Kategori: Nerding

Avatar gravatar

Sambo Kristin var den første av oss som oppgraderte wordpress (publiseringsløsningen mange blogger er basert på) over kneiken versjon 2.5. Med dette dukket også avatarer opp i kommentarene, uten at noen spurte meg om det først. Dette resulterte i litt forskning i hvordan disse avatarene fungerer (se kommentarene).

I denne posten avslører jeg mysteriet om hvordan du får din egen avatar under bloggposter du kommenterer.

Avatar sa du? – Hva er det?

Noen ord er rett og slett ordnett.no ikke særlig god på. Ordnett er genialt, men ikke oppdatert på tekniske og nerdete ord fra digital kultur.

avatar subst.
1 (indisk mytologi) inkarnasjon, avatara (gudenes nedstigning på jorden)
2 fase, manifestasjon

Meningen som så selvfølgelig brukes i digitale kulturer finnes i denne oversettelsen, men du bør nesten vite hva det er først. Men andre ord: ikke godt nok.

OSX har en egen ordliste innebygget. Denne er på ingen måte sammenliknbar med ordnett, men på visse område glimter den til:

avatar |ˈavəˌtär|
noun chiefly Hinduism
a manifestation of a deity or released soul in bodily form on earth; an incarnate divine teacher.
• an incarnation, embodiment, or manifestation of a person or idea : he set himself up as a new avatar of Arab radicalism.
• Computing a movable icon representing a person in cyberspace or virtual reality graphics.

Denne forklaringen kommuniserer meningen betraktelig bedre; en digital representasjon i en virtuell omgivelse. Din sådan. Med andre ord er Mario din avatar i Super Mario Bros. Det er likevel når du selv har muligheten til å tilpasse denne representasjonen, at ordet avatar oftest brukes.

Så hvordan få din egen avatar i wordpress?

Her ser du et eksempel på en som har, og en som ikke har en avatar i wordpress

WordPress har nå bygget inne støtte for gravatar.com (globally recognized avatar). Gravatar er enkelt og greit; en tjeneste som lenker et lite bilde (avataren) sammen med en mailadresse. Når du så kommenterer en post, så må du skrive inn et mailadresse, og hvis denne er lenket opp mot et bilde på gravatar.com; så vises det lille bildet ved siden av kommentaren din. Dette er selvsagt med forbehold om at den som blogger har lagt opp til dette (noe jeg ikke har somla meg til enda).

1. Legg til epostadresse

Gå til gravatar.com, lag en konto, og legg til en epostadresse du bruker når du kommenterer rundt om på webben

På gravatar.com knytter du epostadresse opp mot et bilde. Her ser vi et skjermbilde der epostadresse legges inn

2. Knytt et bilde et til epostadresse

Så laster du opp et lite bilde som skal representere deg på alle nettsteder som støtter gravatar. Mange blogger, forum og nettsteder gjør det. Husk å velge et bilde som representerer deg på en god helhetlig måte, slik at du tørr stå får det du sier selv om du skulle velge å ha et bilde av deg selv. Ditt digtale selv, er fortsatt deg.

foto av Roar Stavelin (takker og bukker)

Slik ser hovedsiden til innloggede brukere ut på gravatar.com. Her kan du administrere apostadresser og bilder.

3. Kommenter i vei!

Og din nye avarar vil vises der det finnes støte for det.

Jeg lover å svært rask oppdatere stavelin.com til å vise avatarene i kommentarene under postene.

Bille under barken

Jobber du med html/CSS/javascript eller med noen av disse i kombinasjon med et serverside scriptspråk? Da er det en genial plugin du MÅ ha til firefox. En plugin som gjør firefox til den nettleseren som blir uunværlig i ditt arbeid; firebug.

Go getfirebug.com

GetFireBug.com

Hva gjør den?

Med firebug kan du debugge (eller ”avsluse”, som det så pent heter på universitets geek lingo) din kode, for å få enda bedre oversikt over hva som skjer når nettleseren tygger koden din. Vi begynner med det som synes best; CSS.

Flotters.

1. overskriften rendret i normal visning, 2 html-koden for samme overskrift, 3 css-kode som styrer utseende for slike html-elementer

Først klikket jeg på ”inspekt” i firebug-vinduet (1), så på overskriften ”Latin på Upihl” fra forrige post. I vinduet nede til venstre får jeg da opp html’n for denne siden (2) i et tre-utsnitt, med fokus på noden overskriften består av, en <a inni en <h2> inni en div, osv. I vinudet nede til høyre ser vi CSS koden som styrer utseende for denne typen overskrifter (3), rangert etter styrke. Stiler over er skrevet over (svakere stiler) vises med gjennomstreket tekst.

Du kan traversere alle nodene i html-koden, fra <html> og ned til minste barn av barn av barn…, og dermed finne alle noder du har skrevet CSSkode for. Om så noe CSS ikke skulle fungere som forventet; kan du alltids se om stilen blir overskrevet, eller ikke prares pga skrivefeil eller likende.
Det finnes også et layout-view, som viser hvor mye plass de ulike elementene tar, med hele boks-modellen visuallisert. TRouBLe med (top, right, bottom, left) rekke følgen på margin, padding, border, osv er ikke lenger en mare.

inspect med firbugg, nice

Om bare denne modellen hadde vært implementert likt i alle nettlesere..

Et par ting til; lastetid & javascript

En gang i blant begynner kanskje siden din å laste litt treigt, og som vi lærte av Jakob Nielsen for mange år siden; det er ikke bra. Da kan ”net”-tabben være noe å se på. Den viser deg, on-the-fly, hva som lastes i hvilken rekkefølge, hvor lang tid det tar, og hvor mange bytes. Nice.

Lastetid i firebug

Lastetid visuellisert. 1 NET-tabben, 2 antall KB, 3 total lastetid.

Hvordan vet du hvilke variabler og verdier som som sendes asynkront i nye fancy javascriptbaserte webapplikasjoner? Som bruker er jo ikke dette interresant, men når du utvikler er dette veldig nyttig, særlig når hodebunnen begynner å bli sår og tynnslitt.

POSTvariabler i firebug

POST[«manPat»] er alltid tidlig ute.

Console’n forteller meg her at verdien (value) ”Dette er kule saker” og id’n 60 blir sendt til et php-script under stavelin.com/hemmelig/script.php som POST. Det er veldig greit å få presentert i klartekst når det begynner å bli lenge siden forrige kaffekopp.

Du kan gjøre mye mer med firebug, så last ned og finn ut hva som passer din arbeidsmåte best. For meg har firebug gjort at firefox ikke blir byttet ut med noen andre nettlesere som førstevalg med det første. Det finnes konkurrenter til andre nettlesere, men ingen som er så slicke som firebug. Go get.

Indirekte digget

I dag fikk jeg en mail fra en kamerat, Joakim, men følgende subject: ”you have been dugg”.

you have been dugg

Det viste seg å være en nettside, abduzeedo.com som har samlet bilder med kreativ bruk av lang lukkertid, som ble digget. Bilde nr3 fra toppen er fra min flickrkonto, og teksten jeg er i gang med å “lystagge”, er STAVELIN.COM :)

Lystagger. S-T-A-V-E..

Lystaggerbildet som på abduzeedo, sammen med andre liknende bilder, ble digget.

Dette er ikke første gang mine ting på nettet har dukket opp i rare sammenhenger, tidligere ting kan du bl.a lese om her.

Så takk til Joakim for å si i fra, og til abduzeedo-folka (hvem nå enn dere er) får å velge ut mitt bilde. Til slutt vil jeg takke juryen, diggere, min mor og spagettimonsteret. Takk.

Smartere sammen med PC?

Vi vet vell egentlig alle at datamaskinen kun er et verktøy, som vi bruker til å utføre handlinger på bakgrunn av kunnskap som vi allerede hadde. At en datamaskin kan hjelpe oss til å jobbe raskere, mer presist (unngå slurv) og med matematisk perfeksjon er vi nok kanskje enig i, men smartere?

Kan vi lære av maskinen?

Wikipedia er et eksempel på kunnskap vi kan lære med en datamaskin. Kunnskap om nesten alt. Men det er ikke maskinen som sitter på kunnskapen, det av alle de som bedrar til å samle informasjonen. Wikipedia er en samling med kunnskap vi (stor sett) ikke kan noe om, altså ikke kunnskap, men informasjon/data.

Lek & lær-spill

Denne kategorien spill ser ut til å være den eneste i Norge som får støtte fra det offentlige. Jeg antar dermed at det finnes forskning som sier at barn faktisk lærer ny kunnskap gjennom dette mediet. Jeg antar i samme slengen at andre mer tradisjonelle medier også er egnet til å ”lære bort” kunnskap. Jeg tenker da på TV, radio, aviser og bøker. Da er det lett å trekke konklusjonen at det er teksten, bildene og lyden i disse mediene som kommunisere kunnskapen, ikke papiret i bøkene og bølgene i tv- og radiosignaler. Det samme gjelder da for datamaskiner?

Internalisering & The zone of proximal development

Internalisering er det lett å demonstrere i basketball. Når en basketballspiller skal skyte straffer, – altså kaste ballen stillestående fra en fast bestemt punkt – , gjør han/hun ofte et lite ritual først. Dette har man faktisk hele 10 sekunder til. Tanken er at ved å følge et fast mønster (f.eks. alltid sprette ballen to ganger) switcher hjernen over fra manuell til auto. Det er en handling som er så kjent at den kan gjøres i blinde. Først er det vanskelig treffe, men med trening er øvelsen internalisert, den er en naturlig innøvd bevegelse i spillerens arsenal av triks.

Dette gjelder vist med all kunnskap. Å lære via ytre faktorer (sprette ballen, eller bli vist et flash-card med et bestemt bilde, …) trigger intern kunnskap. Kunnskap vi har lært oss, og kan svare på uten hjelpemidler. Vi kan altså internalisere via sansene.

The zone of proximal development er ideen om at man kan måle potensialet i kunnskap (hos barn) ved å måle en persons kunnskap sammen med andre personer som ofte omgås testpersonen. Med litt hjelp (uten å gi svarene) presterer noen betraktelig bedre enn andre, med dette antar vi at testpersonen har potensialet for å lære (internalisere) mer (enn andre). Tester viser at med ”litt hjelp” fra personer rundt yter vi mer (sier Vygotsky i 1978).

1 + 2 = 3?

Kan vi addere de to antagelsene over?

  1. Medier kan bære kunnskap
  2. Gjentagende observasjon/interaksjon med kunnskap kan hjelpe til med internalisering, og med hjelp fra omgivelsen kan vi yte mer enn aleine?

Betyr det at interaksjon med ”riktige” system som gir ”riktig” feedback faktisk kan lære oss noe? Kan det i så fall lære oss noe mer enn hva de som utviklet systemet puttet inn?

Betyr det at et godt grensesnitt kan føre til at vi yter mer enn vår kunnskap tilsier uten et godt grensesnitt?

Jeg tror det. Jeg tror også at vi kan lære mye innen vårt eget virke, altså internalisere ny kunnskap gjennom et grensesnitt, slik at systemet direkte gjør oss til bedre arbeidere.

Hva tror du?

Årets elektronikk-trender – selvmotsigende salgsretorikk, bare?

Som teknofil hiver jeg meg gladlig over ”nyheter” angående teknologi og gadgets, i dag lar jeg meg fascinere over aftenposten/forbruker.nos dekning av CES-messen i Las Vegas. Hør på dette, er det bare jeg som undres?

Trådløs distribusjon av innhold, 360 graders integrering mellom maskinvare, innhold og tjenester, samt mer fokus på produktdesign, er blant årets viktigste elektronikktrender, skal vi tro den amerikanske elektronikkbransjen CEA, som arrangerer CES-messen.

Vell, jeg er ikke helt sikker på om vi skal tro på den amerikanske elektronikkbransjen. Ikke nødvendigvis på alt innholdet gjennom artikkelen ”Årets elektronikk-trender” på forbruker.no (aftenposten), men det er noe her som ikke stemmer.

  • Trådløs distribusjon av innhold
    – ikke en trend vell, det er slik routere kommer for tiden?
  • 360 graders integrering mellom maskinvare, innhold og tjenester
    – 360 graders integrering? Er det et begrep som har gått meg hus forbi? Sist jeg sjekket var det kun unntaksmessige produkter som faktisk las seg integrere, og da over propertiere løsninger, som utelukker alt annet en hva produsenten bestemmer. Det beste ekemplet er kanskje Apples iTunes, som knytter sammen iPods, Apple TV, Macer og PCer, med iTunes. Det er da ikke –musikk-, eller mp3er som integreres, men iTunes.
    Et annet eksempel er synkronisering mellom enheter (pc, mobil, pda,…), som kanskje skjer i 360grader, men alle som gjør dette regelmessig, og har testet det med ulike enheter mot ulike informasjonssystemer vil kanskje være enig med meg i at dette slett ikke er så enkelt og genialt som det burde/kunne ha vært. Jeg har fortsatt duplikata kontakter på mobilen min..
    Helt til noen bestemmer seg for å bevise meg feil, beholder jeg oppfattelsen om at integrering verken er sømløst eller i 360 grader. Det er knotete slit for teknisk kompetente.
  • Fokus på produktdesign
    og apple er ikke nevnt i artikkelen? Snålt. Det som faktisk vises til er en dansende mp3spiller. Vell, det er utvilsomt moro en liten stund, men jeg håper det ikke er det eneste 2008 har å by på av spennende produktdesign..
  • Hvem sa dette igjen?
    – Er det aftenpostens journalist som har observert og kokt ned messen til dette, eller er det en syndikert, oversatt artikkel? Det kan se ut som journalist Geir er i Las Vegas, men ekspertene forblir navnløse. Dette er verken ment som kritikk mor aftenposten eller hr journalist personlig, men da en del her lyder oversatt fra en produktkatalog/åpningstale synes jeg det bør være lov å nevne det.

TVer blir større og flatere, HD-DVD/Blu-ray trenger fortsatt mer tid og ellers andre produkter som kan få et HD-Ready-klistremerke er popt. Nødvendigvis.

Litt lenger ned i artikkelen får vi en ny spennende selvmotsigelse.

En annen viktig trend i 2008, blir en stadig større grad av sammensmeltning mellom maskinvare og innhold, og måten dette distribueres og deles. Flere brukermuligheter og en mer sømløs og plattform- og teknologinøytral infrastruktur var omkvedet.

Større grad an sammensmelting mellom maskinvare og innhold, er det stikk motsatte av ”plattform- og teknologinøytral infrastruktur”. Hva mener du her mr. Journalist? Kan vi få et eksempel?
Vi får et eksempel ”på hvordan tjenester, innhold, og selve elektronikkproduktet spiller sammen og gir brukerne en helhetlig opplevelse”, ved fickr (som jeg er så glad i) og digitale bilderammer og kameraer. Teknologinøytralt? Tja, I alle fall produsentnøytralt (alle kameraer, alle rammeprodusenter, flickrs delvis åpne api). Er det web som OS som er den teknologinøytrale infrastrukturen?

Alt i alt, hva blir trenden i 2008? Vi fortsetter å ha ting trådløst, TVer blir større og .. et eller annet vås om at alle tekniske duppeditter kommer til å snakke pent sammen?

– Vell, på din kappe hr. Journalist & eksperter fra CES. Store TVer og ting med HD-ready på høres safe ut, at vi kjøper navigasjonsutstyr til biler er heller ingen overraskelse, men interopabilitet for konsumere setter jeg spørsmålstegn ved.

– Hva med telefoner? iPhone kommer til Norge i år, og telefonprodusentene må utfordre denne. Det høres ut som et felt der produktdesign kan brukes i flere overskrifter. Jeg lurer på hva HP, Sony-Ericsson, Nokia og Motorola kan trylle fram. Kommer Microsoft også med en egen super-telefon?

– Hva med spillkonsoller? Både Microsoft og Sony har konsoller som begynner å bli modne, men kan de trylle fram noe magi ala konkurrenten i Nintendo? Sist jeg leste noe var ”headtracking” prototypet for Nintendo Wii, får vi se noen famlende skritt innen augmented reality i dataspill i år, kanskje?