Som nevnt bedrev Kristin og jeg litt kollektiv tenking rundt tagging av bilder her om dagen. Mads kommenterte posten, og introduserte meg da til siden woophy.com som har et verdenskart med bilder fra der bildet ble tatt.Kartet er ikke helt slik Kristin og jeg hadde sett for oss. Men det er uansett en fantastisk fascinerende. Lurer du på hvordan det ser ut på Galapagos? Eller kanskje du skal på ferie til Russland, og lurer på hvordan det ser ut i Pechora? «€œSjekk ut verdenskartet på woophy.com. En annen ting. Norge kunne med fordel ha vært dekt bedre, og jeg har testet ut tjenesten. Det tar kun kort tid å melde seg opp, og legge til egne bilder. Dette burde være grunn god nok til å sette ditt hjemsted på kartet. Alle fotoklubber i verden burde ha det i statuttene sine :) Mer sosial web.Jeg begynner å bli sær på hvilke sider jeg besøker igjen og igjen. Jeg liker de sosiale websidene, der jeg kan kommunisere, dele, og være en del av en slags samfunn. På woophy.com kan du stemme og kommentere på/til andre bilder. Jeg har lagt ut ca 10 bilder, og har allerede fått mange kommentarer. Folk er hyggelige, og det er spennende å få bildene kommentert. Til sammenlikning virker det som det er mer «sosial aktivitet» på woophy enn f.eks. Flickr. Bildesammenlikning «€œ retrievrI dag blir det sansynligvis en stor fest for mange informasjonsvitere ved laveregrad UiB SV. Vi har nemlig levert en stor semesteroppgave om multimediahåndtering i Oracle. En del av oppgaven gitt på bildesammenlikning. Vi bruker Oracle, og Oracle som andre systemer klarer ikke å sammenlikne bilder særlig godt. Det vil si, det går greit å sammenlikne bilder, men jeg blir ikke særlig imponert av resultatene.Du kan selv sammenlikne bilder fra Flickr med dette verktøyet, men det smukke navnet retrievr. Det er stor forskjell på den tekniske biten rundt selve sammenlikningen i Oracle og det flashbaserte grensesnittet i retrievr, men jeg synes resultatene er ganske like i grad av udugelighet. Lenken jeg har lagt igjen her, er til en skisse jeg har tegnet. Ikke stor kunstverket, men det spiller stort sett ikke så stor rolle hva du tegner. Bildene som hentes ut etter skissen din passer med farger, men sjeldent med innhold, form. Semantikk i bilder er også vanskelig. Hva vi opplever at er bilde er kan være noe helt annet enn de former og farger datamaskinens matematiske «tankegang» ser det som. Du kan også laste opp bilder å sammenlikne mot, dette fungere heller ikke veldig bra da jeg testet, men kanskje det virker bedre for deg?Dette er først og fremst gøy, ikke bra eller nyttig. Dessuten er dette et teknisk felt som stadig pushes. Selv om det ikke funker godt nok enda, så vil det helt sikkert bli bedre, og da kan bildesammenlikning bli nyttig flere steder i samfunnet. Politi/etterforskning, kunst/galleri, foto, turisme.. jeg kan se for meg mange steder hvor det vil være gøy å kunne si: «jeg vil ha noe som likner på dette bildet.»
Kategori: Web
Å være sosial foran, og bak, skjermen.
Jeg har prøvd å kategorisere mp3grenerasjonens menn som teknoseusuelle i forrige post. En tankerekke som trakk mot en pessimistisk konklusjon om på ingen måte gjenspeiler den digitalt orienterte hverdagen. Denne teksten vinkler tilværelsen fra datamaskinens sosiale programvares side. Mye av den aktiviteten som jeg kaller «nerding» har ingenting med programmering i mørke kjellere å gjøre.
Bilde av rrrrroboboogie, under en CC-lisens.
Mye av den aktiviteten som blir gjort på datamaskiner og andre tekniske leketøy handler om å være sosial. Noen blogger. Mange bruker nettet som telefon (IP-telefon, skype, samtalefunksjoner i programmer som MSN messenger og iChat). Nesten alle, om ikke alle, har en MSN messenger konto.
Vi chatter, ringes, sender SMSer, MMSer, mailer og PM’r (personal message). På nettet kyttes vi stadig sterkere sammen. Ikke bare vi bloggere i en slags nasjonal blogosfære gjennom aggregatsider, men også i mindre grupper som infomedia-bloggerene og kvartertbloggerene.
Vi lenker også hverandre, ikke bare som kilder, men som venner, kolleger, likesinnede, beundrere og totalt ukjente, men da kanskje fordi vedkommende virker interessante på en eller annen måte.
Underskog.no er et godt eksempel på «nerding» der det sosiale står i fokus. Underskog er for de som ikke måtte vite det en kulturkalender med fokus på bekjentskaper, dessverre (eller heldig vis?) er det er relativt lukket samfunn, der rekrutteringsprosessen er basert på invitasjoner. Slik som gmail var i begynnelsen, eller er det slik fortsatt?
Ikke bare underskog er et eksempel på sosial teknologi. Microsofts siste versjon av messenger skal visstnok inneholde funksjonalitet for deling av musikk og bilder ol. Bloggetjenester som blogger.com, wordpress.com, msn space og Myspace blir stadig enklere, og brukermassen stadig større.
Nettet florerer av forum for alt mellom himmel og jord. I påsken kunne min kamerat fortelle at et forum for mennesker som interesserer seg for ferjer nylig ble nedlagt, og at dette var dumt, men at det fortsatt finnes at par ok forum for folk med denne interessen i Skandinavia. Sprøtt? Egentlig ikke..
Tidligere nevnte popurls.com lenker i hovedsak til medieinnhold produsert og delt av enkeltmennesker, ikke institusjoner eller bedrifter.
Måten vi bruker Internett på holder på å endre seg fra en ren kilde for informasjon til en kommunikasjonskanal for mellommenneskelige kontakter. Dette er selvsagt en forenkling, men likevel gyldig slik jeg ser det. Vi deler bilder, tekster, tanker og følelser gjennom det sleipe utrykket multimedia. Fotografier, animasjon og ord. Og lyd. Ikke alle podcaster er kommersielle eller redaksjonelle. Noen legger rett og slett ut dagboken sin i lydformat. Eller som video.
Spilling på nett er kanskje tidens trend. Snart har alle en venn som spiller World of Warcraft. De som spiller kan fortelle om alle vennene de spiller sammen med, og alle de nye menneskene fra helt andre steder i verden de blir kjent med. Om spill i en liten periode var en ensom aktivitet for gamere, så er det tiden i stadig større grad over.
My farewell to the World of Warcraft, featuring my own music and footage from the game. I have included most of my characters, bidding their farewells. Will I be back? Time will tell. But time constraints make that unlikely for the foreseeable future. Will I miss my friends there? Of course.
Sitatet over er teksten som fulgte med machinimafilmen som jeg brukte som eksempel i avsnittet over sitatet. Jeg leste for en stund siden at de som bruker Internett og datamaskiner ofte har et rikere sosialt liv en de som ikke gjør det.
Dessverre finner jeg ikke lenken. Noen som har den i bokmerkene sine? Jeg finner derimot artikkelen som sier at barn som bruker Internett mye er smartere enn andre. Jeg opplever det selv, og ser at mine venner gjør det samme; vi må bare sjekke mailen/mobilen/bloggen/underskog/forum. Jeg husker ikke sist noen snakket om postkassa, det heter «inboxen». Viktige sosiale kontakter opprettes, pleies og leves via teknologi. Vi bruker teknologien til å knytte sammen det som faktisk betyr noe, sosiale bånd. Samfunnet blir mer og mer fragmentert, vi kjenner ikke naboen, likevel holder vi kontakt med mennesker langt borte digitalt.
Flere identiteter.
Da jeg ble introdusert for Internett en gang tidlig på 90-tallet, så var det i to helt ulike situasjoner. På kontoret der min mor jobbet hadde de nett, og jeg ble introdusert for nettleseren. Jeg surfet på nba.com, og kunne se bilder av og lese om Michael Jordan og Dennis Rodman. Det var et univers av utrolig mye informasjon.
Den andre inngangsporten var IRC. En kamerat har en pappa som er tannlege, og han hadde Internett hjemme på 90-tallet. Internett der i huset betydde mIRC. På IRC kunne vi snakke med mennesker vi ikke kjente, om alt mellom himmel og jord. Spennende, men ikke direkte matnyttig.
Mange sosiale tjenester på nett har en fellesnevner i en valgfri anonymitet hos brukeren. Du kan skape deg din egen personlighet på nett, slik du vil at verden skal se deg, eller slik du selv være. Du er sosial bak skjermen. I andre sammenhenger bruker du kanskje fullt navn, og spiller ingen karakter, du oppfører deg tilnærmet slik du ville ha gjort hvis de du kommuniserer med var i samme rom. Du er sosial foran skjermen.
Avatarer og digitalt selvbilde.
Jill skriver i sin artikkel «Mirrors and Shadows: The Digital Aestheticisation of Oneself» om hvordan teknologien kan brukes til å skape en digital identitet. Avatarer er et stikkord.
Sjansen for at en eller annen som ikke kjenner meg leser denne posten er tilstede. Det de kanskje ser er det lille 80x80px bildet av meg øverst til høyre på forsiden av stavelin.com. Dette er min avatar. Den sier ikke mye, men fortsatt en del. Kjønn og ca alder.
Hvordan jeg skriver avslører sikkert også nok. Forskning.no publiserte i mars artikkelen «Spillfigur kan endre din personlighet«. Den tar opp hvordan avatarer vi velger og identifiserer oss med ikke bare gjenspeiler hvem og hvordan vi er, men den er også med å forme vår «offline personlighet».
I tilfellene artikkelen tar opp vinkles dette som en positiv ting, som trekker med seg elementer som selvsikkerhet og vennlighet. Vi formes altså positivt av å spille dataspill online (MMORPGs)? Etter tankerekken rundt begreper i forrige post havnet jeg i et pessimistisk spor på jakten etter hvem mp3generasjonen (sine menn) er.
Ved å vinkle fra hva vi faktisk bruker teknologien til, lyser feltet opp på en helt annen måte. Ved å leite rundt etter informasjon om hvordan teknologi gjør oss mer sosiale, så finner jeg mye. Og dette føler jeg er mye riktigere i forhold til hvordan kretsen av nerder rundt meg på universitetet i Bergen oppfører seg. Jeg kan ta feil.
Oppdatering:
Forskning.no pressentrer – Internett gjør deg mer sosial
Viste jeg hadde lest det et sted..
Å sette bilder på kartet
«To hjerner tenker bedre enn en» er det noe som heter. I går bedrev Kristin og jeg litt kollaborativ grubling i vårsolen. Tenk deg følgende scenario: alle digitalkameraer inneholder en GPSfunksjonalitet slik at koordinater for hvor, og helst i hvilken retning bilder blir tatt. På lik linje med andre tekniske opplysninger (dato, klokkeslett, lukkertid, blender…) lagres denne «sted informasjonen» som metadata i bildet. Så kobler vi bildene sammen med «den sosiale webben», og vi ser for oss bildetjenester som Flickr.
Denne kombinasjonen vill kunne skape et bildelandskap, og en virtuell digital verden i bildeformat slik webben aldri har sett før. Vi vil kunne ta en gåtur gjennom Amazonas jungelkledde bredder, så vell som gjennom Sibir eller på makronivå (både i distanse og fototeknisk sammenheng) over gressplenen eller et rabarbrablad i hagen.Det tekniske rundt å slå sammen et digitalt kamera med en GPS ser jeg ikke for meg er noe problem, heller ei det tenkte kartet (med tilhørende database over koordinater for planeten vår).
Dette ville gjøre det mulig å ta «samme bildet» år etter år på nøyaktig samme sted/tid, for å se utviklingen i f.eks. en bykjerne, byggeprosjekt eller sandlandskap i Sahara.
Som i1277 snakker om, så endrer verden seg noen ganger mye, og andre ganger lite. Uten langvarig grubling ser vi mer en positive egenskaper ved å avsløre hvor og når et bilde ble tatt. Bilder av halvnakne tenåringer er det kanskje like greit at det ikke avsløres lokasjonen på. Internett blir ikke bare brukt til kontaktknytting av positiv grad. Historier om jenter som har stukket av med, og misbrukt av fremmede men har forekommet. Å avsløre lokasjon med bilder ville ikke hjelpe til på denne statistikken. Å avsløre lokasjon burde i å fall være en frivillig sak, og på bildetjenester som vårt tenkte bilde-kart burde det være forhåndsbestemt at slik informasjon ikke deles. Igjen koker det ned til hva som kan forventes at «mannen i gata» vet og har tenkt rundt å publisere informasjon på nettet.
Dette er en pågående tanke som enda ikke har fått nok tid. Jeg ser for meg mange nye både fordeler og ulemper, men det er i alle fall en spennende tanke. En tanke som jeg ikke kan skrive mitt navn under, da denne tankerekken deles rettferdig 70/30 mellom dietrovetro.com og stavelin.com. Lenge leve fellestenking.
Demokratisk online autostrada.
Hvem bestemmer hva du leser på nett. Hva er hot? Hva er not? Hvor bruker du kilobytene dine? Trafikk er en handelsvare på nett. Prestisje, kjendisstatus og penger er potensielle sluttresultater av trafikk. Det er alt for mye informasjon på nettet til at det er mulig å lese alt. På et eller annet vis må innhold sorteres. Da NRK var eneste tv-kanal i Norge, hadde alle sett det samme. Samtaler om gårsdagens medieopplevelse var sannsynligvis noe mer enhetlig enn i dag. Sjansen for at du leste det samme som meg på nettet i går er ganske liten, men mindre det stod på vg, db ol. Informasjon vil, bør og skal kanaliseres, kategoriseres og formidles. Og dette har blitt en egen nisje på web. Digg.com og del.icio.us er kanskje kjent for mange. I den norske bloggesfæren finner vi sider som bloggrevyen, bloggarkivet, sonitus og depesjer. De to førstnevnte lar alle pinge (etter kategorier), og bloggrevyen har også en «mest populære« som lister innhold etter antall klikk. Det er mange rammeverk som har «mest populære» som kategori. Furl, Flickr, Slashdot, youtube og en drøss nyhetssider har topplister, enten etter antall klikk per en eller annen tidsenhet eller etter «nyeste». Moderne web spytter også ut feeds som gjør at andre kan snappe det opp. Det er her surfing etter popularitet dukker opp. Popurls er en side som gjør nettopp dette. Den samler populære sider dynamisk, slik at du til en hver tid kan finne en slags mainstream på nettet. Mainstream har stort sett en negativ konnotasjon, men i dette tilfelle er mainstream hot. Hot som i nyest, og hot som i mest populær. Og det er også en ganske stilig webside..
popurls.com | popular urls to the latest web buzz
TV på nett
På First Tuesdays foredrag «Om fem år vil plate- og filmbransjen være død»¦« tirsdag 14 mars ble temaet TV på nett diskutert. Flere av de store (TV2 web, MSN, EFN …) var med, ledet av Tore Neset (itavisen). Et av eksemplenen som ble brukt om lovlig og positiv spredning av mediaprodukter var Apple stores salg av episoder av Lost og Frustrerte Fruer. I dag forteller db at disse to seriene nå kommer til å bli lovlig og laste ned gratis fra ABC. Hva Apple store mener om det skal ikke jeg spekulere i.Episodene kommer til å inneholde reklame (slik som vist på amerikansk tv). Forhåpentligvis blir det ikke for mye reklame, men jeg regner med noe mer en hva vi europeiske seere er vant til. Håpet er at dette blir en trend. At «alle» legger ut sine program på nett etter at de er kringkastet. Jeg håper også at det blir gjort på en noe mer fornuftig måte en hva NRK og TV2 gjør for oss nordmenn i dag. Format bør være åpent, og tilgjenglig for download (ikke bare streaming) slik at det kan sees på iPods, på bussen eller andre steder hvor det ikke er praktisk å streame. Hvis resultatet av ABCs «eksperiment» kan sette i gang denne ønskede trenden.. så kan det faktisk hende at jeg begynner å se på TV igjen. Tross alt, det går en god del gode ting på TV også. La oss håpe på en lys TVframtid på nett.