Utvide django admin

Alt i django er mer eller mindre tilgjengelig for å utvides. Koden er åpen, og den som vil knote seg fram til nye løsninger kan bare sette i gang. I denne posten viser jeg hvordan du får tak i verdier fra fra dine modeller fra admin-panelet via change_form.html

Fordelen med rammeverk er selvsagt at noen allerede har tenkt på det aller meste fra før, ulempen er at du ikke vet hva de tenkte da de skreiv koden. Det meste er vell dokumentert et-eller-annet sted, men hvor skal du begynne å leite? Google, så klart, men hvilke søke-termer?

Min klasse i models.py har mange verdier, som dermed er representert med samme kolonne-navn i databasen. Men hvordan henter jeg disse enkeltvis ut når jeg skal redigere objektet fra admin-panelet? Hva heter objektet?
{{ obj.verdi }}, {{ object.verdi }} ?

Hvordan skal man gjette slikt?

Vell, det heter {{ original.verdi }}.
Dette er sakset ut fra min nå redigerte /templates/admin/appname/app/change_form.html (eksempler på appname og app: flatpages/flatpage)

{% block form_top %}
{% if original.url  and original.organization != 'nytimes.com' %}
< iframe src ="{{ original.url }}" width="100%" height="500">     
{% endif %}

Ja, jeg vill ha en iframe som viser nettsiden som er laget, men ikke hvis den ligger hos nytimes.com, for de videresender panelet mitt til sin artikkel.

Magikeren Rosling er tilbake

Et «faktabasert verdensbilde» er Roslings mantra. Metoden er statistikk. Visualisert, animert statistikk. Slik forvandler han tall om til gull. Det har sannsynligvis gjort ham til den forskeren i Norden som flest mennesker har sett snakke. På ted.com, youtube og gapminder.org ligger fargefulle og underholdende filmer om verden, basert på statistikk.
Hans Rosling med verdens mest fargefulle statistikk

Hans Rosling med verdens mest fargefulle statistikk. (gapminder.org)

Siste video er fra TedxChange, en uavhengig TEDkonferanse dedikert til FNs utviklingsmål for årtusenet, et samarbeid mellom TEDx og the Bill & Melinda Gates Foundation.

Roslings presentasjon starter 3:40 ut i videoen.

Via datavisualization.ch.

Her er en gammel Rosling-favoritt, kanskje verdens beste forelesning?

Hans Rosling shows the best stats you’ve ever seen

Tenk mobilt

Å lage en webside for datamaskiner og så enda versjon av samme siden for mobile enheter var en stund måten å gjøre det på. Slik er det definitiv ikke lenger. Prøver noen å selge den en nettside som kun virker i noen nettlesere på noen plattformer, så vil jeg påstå at du holder på å bli lurt. Jeg sier ikke at vi kan gjøre spesielle tilpasninger for mobile enheter, det finnes gode grunner til dette (f.eks. å framheve funksjoner mer nyttig til folk i farta, benytte geo-lokasjon eller andre funksjoner for en smartere web), men den vanlge websiden skal funke i mobile enheter. Å få dette til omtales noen ganger med begrep som «graceful degradation». I et spennende slideshow forklarer Bryan Rieger hvorfor vi heller bør snu dette på hodet og skalere oppover.

Fullskjerm & noen ledige minutter anbefales:

Via webmonkey.

Unngå pop-up-innlogging ved UiB på iPad & iPhone

Å logge på et trådløst nett med brukernavn og passord er et enkelt og viktig lite virkemiddel for å sikre din og min digitale noia. Det er dog irriterende å gjøre det hver eneste gang du plukker opp en iPad eller iPhone. Både ad-hoc bruk, som mobile enheter ofte brukes til, samt knotet med å taste inn tekst i små pop-up-bokser, er et knot. Slik er det på UiBs trådløse nettverk. Heldigvis har vi flere alternativer. I denne posten viser jeg hvordan du kan bruke eduroam for å slippe å taste inn brukernavn/passord hver gang. Som en bonus virker samme pålogging ved bøttevis av høyskoler og universiteter verden over.

Eduroam på iPad

Denne guiden er helt lik som på iPhone, men for deg som vil ha skjermbildene, here goes:

  1. Dette er hva du vil unngå?

    Slitsomt å taste inn brukernavn og passord hver gang du vil på UiB-nettverket? -Eduroam er veien utenom dette.

  2. Velg Settings og Wi-Fi. Velg Eduroam.

  3. Skriv inn brukernavn og passord.
    Jeg antar/gjetter at student-kontoer kan bruke brukernavn@student.uib.no her.
    Legg merke til at Join ligger i tastaturet, ikke i GUIer her.

  4. Velg accept.

  5. Åpne Safari, og vips er du på nett uten den pokkers pop-up-boksen. Du kan også koble deg på VPN (som er veldig likt som på macen). Hvis du setter iPad’n til å joine kjente nettverk automatisk er dette (forhåpentligvis) siste gang du trenger brukernavn/passord for å komme på nett ved UiB.

PS: på iPhone er dette helt likt. Om du ønsker skjermbilder, se guiden her.

Gledesrenter på resirkulerte penger

– 4 ganger innsatsen, 100 ganger gleden.
For to år siden skreiv jeg om kiva.org, da var konseptet nytt for meg, og jeg skreiv med en stor optimisme og ingen erfaring. Her kommer noen tanker to år seinere.

I 2008 lånte jeg bort $25 til en bonde i Peru. Da jeg så at det faktisk kom penger tilbake lånte jeg ytterligere $25 til en kvinnegruppe i Pakistan. Siden det har jeg ikke brukt penger på kiva, men pengene kommer stadig tilbake, og jeg har nå lånt ut de til sammen $50 fire ganger. 8 lån.

Eksempler på lån - 5 nedbetalt, 2 ca midt i nedbetalinsperioden og et som ikke er fullfinansiert enda.

Eksempler på lån – 5 nedbetalt, 2 ca midt i nedbetalinsperioden og et som ikke er fullfinansiert enda.

Konseptet til kiva.org er det samme som Grameen Bank & Muhammad Yunus fikk Nobels fredspris for i 2006. Microcredit. Noen låner ut små summer til enkeltmennesker eller små grupper av mennesker, og de som låner betaler tilbake. Nesten uten renter. Poenget er å låne penger til folk som har en plan om å bedre sitt eget liv. Vi som låner ut bør ikke ha noen planer om å tjene penger på dette, det er heller en liten risk om tap. Men så er det ikke snakk om store summer heller, max $25 fra hver utlåner til hver lånetager.

Kiva er større i andre land enn i Norge. I USA har de fleste store mediene omtalt stedet, som i 2009 havnet på 27. plass i TIMEs liste over 2009s 50 beste nettsteder. Sammenhengen mellom dekning i pressen og antall deltagere på kiva er sterk. TechCrunch, Fortune, The Wall Street Journal, The New York Times, ABC World News Tonight, Good Morning America, USA today, BBC, CNN og mange mange flere har omtalt og dekket kiva, men her i Norge har jeg ikke sett noe som helst. Kanskje jeg ikke leser de rette avisene. Særlig fokus er det på å hjelpe kvinner og kvinnegrupper, som kiva.org selv fokuserer en del på, med teorien om at å hjelpe en kvinne er å hjelpe familier og samfunn. En appellerende teori, så klart.

3 millioner kroner.
Det betyr dog ikke at nordmenn ikke deltar på kiva. En av tingene som har dukket opp siden 2008 er grupper (teams). Når en utlåner låner ut penger, kan lånet registreres på en av gruppene han/hun er medlem av, slik kan organisasjoner, land eller andre grupperinger konkurrere med hverandre og observere et visst fellesskap. Gruppen for Norge har i dag 1579 medlemmer, som hver har gitt 10.2 lån i snitt, 16160 utlån. Det utgjør $448,600, som med dagens kurs er 2.855.106 kr. Nesten 3 millioner kroner.

Av lommerusk
Når det kun er mulig å låne ut $25 om gangen synes jeg dette er ganske imponerende. Hver nordmann i gruppen Norge har lånt ut 1800kr. Men husk: de sammen pengene (innskudd) kan lånes ut om og om igjen. De fleste profilene jeg har kikket på likner på min; altså er innskuddet lommerusk, og antallet ganger pengene er lånt ut igjen høyt. Resirkulering.

Dessverre er ikke kiva.org virkelig så gjennomsiktig som men kunne håpe. Microcredit kan også utgjøre en onde, for mennesker som låner over evne, og som låner for å betale tidligere lån. Slikt skulle jeg gjerne ha sett Brennpunkt, TV2-hjelper-deg eller dagspressen snuse i. Kiva har såkalte «field partners» som skal vurdere slike risikoer. Min erfaring har vært at dette fungerer når det kommer til tilbakebetaling, men jeg innsikt om hva som skjer med lånetakerne er ikke fullt så lett å vurdere.

Men alt i alt, to år seinere:
Pengene betales tilbake, på tross av av jeg forventer tap på dette. Det er bistand på menneskenivå, med små summer, små problemer og enkle løsninger. Kiva selger håp, og det er det verdt å invitere i. Og jo da, om du vil kan du selvsagt ta pengene ut av kiva-systemet og sette dem tilbake på konto. I den grad de gjør noen større nytt der. Jeg har hverken fått renter eller tapt innskuddene enda, men gleder meg stadig over mailer fra kiva.org som sier at jeg igjen har $25 på konto som kan lånes ut igjen.