Hvordan skattelistene i Norge har blitt brukt har rettvis blir kritisert. Det betyr ikke at offentlige skattelister er noen dårlig idé, det betyr bare at de ideene som ble tatt i bruk i liten grad fulgte intensjonene om et åpent samfunn. Even Westvang i Bengler har en helt annen idé, og viser oss noe du neppe har sett før på denne måten: ved å se sjekkeskattelistene mellom to år viser prosjektet hvordan folk flytter rundt i Norge. Det må da sies å både værer vakrere og nyttigere enn å vite hvilken kjendis som har høyest inntekt?
Kategori: Design
Kompromissløs prinsippfasthet rundt øyeblikkelig respons
.. er langt mer underholdende og fascinerende enn overskriften kan tyde på. Og ikke nødvendigvis skadelig.
Min tro på prinsippfasthet dalte etter å lese Ibsens Brand, med hans harde «intet eller alt«-tilnærming til moral. Ikke like alvorlig, men i ettertiden en snerten parodi/kritikk på byråkratiets firkantethet (aka prinsippfasthet?) er fogdens «Jeg gjør bestandig og min pligt, men altid indom mit Distrikt«. Jeg er med andre ord skeptisk til fundamentalister. Alt har to sider, minst.
Men så var det Bret Victor da. Bret har valgt et helt annet prinsipp, og blir neppe omtalt som fundamentalist. Han er likevel stålsatt i sin misjon; skapere av digitale medier må ha øyeblikkelig respons på det de jobber med. Både programmering, animasjon og ingeniørkunst går under lupen og eksemplifiseres med konkrete prototyper for produksjon i et digitalt miljø. I en video på en snau time forklarer han (til framtidige dataingeniører kan det høres ut som) hvorfor og hvordan hans, og andres, prinsippdrevne prosjekter kan eller har endret verden.
Bret Victor – Inventing on Principle from CUSEC on Vimeo.
Jeg er fascinert!
UX kjøper tid – som er selve nøkkelen
Dette er en kommentar til Kjartans blogpost «Hvor mange sider har ett eple?» som ble skrevet like før iPhone 4s ble lansert.
Interessante betraktninger, særlig i parallell med den nye biografien om Steve Jobs av Walter Isaacson (som jeg holder på å lese nå). Flere steder i den tidlige Apple historien snakker Jobs om å lage produkter som lager en bulk i universet (a dent i the universe), et produkt som snur opp-ned på markedet, på måten vi bruker teknologi på, og måten vi er på: – rette og slett det Clay Shirky (@carlcristian på twitter sin formulering) beskriver som
Revolution is when society adapts new behaviors, not when new technology is introduced.
«En bulk i universet»
Det første bildet jeg tok med den første iPhonen jeg kjøpte. 28 jannuar 2008. Kameraet kan ikke sies å ha revolusjonert livet mitt pga tekniske spesifikasjoner.
Dette er selvsagt rimelig potente ambisjoner.
Jeg er ikke like hissig som deg på å kjøpe nye telefoner, og strakk meg langt da jeg kjøpte den første iPhonen (på ebay, et relativt nervøst prosjekt for en fattig student) i bursdagsgave til meg selv et drøyt halvår før den ble lansert her i landet, jannuar 2008. Selv ikke følelsen den første iPhonen (..første Mac’n, eller første PC’n for den del) gav kan jeg si lagde en bulk i universet mitt i de magiske øyeblikkene da produktene ble pakket ut. Over tid derimot, har alle disse dingsene, ikke bare laget en bulk, men formet hva min (og vår) verden er.
Poenget er at det tar tid. Jeg tror ikke noe produkt lager en bulk i universet vårt øyeblikkelig. Bang! som Knut Jørgen Røed Ødegaard ville ha sagt.
!revolusjon ∴ evolusjon
Apples første datamaskiner var ikke teknologiske revolusjoner. Hvis vi ser bort fra det øyeblikket der Apple «lånte» de beste ideene fra Xerox Park, så har nesten ingen av maskinene stått fram som tekniske vidundre. De har ligget foran, men aldri virkelig langt nok til at en lansering har vært mer et et blikk inni de neste få årene, aldri langt nok til å dekke 50 og 60-tallets glamorøse ideer om «framtiden». Hvis det ikke har vært revolusjon, så har det vært evolusjon. Vi er ikke i dag der vi var i går.
Og her tror jeg design (grafisk og produkt-design særlig, mer underliggende tekniske aspekter som brikkedesign og systemarkitektur i mindre grad) har mye å si. Vi nerder utgjør den gruppen som skaffer oss nye ting raskt. Vi vil finne ut hva som er nytt, hvor mye bedre det nye er enn det gamle og sette oss inn i alle detaljer. Lagt merke til hvor ofte forbrukerstoff for nerder har grafer med benchmarks om ytelser i alle retninger? Dette er ting som har en relativt liten betydning for hva «folk» synes om et produkt, annet enn at de hører at andre sier at produktet er «bra».
Over terskelen
Min mor fikk en iPhone på jobb, på tross av at den egentlig ikke passet beskrivelsen av den telefonen hun bad om. De hadde en, og IT-fyren sa den var bra. Designet kunne derimot helt klart ha vært en avgjørende faktor hvis den hadde blitt kjøpt privat. At en nerd kunne gå god for den er bare et skritt over terskelen.
Unngå å bli overflødig – tilby verdifulle opplevelser
Design ja. Utseende, innpakning og opplevelsen av å være en eier (og behersker) av et flott produkt. Dette, tror jeg er nøkkelen til å vippe et produkt fra å være et teknologisk museskritt framover (som de mange nye dingser er) til å bli noe som endrer adferd hos folk. Trenger et hus et gammeldags termometer i vinduet – hvis huseieren har en smartphone? Dette spørsmålet måtte jeg stille meg her om dagen. Jeg så ingen grunn til å kjøpe termometer*. Rutetabeller som oppslagstavler kan godt dø som format for min del. De fleste mellommenn gjøres overflødige av direkte handel og interaksjon via teknologi (Jeff Jarvis spår en rimelig trang framtid for mellommannen i What Would Google Do, jeg tror han har rett). Trenger jeg et reiseselskap? En eiendomsmegler? Eller et forlag? Endret adferd gjør disse, og mange andre, bransjer delvis overflødige. Og design er sentralt:
«Om iPhone 4S hadde hatt samme innmat men nytt design og navn, hadde folk vært fornøyd da? Hvor viktig er de følelsene design gir oss?»
sier du. Ja og ja, sier jeg. Rød er det nye blå – hvis nok (viktige) folk sier så. Dessuten kan det godt hende at det nye designet, som bare nevnes i en bisetning i tekno-verdens reviews av nye produkter, er det som skal til for å gjøre et ok teknisk produkt fantastisk. Først må det virke, så må det være verdt innsatsen. Poenget etter kommaet er det som avgjør om et produkt virkelig blir tatt inn i varmen. Eksklusiviteten i prisen og designet til eple-produktene er viktige sosiale markører som bidrar her. Det er ok for landets unge husmødre å ha en datamaskin i stua hvis den ser bra ut. Et «design-produkt» som sier noe om hjemmets verdier. Produktet blir en del av livene våre over tid, og denne tiden er nøkkelen. Denne tiden kjøpes av dingse-produsenter fra oss dingse-kjøpere, og betales i gode følelser. UX, status, nytte og avhengighet.
Verdi finnes sjeldent i tekniske framskritt aleine
I hvilken grad iPhone 5 (eller 4s som den endte opp med å hete) er helt lik konkurrentene på de tekniske spesifikasjonene er av mindre betydning, det viktige er om produktet har noe (Siri?) som endrer vår måte å agere på. iPhone’s nettleser var en slik ting, den økte mobilnettlesing brutalt, men vi har hatt wap (som teknisk setter rimelig likt) siden 90-tallet. Wikipedia var en slik ting for kunnskapsindustrien, teknologien wikipedia er bygget på har teknisk sett vært tilgjengelig siden 1995 da Internet ble kommersialisert (som er litt ironisk, men dog). Designet av løsningene er avgjørende, og jeg er rimelig sikker på at dette gjelder for alle andre produkter (og tjenester?) også (fra støvsugere til biler og forsikringer).
*det endte med at vi kjøpte termometer, men ikke egentlig i min oppfattelse fordi vi trengte et.
HTML5 begynner nå
html5rocks.com er en webside som enkelt viser deg hva vi kan forvente av HTML5, og hva vi kan begynne med øyeblikkelig. For øyeblikket tror jeg denne siden gir den beste introduksjonen til HTML5, særlig vil jeg gi denne presentasjonen en varm anbefaling.
html5 ~= html + css + js api, slik forklarer Google standarden.
html5rocks.com er laget av Google, men da html5 er en standard under w3c er dette noe vi kan forvente at alle nettlesere støtter innen rimelig tid, mange gjør det allerede.
Webben kommer til å få et realt løft de neste årene, og jeg gleder meg til å se hva som skjer nå utviklerne får smake på dette. Og ja, jeg gleder meg til å få jobbe med dette i et prosjekt i nær framtid.
Mobilavis = nettavis?
Når du leser avisen på mobil, får de da lese de sammen nyhetene som om du hadde lest tilsvarende nettavis? – Det spørsmålet stilte jeg meg selv for en tid tilbake, og gjorde grep for å finne svaret.
– Jeg lagde en rask side-om-side-visning av noen aviser som også har mobilversjon. Den kan du se på stavelin.com/mobilavis
Velg en avis fra menyen, og se både mobil- og nettversjon side-om-side. En litt stor skjerm anbefales.
Så til svarene.
Får du det samme innholdet? Vell ja. Og tjaei?
Jeg har rett og slett ikke gått så grundig til verks som det krever for å svare bestemt på spørsmålet, men jeg sitter nå igjen med en klarere teori enn før: de avisene som har satset nytt for iphone (og de andre siste generasjons mobilene) serverer stort sett det samme innholdet. Og det gjør de ganske bra, synes jeg. Innholdet framstår for meg som nesten identisk (med unntak av de innlysende nedskalerte bildene osv). Likevel dukker det opp minst like mage nye spørsmål.
DN og Hegnar online har mobilversjoner som ser ut som noe fra wap-dagene, og det er ikke urimelig om det stemmer. Jeg er litt usikker, men mistenker at økonomi-nyheter var blant det som ble pushet hardest på wap. Innholdet er omtrent det samme, men rekkefølge og seleksjon kan se litt mindre slavisk ut. Det er muligens ikke helt likt?
I så fall, hva prioriteres på mobil? Hvorfor? Og hvordan skiller det seg fra nett-materiale?
- Kanskje finnes det oppdaterte versjoner som jeg ikke finner?
- Kanskje er det likevel ulikheter hvis du sammenlikner artikkel mot artikkel?
- Er det noen aviser du savner i listen?
Prøv selv på stavelin.com/mobilavis og kom gjerne med kommentarer.