Måned: november 2010

Gratis kropp – dyr sjel

Har du lyst til å studere på MIT? Jeg óg.

I følge denne diskutable (i den mest positive forstand) grafen skårer MIT best på ROI over 30 år. Samtidig koster det flesk.
MIT ROI

Å studere på MIT koster flesk, men betaler seg tydeligvis i lengden.

Det virkelig kule er at en del innhold fra utdanningen ved MIT er tilgjengelig på nett. Via MIT OpenCourseWare er fag som «Introduction to Computer Science and Programming» tilgjengelig for alle. Det er faktisk like kult som at bøker er gratis tilgjengelig i offentlige bibliotek. Bare bedre.

På denne nettsiden er videoer av alle forelesningene tilgjengelige. Og om du er en eplefantast eller ellers har iTunes kan du laste det samme ned via iTunesU.

Så innholdet, – kunnskapen kan tilegnes gratis. Med hjelp av MITs forelesere på video. Vitnemålet, nettverket og opplevelsen derimot; det forblir for de få.

Syntax highlighting i Word

Noen ganger er det nyttig å legge ved kodesnutter i dokumenter som MS Words .doc eller .docx dokumenter. Og ja, det finnes alternativer til Word og Word har et ondt lynne, men flertallstyraniet valgte. Og word har track-changes, det har vist seg dødelig nyttig når flere jobber sammen på tur. Men kode, – er ikke Words greie.
Kode i word

Kode i word.

Så altså, du har kode i din favoritt-editor. Koden er fin i fargene, og lett å lese, skulle en tro. Copy/past inn i word, og vips – fargene er borte!

Det finnes mange måter å unngå dette på. Xcode på mac er en ting, men de færreste har mac, og enda færre har xcode installert.

Det enkle: bruk en pastebin. Kopier fra din editor. La webtjenesten highlighte, og kopier igjen koden fra din pastebin og inn i Word. Ferdig arbeid.

Perfekt symmetri

Når to roboter kjører samme program for bevegelse, med de samme instrukser på samme tid; er det da to forskjellige, eller den samme bevegelsen?

Her utført til Ravels Boléro. Hvordan oppsettet er forblir meg ukjent, men det som er helt sikkert er at disse krabatene er presise og synkroniserte som kinesiske OL-åpningsseremoni-dansere.

Min gode kamerat Kjartan presenterte for meg en gang elektronisk musikk som perfekt; den er ikke kun presist formulert (som noter på et ark), men også perfekt som matematisk riktig utført (aka spilt av maskinen). Den vil dermed, kunne utføres/avspilles fra «notene» to ganger etter hverandre helt likt. Mennesker upresise, klønete og uforutsigbare vesen kan aldri spille musikk 100% «riktig». En datamaskin som leser en digital fil kan.

Er dette dansens svar på electronica? Måtte ikke dette være en koreografs drøm?