ikke irrelevant å snakke om selvpromotering i en slik sammenheng. Å dra på en pressentasjon der men ikke regner med å få jobben, kan anses som en verdifull relasjon, i den gran du f.eks. har en knakende god presentasjon eller pitch for et prosjekt som kan realiseres på et seinere tidspunkt.
Disse sosiale nettverkene, om i digital form eller ikke, eksisterer sammen med flere andre typer grupperinger i omgivelsene våre hele tiden. Noen er konstruerte, som arbeidsgrupper, andre er mer tilfeldige i forhold til tid/sted som ”knotworking” (Engeström 1999) og andre igjen er resultater av overordnede sosiale eller systemetiske forhold. Eksempler kan være folk som bor i samme gate som deg, henger i samme baren, deler kantine eller er av samme etniske/religiøse/kulturelle bakgrunn.

I forholde til cscw (som det nå bare er 10,5 time til eksamen i for meg) så er det et paradoks at fundamentet for analyse av cscw ligger på gruppenivå, mens på individnivå skjer det mye som faller utenfor slike analyser. netWORKing skjer, i følge Nardi, på individnivå. Det er vi nok enige i, eller ville det ikke ha vært personer i nettverkene bare grupper.

Rethoric of forced naming.

For å bli flink i noe må man ofte utvikle et språk, en evne til å sette ord på ting. I fotografi er det f.eks. hensiktsmessig å drille på å finne ord på hvorfor du synes et bilde er bra OG dårlig. Mange teoretiske rammeverk inneholder samme grunnstruktur.
En norm for omtale av akademiske tekster ved infomedia ser ut til å være å krittisere dem, altså å trekke fram både gode og dårlige egenskaper ved dem. Så hva skal jeg si om ”netWORK and their activity in intentional networks” av Nardi, Whittaker & Swartz ?

• fint å dele netWORK opp i noe mindre, det må til for å gjøre dette programmerbart.
• Det er ironisk at netWORKing er visuelt skjult, da det meste som medieres av datamaskiner i sosiale nettverk er relevent just fordi det er synlig. Uten venner av dine venner ville ikke facebook og linkedIn vært særlig nyttig.
• Ingen konstruktiv løsning til gruppe/individ-problemet. Om CSCW skal være preget av konstruktiv forskning (foreslå forbedringer ved å faktisk implementere og teste. Lage nye analysemetoder), ville det om ikke annet være fint med noen eksempler på hvordan et system kan bedre støtte individets muligheter. Her kan dog groupware walkthrough (Pinelle & Gutwin 2002) trekkes fram, likeledes designing in cooperation; cooperation in design (Kyng 1991).
  Noen ville nok også foreslått aktivitetsteori. Jeg ville ikke det.