Snipplr – ekstern kode for tomt hode.

Jeg er nok ingen utpreget programmerer-type, men desto bedre grunn til å holde orden på koden. HTML, CSS, SQL og javascript, det kan lett gå i surr, og hvordan fikk jeg til den kule greia den gangen..?

Snipplr - code 20

Snipplr er ekstern hukommelse i praksis – for deg som forholder deg til kode i ny og ne.

Snipplr lar deg lagre kodesnutter som du kan dele med verden, eller ikke. Den store fordelen med snipplr er at koden ligger lagret utenfor prosjektet jeg jobber med i nuet, men er tilgjenglig med et tastetrykk via min favoritt-editor TextMate.
(se denne for hvordan)

Skattejakt.

Programmerere er mye flinkere til å dele på godene enn andre. En drøy påstand? –Kanskje. Men det er fortsatt enormt mange prosjekt med åpen kildekode. Dette er både en mulighet til å lære, og til å løse problemer andre har løst før deg. Snipplr har ikke hele prosjekter, men kun små kodesnutter.

Mye lettere å holde oversikt over, og mye lettere å få bruk for.

Jeg lover ingenting, men her er mine greier.

Å snoke rundt på snipplr.com er som en skatejakt. Det er mye grums, som jeg ikke skjønner eller har bruk for, men på samme tid riktig sted i elva å grave. Du kan finne gull.

Legger med et eksempel på siste snutt jeg la inn: hvordan hente ut verdier fra HTML-skjemaer med jQuery.
[snippet=11893]

Mysteriet med CSS spesifisitet. Et spørsmål om avstand.

Jørgen skriver teknisk om CSS, jeg prøver formulere meg på en litt anderledes måte.

Denne posten er egentlig en kommentar til Mysteriet med CSS spesifisitet. Hvordan fungerer det?, men da en del av kommentaren inneholdt (html-)kode ble dette fjernet. Denne posten inneholder også det som ikke kom med i kommentaren på Jørgens side.

En lettere (på vondt og godt) forklaring er som følger:

Nærhet er alt. Nærmest er sterkest. Men det er ikke styrke, det er allsidighet du ønsker.

Elementer som ligger i HTML-dokumentet, i html-elementene (f.eks. < et element style="css:her;" />) går foran elementer som ligger i < header >. Regler som ligger i header går foran eksterne egne css-filer.

Reglene leses ovenifra, så regler som ligger i toppen av et css dokument likker «lengre vekk» enn regler som ligger i bunnen av dokumentet, da css-filen leses før html’n.

id (#) går foran klasser (.) som går foran generelle typer (h1).
IDer skal være unike (max 1 pr html-side), klasser kan brukes mange ganger, «typer» er bare et ord jeg putta inn her for html-elementer. Du treger mange av disse også :).

Det er ikke styrke men allsidighet du ønsker.

Du vil ikke ha «sterke» regler, du vil ha gjenbrukbare allsidige regler. Når du legger til mer informasjon på siden, så skal dette ikke trenge spesiell tilpassing i css.

Regler av typen #MedId div.MedKlasse h1.MedKlasse vil bare gjelde et ytterst spesielt utvalg elementer (h1-elementer av klassen .MedKlasse som ligger inne en div med klassen .MedKlasse som ligger inni et element med id=»MedId». Vi kan si at lange statments (#div #div .klasse element {/*ting:her;*/}) nøster seg nærmere elementet. Og nærmere er sterkere.

Hvis #MedId div.MedKlasse h1.MedKlasse {/**/} nøster seg nærmere det h1-elementet vi er på jakt etter enn andre stiler som ligger nærmere (f.eks. i < style >-tagg i headeren), så vinner den sterkeste reglen, den som som har nørstet seg nærmest. På denne måten kan stiler som ligger «langt unna» nøste seg nærmere ved å skrives som en sterkere (nøstet nærmere) regel.

Bare h1 {/*ting:sak;*/} vil gjelde alle h1-elementer så lenge det ikke finnes noen sterkere (nærmere) regler.

PS: !important betyr «drit i ting som kommer etter dette, dette er viktig(st)». Du kunne med andre ord bare lagt den viktigste stilen nærmer html-elementet du vil style. !important kan sees på som en magnet som trekker stilen nærmere (og forbi) andre stiler som krangler om å komme nærmest. Brukes så lite som mulig.

Som samfunnsviter og ikke naturviter, fungerer dette bilde bedre for meg. Avstand er lettere enn tall?

CSS-avluserens beste venn:

Som tidligere sakt: «bille under barken» – go get firebug.com!

Satellite(n) over flickr farmen

For at Satellite skal funke må du oppdatere stiene til flickrs servere. Det holder ikke lenger med static.flickr.com/.

Satellite er fin programvare:)

Satellite lar deg vise dine flickr-bilder på websiden din, langt ut over hva f.eks. flickr badges gjør.

Der skremte jeg nok vekk alle ikke-nerder; men altså:
Før var stiene til flickrs bilder tilgjengelig under static.flickr.com. Nå må vi presisere hvilken farm (antar flickr har vokst seg ganske stor..) filen er parkert i. Ala: farm3.static.flickr.com.

For å rette opp elendigheten for de som bruker Satellite php til å vise flickr bilder på sin hjemmeside, må følgende grep gjøres. Jeg antar dette bare gjelder for 1.0 av Satellite. Aner ikke med 1.5.

Bytt ut alle URLer som inneholder «static.flickr.com/$server/$id…» med noe slikt:

http://farm".$farm.".static.flickr.com/".$server."/".$id."_".$secret."$size.jpg

Det er http://farm».$farm.».static som er viktig. Få inn bokstavene «farm» og id på denne. Til sammen blir det farm1.static… hvor tallet 1 endrer seg.

Så må du sørge for at denne nye variabelen $farm gjør noe:

foreach ($photos as $photo) {
if ($i==$which) {
$id = $photo['id'];
$server = $photo['server'];
$secret = $photo['secret'];
$farm = $photo['farm'];
...

Det er igjen farm som er nytt og viktig: $farm = $photo[‘farm’];.

Ekesempelet her er fra linje 71 i preferences.php. For hver URL du bytta ut og fikk med farm».$farm.».static.flickr.com, må du gjørre dette. Altså lage variabelen $farm og hente ut verdiene med denne i $noe[‘farm’]:

I alt en enkel sak om ikke bør by på for mange utfordringer. For enkelhetsskyld legger jeg ved en tekstfil min min preferences.php.

Satellite funker igjen på stavelin.com/photo

Satellite funker igjen på stavelin.com/photo.

Resultatet ser helt likt ut som før: stavelin.com/photo.

Hvordan du kan få Satellite til å leke pent med flickr har jeg skrevet om før, under WordPress møter flickr.

Enrich The Digital Itch

Nick Cernis i produktivitetsbloggen putthingsoff.com foreslår å kutte ut bruken av syndikering for oppfølging av materiale på nett, han vil heller bruke e-post. Se posten ”Ditch The Digital Itch: Drop Feed Readers Today”.

Hele putthingsoff.com handler om å gjøre ting som teknologi har forsøkt å gjøre mer effektivt og trivelig litt mindre teknisk og mer handterlig for folk flest. Men å nedjustere rss til epost er virkelig å gå forlangt. Jeg er ingen rss-junike, selv om jeg har vært, men å gå for epost i stede kan ikke kalles noe annet enn en gedigen missforståelse.

Jeg skal prøve å gjøre dette kort, og sette opp argumentene hans, mot mine:

  • Å skaffe seg oversikt over sin sfære pleide å være lett, men nå er ”vår sfære” så stor, da verden blir stadig mindre.
  • Selv om vi har et utømmelig hav av informasjon vi kan drikke av, så betyr ikke det at vi drikke som nordmenn på fest med fri bar.
  • ”Feed readers are attention-seekers, time-hoggers, virtually benefit-free, hard to promote or evangelise, and almost impossible to scale and keep up with as our subscriptions and interests grow”
  • ”What goes up, must come down”. Du blir hva du spiser, putter du for mye bakepulver i bollene, får du store vonde boller. Men det er urimelig å skylle på bakepulveret.
    1. Hvorfor er mail er bedre enn rss på oppdateringer online: (3 argumenter fra tredjeparts kommentarer)

    2. “Cheers Nick. I knew about RSS and feed readers, but I’ve never really understood the advantages. What do they do better than email updates?”
    3. “I thought you said we should all have ‘one inbox to rule them all?’ I do subscribe by email, though. Honest!”
    4. “Yeah, I had a Google Reader account but I stopped checking it after a while. I dread to think how many new posts are waiting for me…”
    1. Hvorfor er RSS bedre enn mail på oppdateringer online:

    2. Mindre påtrengene. Kategorisert sammen med underholdning, ikke i samme boksen som epost, som ofte er jobb/skole/familie-orientert. RSS er ofte klippet slik at vi bare trenger å lese litt for å se om elementet trenger mer av vår tid. Altså tidsbesparende å så hensyn. Her kunne jeg ha dratt det ut..
    3. ”One Inbox to Rule Them All”, ehy? – vell, om du vil, så kan du. Men er det virkelig slik DU vil ha all din digitale informasjon? –Ikke for min del i alle fall. Jeg lker også valgfriheten.
    4. Du får for mange nye elementer i din rss-leser: kvitt deg med noen. Du abonnerer vell ikke på 300 papiraviser? Det burde vell være en pekepinn. Du klarer nok noen flere blogger og nettmagasiner enn papiraviser, men likevell. PS: hold deg unna for tekstintensive rss-strømmer, som vg, dagbladet, bt, slashdot, digg.com, popurls.com osv.
  • ”news readers make the experience of reading updates worse.”
  • Uten noen videre forklaring på denne, kan jeg ikke si annet enn at jeg er uenig.
  • ”Whenever something that should be fun–like reading or sex–becomes some kind of dull duty, it’s usually a sign that you need to change something.”
  • Igjen: kutt ned på kvantitet, prioriter kvalitet.
  • ”The solution is simple: offer email updates only, and let feed reader users subscribe with the buttons in their browser’s address bar.”
  • Vell, det er en løsning på et ikke-eksisterende problem. Det eneste det fordrer er at du bygger en epost-løsning som likner på din rss. Ikke kult i mitt hode.
  • Hvorfor epost opdateringer er bedre:

    • 1. It scales naturally
    • – Tøv. Du vill ikke ha 97 nye meldinger i din rss-leser, ergo du vill ikke ha det i din epostinbox heller.
    • 2. It builds a healthier community
    • – dette er jo usikker på om det er hold i. Det er mulig epost-lesende brukere er mer trofaste, men jeg er usikker. Selv er jeg ikke slik.
  • ”The sad thing is this: news readers breed disinterest. After a short time, you don’t care very much about the actual content of the sites you’re subscribed to.”

Denne lar jeg med vilje være å svre på, men vil peke ut at Nick Cernis forsøk på å iverksette sin idé på putthingsoff.com resulterte i så mange spørsmål etter det forsvunne RSS-ikonet, at han måtte pen sette det tilbake i nettleserens URL-felt.

Illustarsjonen til Nick Cernis artikkel

Dette er illustrasjonen fra Nick Cernis artikkel. Legg merke til setp 3, der mye av kritikken er samlet.

Det trenger ikke være så komplisert.

Det trenger ikke være så koblisert. Her ser du et eksempel på en minimalistisk bruk av rss, kun nok til å holde seg oppdatert på noen få nære ting, men er på ingen måte av en slik karakter at det går ut over produktiviteten. Selv når denne blir 3 ganger så stor, så er det kun snakk om minutter for å holde seg oppdatert.

Mer gjerne aktører kan vi følge på twitter eller facebook, de fleste ihuga digitale aktører finner du slike steder.

Jeg synes jeg fortsatt har mange argumenter i forsvar for RSS’n, men lar de ligge for denne gang. Dette burde være nok for denne gang.

Kan vi med det konkludere i at epost ikke kan erstatte RSS?

Ringetoner slik det alltid burde ha vært.

Ringetoner, bakgrunnsbilder, animasjoner og minispill er ”big business”. Hvorfor det er slik er en diskusjon for en annen gang, men det finnes alternativer for deg som ønsker en personlig klang i mobilen, uten å blakke deg på glansmagasinenes pornofiserte annonsesider.

Det koster ofte det samme som en sang i iTunes som å kjøpe 30 sekunder av samme sang som ringetone. Det er dog ingen grunn til at du skal finne deg i dette, det finnes gode tjenester for å gjøre prosessen fra ”åh! Den MÅ jeg ha på mobilen” til dine favoritt-toner triller ut av ditt bærbare vidunder til en lek.

Gratis.

Bilde av audikos 3 skritts prosess.

1 finn lyd fra hvor-som-helst, 2 klipp til ca 30 sekunder, 3 last ned din låt.

Lekende lett

Kanskje har du allerede musikken du ønsker på mp3, kanskje finner du den på nett, eller så finnes det vell noe på youtube.com som kan brukes? audiko.net ta alle disse alternativene som startpunkt i sin superenkle prosess.

Lydredigering, er ikke det for profesjonelle?

Klart det er, men å påstå at DU ikke kan klippe til 30 sekunder fra en mp3-fil er intet mindre enn en fornærmelse. Alle kan slå to pinner sammen, få kan spille trommer.

Det mørkeblå feltet viser hvilke sekunder som skal brukes. Velg om du skal fade inn og/eller ut. Du kan dra det aktuelle området dit i sangen du vil ha det, og hører på utsnittet til enhver tid. Veldig veldig lett.

De fleste spiller mp3, gjør de ikke?

Mobiletelefoner i dag kan stort sett spille mp3-filer, det er vell slik det burde være? Noen, som iPhoner spiller .m4r-filer. Ja, det er sløvt, men heldigvis ikke særlig komplisert. Audiko.net gjør dette veldig lett, det er faktisk så lett at ved å klikke på lenken for iphone åpnes filen i ”ringetoner” i iTunes, og ved neste synkoronisering er ringetonene på telefonen din. Med andre telefoner må du nok overføre mp3-filen med blåtann eller liknende, men dette vet du sikker allerede hvordan du gjør med din telefon.
Om du skulle finne på å ha en ”gammel” telefon, så kan de tydligvis spille .amr-filer. Dette er i følge audiko.net, selv har jeg ikke hørt om .amr-filer, men pytt.

Etter å ha klippet kan du fylle inn navn på sang & artist, og laste ned i valgfritt format.

Så nå kan du selv få just så sære og rare ringelyder som du selv vil, jeg kan ikke se for meg at noen er like rar og sær som deg!

(her er «min sang», fra filmen Min Nabo Totoro av Hayao Miyazaki)

by audiko.net — ringtones.