Skikkelig god reklame

Reklame er den mest brukte finansieringsordningen for webinnhold av ulikt slag. Problemet er at vi stort sett ikke liker reklame, og mange av oss bruker hjelpemiddel for å fjerne reklame fra websider. F.eks. adblock.

Hvordan bekjempe et slik problem? Jo, svaret er like enkelt som det er vanskelig. Lag reklame som folk vil se. Lag skikkelig god reklame.

Husker du doffen? Han dau’a. Husker du Sonys sprettballer som haglet gjennom SanFransico i Bravia ”color like no other”-reklemen? Hva med ”Hello, I’m a Mac”? Eller Espen, en av morgendagens helter? Eller Lotto-Frank? Frank-frank-frankfrankfrank!

Reklame på kino

Egentlig så liker vi ikke reklame, heller ikke på kino. Så vi må lures, lures med gode reklamer.

Her i Norge har til et eget TV-program som feirer reklame, gullfisken. Passe latterlig, ja, men jeg ser for meg at de har mange seere hvert år. Og vi kan finne oss i å feire godt håndverk. I USA kan vi peke på reklamene under superbowl hvert år, som setter utrolige rekorder for alt mulig. De sees på youtube årevis etter at de ble sendt. Med drøssevis av seere.

Jeg kom over noen nye reklamer som jeg synes er virkelig gode. De er fra Microsoft, og heter The Rookies.

7 eller 70? Begge sjarmerer stort.

Hvis du først skal profilere noe, så gjør det ordentlig. Egentlig så liker vi ikke reklame, så jobben hendler mest om å få oss til å glemme nettopp det. Som eple-fantast kommer jeg neppe til å gå å kjøpe meg en PC med windows, men jeg tror jeg kommer til å tenke penere tanker om Microsoft som firma.

Bilder i wordpresskommentarer.

Si det med bilder!

Jeg har irritert meg over at det ikke funker å legge inne bilder i kommentarene i wordpress. Det er greit at det er «skrudd av» for folk flest av sikkerhets-hensyn, men jeg sjekker alle kommentarene som dukker opp i bloggen, og ser gjerne gjennom koden også. I denne posten viser jeg deg hvordan du kan tillate bilder i kommentarene i en wordpress-blogg.

Praktica

Jeg vil tro at det skal funke å klippe/lime rett fra flickr nå, da både a-taggen og img-taggen er lovlig.

Dette er en av fordelene med fri programvare, wordpress er open source. Fri programvare. Dette betyr at jeg kan selv tilpasse wordpress til mine behov.

Slik tillater du bilde-tagger i wordpress:

Åpne og rediger filen kses.php som vist under. kses.php ligger i /wp-includes/ som du finner i roten.

Rediger inn:

$allowedtags = array(
'a' => array(
'href' => array(),
'title' => array(),
'rel' => array()),
'img' => array(
'src' => array(),
'alt' => array(),
'width' => array(),
'height' => array()),
'abbr' => array('title' => array()),

enklere, putt inn:

'img' => array(
'src' => array(),
'alt' => array(),
'width' => array(),
'height' => array()),

mellom arrayen for ‘a’ og ‘abbr’.

Denne koden fant jeg på forumet til wordpress, og det er skrevet av carthik.

Dette bør du vite:

  • kses.php er en fil som ligger i en del av filsystemet som ikke skånes ved oppdateringer. Det betyr at du lett kan overskrive denne filen når du oppdaterer, uten å være klar over det.
  • Det finnes mer sexy måter å gjøre dette på, f.eks. å skrive en plugin som overstyrer tilatte tagger i denne arrayen fra en fil i /plugins/-mappen. Det er helt klart mye lurere.
  • Dette er «skrudd av» av sikkerhetshensyn, dette bør du kun gjøre om du føler at du har sånn nogen lunde teknisk kontroll, og stålkontroll på innholdet i bloggen din.

Men altså nå kan du kommentere i bilder på stavelin.com!

Kjære Surfer

Hvis du gjør meg en tjeneste, så skal jeg fortelle deg hvordan surfing kan bli enda hyggeligere.

Verdensveven, som fylte 20 år sist mandag, er bygget av noen få ulike måter å beskrive innholdet på.

Teksten, bildene, lyden, videoen og animasjonene vi ser er beskrevet i et markup-språk. Dette språket, som alle andre språk, har endret seg noe de siste 20årene. Det som ”hovedmål” på Internett i dag er xhtml, det er det vi lærer bort til studenter og bruker når vi lager websider. xHtml ”ligger rundt” innholdet, slik at nettleseren din vet hva den skal vise fram.


<p> p betyr paragraf, eller avsnitt på norsk, og forteller nettleseren at det er en avsnitt med tekst som skal vists</p>

Teksten pakkes inn i en p med slike kråketegn for å viste hvor avsnittet starter og slutter. En overskrift pakkes inn i en h (for header), et element i en liste i li (list item) og så videre.

Xhtml brukes til å beskrive det vi skal vise frem, men hvordan dette skal se ut beskrives i et annet ”språk”, CSS. Cascading Style Sheets eller (kaskaderende) stil-ark på norsk. Det er CSS som bestemmer om teksten skal være blå eller rød, hva slags font-type som skal brukes og hvordan bakgrunnen på websiden skal se ut. Og mange andre ting. Dette betyr at når en side skal ha nytt design, så kan vi i teorien kun skrive ny CSS. Dette er kjempebra, for da kan det samme innholdet vises fram på mange ulike måter. Det er også bra fordi da skiller vi fra hverandre det som skal vises fram, og hvordan det pressenteres. Se for eksempel hvor mange ulike måter denne websiden kan se ut: www.csszengarden.com


p {
color: red;
}

Koden over er css og forteller nettleseren at alle avsnitt skal ha rød tekst.

Alle kan lære html & css. Det er ganske enkelt, det er veldig nyttig og super morsomt.

w3schools.com er et fint sted å starte hvis du vil lære mer.

Nå har vi både beskrevet hva som skal vises fram, og hvordan det skal se ut. Mange wesider har også noen kule effekter. Kanskje du kan dra-og-slippe et element, se en meny som oppfører seg lekent, se et slideshow eller liknende. For å få til slike gøye ting bruker vi ofte enda et språk, javascript.

Javascript er litt mer komplisert enn xhtml og css, men fortsatt ikke vanskeligere enn at en hobbyist kan lage mye flott med det.

For å kunne se disse fine tingene vi lager med disse teknologiene med de krøkkete navnene, så trenger vi en nettleser. En browser. Et surfebrett. Det finnes mange å velge mellom, og det finnes mange virkelig spennende. Om du ikke vet hvilken nettleser du har, eller er usikker på om den er morderne og bra, følg med nå:

For at vi som elsker webben, og vil lage nye og spennende ting på nett skal få til å lage ting som fungerer for alle, så må du bruke en nettleser som leser riktig.

Nettleserne må lese vår CSS, xhtml og javascript likt. Så likt som mulig, slik at alle nettleserne forstår hva vi mener. For å bli enige om dette fant noen opp et sett skriveregler. Vi kaller dem webstandarder, en forklaring på hvordan nettlesere skal tolke koden vi skriver. Vi har et eget organ til å sørge for at det er futt i dette prosjektet, de heter w3c.

Her ser du logoen til tre kjente nettlesere, Firefox, IE8 og Opera

Her ser du logoen til tre kjente nettlesere, Firefox, IE8 og Opera.

Hvis alle nettleserne bare støtter disse, så kan de ellers være så fancy som de vil. Så fancy som du vil ha det. Valg er nettleser kan være ganske personlig, du må finne en du liker. En som snakker det språket som gjelder på internett i dag.

Webben har som sakt nylig fylt 20år, og som alle andre 20åringer så snakker webben et helt annet språk enn da den var 2. Den snakker et ganske annet språk i dag, enn i 2001. I 2001 var nettleseren IE6 ny, og siden den gang har vi fått mange mange oppdateringer i webspråkene, og nye nettlesere og nye bedre måter å gjøre ting på.

Det er på tiden å kaste IE6 i søpla, slapp av, koden er resirkulert og kom ut mye penere etterpå

Det er på tiden å kaste IE6 i søpla. Slapp av, koden er resirkulert og kom ut mye penere etterpå. Bildet er smuglånt av spigotdesign.com

IE6 var en flott nettleser 2001. I dag er IE6 utdatert og hører hjemme på museum.
Så du må gjøre meg en tjeneste: ikke bruk IE6. Bruk noe annet, så lover jeg at vi skal jobbe hard for at internett blir enda mer spennende og morsom i framtiden.

Litt usikker på hva du har å velge i?

  • Opera (den norske)
  • Firefox (min favoritt, den frie)
  • Flock (den sosiale)
  • Chrome (laget av google)
  • Safari (laget av Apple, fancy)
  • IE8 (etterfølgeren til IE6, nesten samme ikon)

Med en av disse får du garantert en bedre opplevelse når du surfer. Mange av disse kan også mye annet. De har faner, de er tryggere, de er penere, de har innstikk (plugins) og de kan tilpasses ditt bruk. Se for eksempel hvor mange innstikk det finnes til Firefox.

Får ikke installere programmer på maskinen du jobber på sier du?

Det er ikke alle nettlesere som trengs å installeres, se for eksempel denne lekre saken her fra Opera. Den kan du kjører rett fra skrivebordet, eller fra en minnepinne, slik at du alltid har en nettleser for handen.

Har vi en deal?

PS: det foregår nå en norsk kampansje for å få folk til å slutte å bruke IE6. Du kan lese mer hos tekniskbeta.no, Aftenposten, BT og dagsavisen. Børge holder trådene samlet i denne saken som vokser seg større og større.

Anders Brenna i TU har også delt en presentasjon med info på saken:

Nettdebatt 2.0

Pseudonym (nic) forsvinner fra Norske nettdebatter?
Dagbladet er i gang med et veldig lovende prosjekt: vekting av kommentarer, der identifiserte personer veier tyngre enn anonyme.

db.nos egen vekting kan snu på mye?

db.nos egen vekting kan snu på mye?

Altså: ved å ha en profil, med fullt navn, kan du kommentere på en slik måte at du regnes som en viktigere/mer sannferdig/troverdig deltager. Dette tror jeg kan gi en sunnere og mer meningsfull debatt i norske nettmedier. Dette tror jeg er resultatet av en strategi som har vært fri og åpen, men som har noen innlysende svakheter. Troll og kjærringer er alltid anonyme eller under dekknavn på nett.

Nettjournalistikk stiller nye krav.

Alle bransjer ser ut å tippe over et-eller-annet 2.0, også journalistikk. Via ingeborgv fant jeg denne ypperlige introduksjonene til forandringene nettjournalisten bør forholde seg til. Teksten er skrevet av Jan Thoresen, Netthue og Redaktør i klikk.no, som han selv sier på twitter.

Her ser du hele presentasjonen til Thoresen, jeg vil bruke elementer fra denne til å forklare hvorfor jeg synes db.nos nye kommentarsystem er genialt.

Til poenget

Journalistikk 2.0 medfører å holde liv i teksten lenge etter at den er publisert.

Journalistikk 2.0 medfører å holde liv i teksten lenge etter at den er publisert. Både deltagelse i debatten og overvåking/moderasjon blir en del av jobben.

«Følge med i fora», «debatt på saken» og «hente inn og overvåke bloggere» gjøres ikke av seg selv, og de enkleste løsningene er ikke nødvendigvis det beste.

Debattene er fulle av troll

Debattene er fulle av troll sier Thoresen og det har han nok rett i.

ITavisen.no er et glimrende eksempel på sistnevnte. Kronologiske utrådete kommentarer uten uten forhandsmoderasjon (som på de fleste blogger) kan by på problemer.
Tore Neset (redaktør ITavisen) har hatt en stri kamp for å holde kommentarboksen åpen, på tross av denne raskt fylles med tenåringers intense behov får å si lite først. Debattkulturen er svak. Men all ære til Neset, det er takket være sånne som ham at vi har fått prøve dette ut til grensene.

Det er her db.nos kommentarsystem kommer inn.

Lag en profil

Først lager du en profil, jeg tror navnet ditt kan være et pseudonym her(?). Du oppgir også mobilnummer, slik at du kan verifiseres mot denne. Mobilnummer er knyttet mot innehaveren av dette nummeret, slik kan din identitet bekreftes for DB. Selv om du velger å være under et pseudonym, så vet DB uansett hvem du er.

Profil med fullt navn, alder og kjønn.

En profil med fullt navn, alder og kjønn. Facebook har muligens lært oss å oppføre oss sånn halvveis under eget navn?

Legg merke til at navn og kjønn gir deg «profilpoeng», som jeg antar brukes til å digitalt underbygge kommentørens etos.

Du ytterligere knytte profilen din opp mot din blogg, twitter-konto osv. Dette skaper en kontekst til din profil, som gjør den mer troverdig.

4 nye kommentarer siden min

Det har kommet 4 nye kommentarer siden jeg kommenterte, står det på min side ved siden av mitt siste debattinnlegg. Det er dog ingen måte å se hvilke dette er, da de nyeste ikke alltid ligger først, da vektingen omrokkerer på rekkefølgen. Kan vi få markert hvilke som er nye i debatten i neste oppdatering?

Ethos & kudos

Etos og kudos.
Min avatar (og gravatar) vises i kommentarene. Denne er satt på min profil hos db.no.
DB har en knapp som folk kan klikke på for å si «Bra!» (det vi kaller kudos på underskog, diggs på digg.com og som mange andre steder har snudd til «varsle om upassende innhold»).

Poengene fra

Poengene fra «Bra!-knappen» akkumuleres opp i min profil. Jeg antar dette gjør at man kan bygge seg opp en respektabelt profil.

Dette systemet gør det mulig for DB.no å vekte autoriteter så vell som dyktige debattanter. La oss si at Jens Stoltenberg skulle finne på å kommentere på en sak han har førstehånds kunnskap om; da vil db.no kunne gi Jens tre-hundre-tusen-millioner ekstra poeng, slik at hans kommentar vektes ulikt med oss andre. Det skaper en bedre debatt når de involverte og eksperter kan bidra.

Jeg vil heller høre konserndirektør for sikkerhet i Avinor Signe Astrup Arnesen debattere om sikkerhet på norske flyplasser, en del fleste andre jeg kan komme på.
Å løfte fram slike resurser i debattene vil kunne gi oss en helt ny norsk debatt, og debattkultur.

Jeg tror db har skapet et debatt-system som i stor grad blir selvregulerende, da innlegg som blir vektet for svakt faller igjennom.
På sikt slutter folk å kommentere for å kommentere, og begynner å kommentere for å diskutere.
Men jeg kan ta feil.

Award i vente?

Dette er ikke ment som noen reklame for db.no, en avis jeg ikke engang er så glad i, men:

Jeg tror db.no vinner en eller annen pris for sitt nye kommentar-system. Jeg tror nettdebatten kommer til å gå over i en ny fase, med mer meningsfull ytringsutveksling, og mindre «first!» og «cola er bedre enn pepsi/mac er bedre enn PC»-type debatter.
Nettet har potensiale til å gi oss en offentlig debatt som vi ikke har sett siden de store forfatterne døde og med det sluttet skrive leserinnlegg.

Systemet til db er for tiden i beta, du kan melde deg opp som tester her.

Ser vi begynnelsen av en ny ære for nettdebatter? Er jeg for optimistisk og gira?

– Hva tror du?

web-hospitari ved UiB

Overnatte på hospits.uib.no? – Her er det du trenger å vite!

UiB er visstnok i gang med et webhotellprosjekt for deg som trenger mer standard funksjonalitet som blog, wiki osv. Om relativt kort tid vil denne guiden kun være spennende for de sære.

Jeg trengte et webhotell til min masteroppgave, og måtte med det gjennom en prosess for å legges inn på hospits.uib.no. Det er noen enkle skritt som skal til, men de er ikke spesielt godt dokumentert. Dette dokumentet burde være nok til at din innsjekking går raskere enn min.

Hva kan du forvente av hospits.uib.no?

  • Et subdomene under uib.no
  • lagringsplass der html kan leses utenifra
  • php (de hadde også de innstikkene jeg trengte, imagemagic & phpGD)
  • mysql database
  • Lite eller ingen support, dette er nok en sport for de som vil lage sine egne problemer

Andre og mer konkrete løfter om ting du kan forvente, kan du lese om her.

Komme i gang:

  • Søke om å få plass på bs.uib.no (må være student/ansatt/ol med god grunn)
    Du ber også om et domenenavn nå, fint å ha tenkt dette ut først som sist.
  • Logge inn med ssh/sftp
    Du har fått opprettet en mappe som heter mittdomene.uib.no, den finner du under
    /www/sites/mittdomene.uib.no/. Denne mappen ligger et par hakk under din vanlige bruker (min er est040), og så inn i /www/sites/…
    Du logger inn med vanlig brukernavn + passord (samme som når du logger deg på en UiB-maskin), mot serveren hospits.uib.no
    Huske port 22 (ssh/sftp), ikke 21 som er vanlig ftp.
    sFTP er nesten likt som FTP

    Skjermbildet er av Transmit. sFTP er nesten likt som FTP. Husk port 22. Brukernavn og passord er den vanlige kombinasjonen din.

  • Last nå opp filene dine
  • Opprette database

    For å opprette database må en av dere logge på med kommandoline/ssh og kjøre kommandoen /usr/bin/db – denne oppretter en database med samme navn som brukernavnet til den som er logget på og du får sette et selvvalgt passord på denne. Kommandoen kan kjøres senere for å endre passord på databasen. Hver bruker får opprette en database på denne måten. Trengs det flere databaser kan dette opprettes på forespørsel, men da blir det mindre fleksibelt mtp eventuelle passordbytter. Det er ikke smart å ha samme passord på databasen som på resten av systemet.
    (sitat fra min dialog med brukerstøtte)

    Altså: logg på med terminalen, skrive inn /usr/bin/db, og følg instruksjonene. Ta passordproblematikken på alvor.

  • phpMyAdmin finner du på https://hospits.uib.no/phpMyAdmin/,
    jeg måtte gjette dette, du vet det nå. Brukernavn er ditt vanlige, passordet er det du satt på databasen noen skritt tidligere i guiden. (et annet enn ditt vanlige, helst.)

Dette skulle være mer enn nok til å få prosjektet ditt på lufta, men en kravstor fyr som meg forventer også å kunne koble seg til databasen fra en klient, f.eks. shift.

For å få dette til må du:

  1. Lage en ssh-tunell mot hospits.uib.no:
    Skriv inn ssh -L 8888:hospits.uib.no:3306 ditt-vanlige-brukernavn@hospits.uib.no i terminalen. Kvitter med ditt vanlige passord.
  2. Koble til mysql-klienten med følgende info:

    Brukernavn er ditt vanlige, passord det database-passordet, og databasenavnet er automatisk satt da du opprettet den, hvis det er du som opprettet databasen er det ditt brukernavn som er navnet på den.

Og vips kan du redigere databasen via et langt mer sexy GUI an hva phpMyAdmin har.

Lykke til?