Norge på langs – del 3

Jeg synes jeg bør oppsummere og avslutte her. Vi ankom Bergen 10/6, 8 dager etter avreise. Google maps forteller meg at vi reiste 4,911km. Kanskje det.


Se større kart

Etter Trømsø dro vi til Nordkapp via Alta. Finnmark er mindre og har bedre veier enn ryktet tilsier. Myggen så vi også heller lite til. Reinsdyr derimot har de mye av. Særlig veien opp langs Porsangen (fra Lakseelv opp mot Magerøya, der Nordkapp er) var full av reinsdyr. De kom fra alle kanter, har ingen respekt for urbane ting som biler og tidlig i juni har de baby-reinsdyr med seg ut i veiene. Det hele var ganske absurd, og vi kjørte pent under fartsgrensene i dette området, rett og slett fordi reinsdyr ikke ser ut som en konstruksjon som tåler møtende trafikk. De små var også veldig søte. Vi var ikke sultene på å finne ut hvordan de ser ut inni.

Selve Nordkapp-platået matcher ikke resten av Finnmark. Det er pakket med gamle damer og herrer med stokk og høreapparat. Alle som jobber på senteret, for Nordkapp er ingen vanlig turistattraksjon, men et «opplevelsessenter», var svenske. Det kostet også flesk å komme inn. Tenke seg til. Det koster å komme inn, når man skal ut å se på utsikten. Merkelig. 200kr per hode. Eller 125kr for studenter. Den dyreste utsikten jeg har sett.

Vi bodde i hytte, ikke telt på Nordkapp. Det er kaldt der, og vi trengte en ordentlig seng. Dagen etter dro vi tilbake til Nordkapp-platået for å dobbeltsjekke at vi hadde fått med oss alt. Billetten varte i to dager. Vi hadde fått med oss alt. Det skjer ingenting på platået når det bare er sol, ikke midnattssol.

På samme Margerøya ligger Honningsvåg. Verdens nordligste rema100, eller noe i den duren. Honningsvåg er muligens vakkert (vell, utsikten), men virker som et forferdelig sted å bo. Vi brukte litt tid her for å være sikker, men hverken Narvesen, Rema100 eller museet imponerte. Vinmonopolet var stengt.

Fra Honningsvåg bar det til Alta og sør mot Kautokaino. Et eksotisk sted langt fra alt. Langt fra Alta også. Men ikke et blivende sted. Vi krysset nordfinnland den natta og flyttet inn i enda en hytte i Karasuando. Et eksotisk sted hvor de aksepterer alle slags penger, men ikke har minibank. Vi var neppe langt fra Fittemyra, eller hva det het, der gutta i «Populærmusikk fra Vittula» holdt til.

Gjennom Sverige fulgte vi kysten langs Bottenviken. Både Luleá og Umeá imponerte. Ser ut som fine steder å bo, i alle fall for studenter.

Camping langs Bottenviken suger. Svensker har ingen peiling på camping. De stenger campingplassene kl 9. Etter det, kommer du ikke inn. På tredje forsøk fant vi en plass som hadde glemt å lukke porten. Vi måtte sove i telt da hytte ikke var et option. Litt regn i teltet. Litauisk sprit gjorde av vi sovnet rask på tross av naturkreftene.

Fra Bottenviken til Trondheim igjen var en grei tur. Svensker kan ikke camping, men de er gode på veier. Langs veien gjorde vi også flere stopp, vi testet både frokost på uterestaurant og systembolaget, Nordmenns favorittbutikk i Sverige. Joa, på dagtid er det digg å være turist i Sverige.

Vi fikk ikke overnatting i Trondheim. Alle herbergene var utsolgt, og vi måtte ta til takke med en stall noen kilometer sør for byen. På tross av motgangen, og regnet, besøkte vi både studentersamfunnet (som ALLTID er stengt når jeg kommer på besøk. Er det i det hele tatt noen aktivitet i studentbyen Trondheim?) og mikrobryggeriet. Mikrobryggeriet skuffer aldri. Jeg kommer tilbake.

Trondheim – Bergen er og blir en lang, men fin tur. Det tar 12 timer, selv om det ser ut til å ta kortere halvveis. Gjelder begge veier. Fram og tilbake er like langt, inn og ut er like trangt. Jotunheimen er like fantastisk fra alle vinkler.

Litt tall

Jeg nevnte at google mener vi kjørte omtrent 5.000km. På 5 mennesker hadde vi 1.733kr per hode i fellesutgifter. Totalt 8.665kr. 4636 av dette var til diesel, bompenger, ferje og tunnel. 2263kr på overnatting. 3 netter i hytte, resten i telt. Slett ikke verst med andre ord. Det er ikke så dyrt å feriere i Norge som enkelte skal ha det til.
Vi telte ikke myggstikk, men det ble ikke nevneverdig mange. Vi telte ikke sove-timer, men de ble ikke veldig lange. Det finnes heler ikke måleenheter for hvor digg det er med mat etter an lang dag, hvor godt mat fra primus smaker for en sulten skrott eller hvor vakkert det er i Jotunheimen, Lofoten, Nardvik, Tromsø, Nordkapp, ved øskersjøen eller i Bergen.
Jeg skal kanskje aldri gjøre denne turen igjen, men jeg kommer aldri til å angre på å kjøre Norge på langs.

God sommer!

Skrevet av

Eirik

Poster av denne "forfatteren" er fra min gamle blogger-blog. (men også den jeg stadig er logget inn med..)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.