Forhatt og elsket. Missforstått og missbrukt. Alle mener noe om det, alle deltar. Jeg «lærte å blogge» av Jill Walker, som underviser i humanistisk informatikk ved HF UiB. Gjennom faget hennes ble vi vist denne flash’n, EPIC 2014.Dette synes jeg er veldig spennende saker, som jeg også har nevnt tidligere.Frodekommode uttalte 18 oktober «Det verste jeg vet er bloggere som skriver om blogging« SorryMac, jeg (også) har en post å poste om dette.Også jeg kjenner jeg begynner å bli ganske «mett» av hvordan fenomenet blir omtalt, særlig i riksmedia (bloggene til de store avisene er skandaløst overlesset av kommentarer som burde vært moderert, men her er tydeligvis demokrati for alle penga), men også i «den norske bloggosfæren» (jeg lærer stadig nye ord..). Poster som «det går treig med blogginga for tiden» er ikke poster jeg får lyst til å lese. Med dette sier jeg også at jeg ikka hadde lest min egen post her, men vi er alle selvopptatte jævler, er vi ikke?Det dukker dog opp spennende poster som omhandler fenomenet. Jeg tenker på poster som dette og på flere poster fra denne spennende bloggen.Makt og blogging er Vampus opptatt av, og oppfordrer her til å «stjele for å understreke» et viktig poeng. For å på denne måten spre tanker/saker som flere har funnet viktig.Så om EPIC 2014 noen gang kommer til å likne på sannheten, har jeg ikke lyst til å spekulere i, men at bloggen som kommunikasjonskanal kommer til å bli viktig, både for større selskap og for forbrukere (som raymond.blogg snakker om) har jeg stor tro på. Men kom ikke her å si at det er bloggen i seg selv som er svaret, men heller at det er et redskap for det det hele handler om: kommunikasjon.
Kategori: Personlig
Om twofifty.org
Om du er av typen som leger blogger via nettleser så har du kanskje lagt merke til «IMDB 250» knapper her og der. Disse gjør ikke annet enn å lenke til «din twofifty liste», hvor enkeltpersoner kan tikke av de filmene de har sett av topp 250 filmer fra IMDB.
Min onkel Roar kommenterte følgene om twofifty.org i posten der jeg nevnte siden første gang:
Når det gjeøder twofifty.org: ikke bruk tid på det! Det er bare tull! Dvs, hvis du lager deg en slig app selv så er det genialt, men den tilfører deg ingenting. Dette kan du sikkert lage like bra selv (så vidt jeg kan se så er det bare et webgrensesnitt på en eksportfil som imdb legger ut.
Uten redsel for å bli nedgradert fra «Sjåfør til passasjer» (Det er ikke umulig at Kaizers Orchestra er aldri så lite grann inspirert av IMDBs topp film: «The Godfather«) så er jeg litt uenig med representanten fra min «la Familia Stavelin», selv om han både er eldre og klokere.
At konseptet er bygd opp rundt en eksportfil fra IMDB tror jeg han har rett i (denne listen varierer jo noe etter rating på IMDB, og dette gjør også listen «min»). Det jeg er uenig i, er om listen tilfører meg noe. Den lenken jeg har på min webside tilfører ikke noen andre en meg noe, men den tilfører meg noe. Dette tror jeg gjelder alle andre som har en slik liste også: når jeg har tikket av de filmene jeg har sett, sitter jeg igjen med en liste på X antall filmer. Dette er X antall filmer jeg virkelig burde se. Jeg har nå en liste med 157 filmer jeg har lyst til å se (kanskje en sannhet med modifikasjoner, men dog). At en film skårer høyt på IMDB betyr ofte at det virkelig er en film som det er verdt å få med seg.Jeg legger nå merke til at jeg ligger bak på Kubrickfilmer, noe jeg har planer om å endre på :)
å betale skatt er ikke så lett som man skulle tro.
Jeg hadde en sommerjobb i sommer som jeg ikke betalte skatt av (frikort), men nå har jeg fått en deltidsjobb som tvinger meg til å betale litt skatt. Jeg måtte på likningskontoret.Jeg er ikke lommekjent i Bergen, og spurte i resepsjonen på et hotell i sentrum, de pleier å vite sånt i private (les: ikke offentlige) resepsjoner, og det gjorde de. Jeg gikk til Likningskontoret. Det som møtte meg først var noen spesielle dører. De åpnet seg automatisk, ved å vri seg mot meg. Det føltes litt rart. Det neste som møtte meg var skilt. Mange skilt. Alt fra 1-8 etasje stappet ned et lite skilt. Det så ut som jeg måtte gå oppover. Jeg gikk opp trappen og så en tytt skilt. Det så ut som jeg måtte gå oppover. Jeg gikk opp enda en trapp, og så ikke noe nyt skilt. Jeg gikk ned igjen. Prøvde en dør, og vips, jeg hadde funnet likningskontoret. Gi meg en pokkers medalje.Kølappsystem, selv uten kø. Ok. Vente litt på det. Kan jo ikke ha kølappsystem uten å bruke det.Damen bak barrikaden kikket på papirene mine. «Jeg tror jeg skal betale litt skatt, så jeg må ha et nytt skattekort» sa jeg. «Det jeg lurer på er, hvor mange prosent jeg skal skrive på det nye skattekortet, jeg ha’kke planer om å få noen baksmell i år.»-«Du må ringe likningskontoret i Risør» sa damen bak barrikaden. «Du sogner ikke til mitt distrikt». «Jammen.. «-«Ok.. men kan du hjelpe meg med hvor mange prosent jeg skal betale, jeg skal klare å fikse resten selv på nettet.»-«Ja på nettet kan du gjøre alt dette selv, du har jo alle pin-kodene her (peker på 4 pin-koder på arket jeg nettopp gav henne)»Jeg begynner å bli temmelig oppgitt. Jeg sier «takk for hjelpen», og tenker med en gang at jeg sa det litt for høyt.å komme ut fra likningskontoret var lett. Trappene nedover var som lagd for aking, glatte, bratte og kjappe. Med all den farten jeg samlet på vei ned trappa fant jeg ut hvordan de rare dørene føltes i motsatt retning. Dørene åpnet seg ved å vri seg fra meg, og jeg ble løftet og kastet ut av svingdørene, ut på fortauet, ut for å komme meg på jobb. Noen må jo jobbe slik at andre kan få penger.Hvis jeg nå får noe ut av likningskontorets websider da.. Jeg håper kundebehandlingen der er bedre en i virkeligheten. Offentlige tjenester blir snart tilgjenglige på nett i større omfang, og om det tilsier at noen som sitter bak barrikader på likningskontoret får sparken, så gleder jeg meg til å peke nese til dem når de sitter på aetat å fyller ut skjemaer. I 3 eksemplarer, med stempel og fingeravtrykk i blod.
Nerding på Torp
Nå står jeg på Torp og venter på avgang til Frankuft. Fant en «info-stasjon» som tydeligvis er koblet på nett. Trivelig og praktisk. Tastaturet er på størrelse med en brødskive hos vågen fetevarer, men det funker. Skal nå hive meg på flyet til Tyskland å besøke familie. ..og kjøpe kamera. Noe jeg gleder meg masse til.
Ny jobb, igjen.
Jeg har startet i bstv som webansvarlig. Dvs. at jeg har ansvar for at websidene til bstv er oppdaterte og funksjonelle, samt at maillister og aliaser funker hos bstv. Med i «web-gruppen» har jeg to unge oppadstormene studiner, som skal være med på morroa. Kjartan og Håkon (nederst) kommer helt sikkert til å være litt med de også, litt etter hva de vil selv. I dag har jeg fikset maillister. å lage aliaser er ingen kunst, håper bare det funker nå. Jeg sendte en mail til fribyte og hørte angående lister til grupper, og på fribytes svarte de raskt. Jeg ble i det hele tatt glad da jeg fikk mail av dem, om alle kommersielle bedrifter hadde gitt samme service som fribyte, da, da hadde det vært fint å være kunde. (det gjenstår dog å finne ut om listene vi får funker og er lette å administrere :) )Jeg startet dagen med å luske bort på bstv-kontoret for å legge sendingen fra søndag på nett. Maskinen kunne fortelle meg at det gjensto 16 timer av rendringen (det sto 1,5t da jeg satt den på i går). Men alle innslagene var ferdige, det var bare «hele sendingen» i sin helhet som gjenstod. «Hele sendingen» er en fil, så jeg kunne hive alle innslag (som er enkeltfiler) på nett. De kan sees her.I det hele tatt, det er mye å gjøre, men godt å være student i Bergen (student-tv)