Først i dag har jeg fått med meg at en slaks kjedeblogging om bøker har foregått rundt om på webben. Jeg, i min lille boble, fikk ikke snusen i denne kjeden før jeg sjekket statistikken på siden min og så at det har kommet folk herfra.Jeg kan spore meg tilbake å se at denne «utfordringen» har vært innom flere infomediabloggere, og mange mange til. (i1277, Hjorten, Bingo …)Jeg blir faktisk oppfordret til å avsløre min heller slanke bokhylle, og barnslige smak til verden. Du verden!
1) Hvor mange bøker eier du?
Det skulle det det være mulig å telle. Ikke alt for mange, jeg velger å tro at det papirløse samfunnet har en sterk rot i bokhyllen min. Hadde det bare vært film.. Da jeg var 14 og oppdaget at jeg begynte å fylle en bokhylle med VHS-kassetter, så bestemte jeg meg for at jeg ville ha film i stede for bøker i bokhyllene når jeg blir stor. Slik blir det nok ikke, men en god blanding, det blir det.
2) Hvilken bok var den siste du kjøpte?
3) Hvilken bok var den siste du leste?
I fag er det «rules of play» og overnevnte databasebok. Jeg fikk en fin bok til jul, «hvordan bli en kreativ fotograf«, den er jeg ca halvveis i, men synes ikke jeg har nok tid. Ellers er jeg avhengig av lydbøker, og hører på lydbok hver eneste dag før jeg sovner. Hørte Anne Kaths «Krig og Fred og Religion og Politikk og sånn» i forrige uke. Jeg hører på «De dødes tjern» av AndrƒÂ© Bjerke (enda en gang) mens jeg skriver nå.
4) Nevn fem bøker som betyr mye for deg, og som du har lest mer enn tre ganger.
Den første er den lille prinsen av Antoine de Saint-ExupƒÂ©ry, lett. Jeg har sansen for barnebøker, sikkert fra min mor, som var student da jeg var liten, leste mye bra for meg. Den lille prinsen var en favoritt da, og er kanskje fortsatt det. «Kapitlet» om Reven som vil bli temt er kanskje det fineste skrevet noe gang (dog oversatt til engelsk i min versjon, da jeg ikke kan fransk). Skatten på sjørøverøya av Robert Louis Stevenson. Ellers er det ikke mange bøker jeg har lest mange ganger. Gummi-Tarzan har jeg lest for fetterne mine, så da stiger tallet. Når det kommer til å lese for andre, så gleder jeg meg til å lese den lille prinsen for nevøen, som (notat til meg selv) bør få denne i bursdagsgave. Astrid Lindgren har jeg også likt god, så Brødrene løvehjertet og Ronja Røverdatter bør telle med. Alle Harry Potterbøkene har jeg hørt om og om igjen til det kjedsommelige på lydbok mens jeg lager mat. Var det bare barnebøker? Hm, det sier sikkert mer om meg en planlagt.
5) Oppfordre fem personer til å fylle ut denne i sin blogg:
Jeg ser at i1277 begrenser sin begeistring for denne «kjede-bloggingen», og jeg er lett enig. Når dette typen oppfordringer kommer på mail pleier jeg å slette dem auto, på tross av alle årene med uflaks som vil forfølge meg. Ironisk nok er det noen mennesker rundt meg som kunne finne på å dele sin bok-interesse. Ingvild, Frodekommode, Marte, Marthe og dietrovetro.
At de store avsisene snart er skrevet utelukkende av bloggere irriterer meg. Journalist er et yrke, det er faktisk ikke så lett at en hver man i gata kan bli en journalist. Men at det er en bloggskribent i oss alle; det tror jeg :) Det betyr ikke at vi hører hjemme i avisen. Og avisen for meg, den er på nett.
Jeg har tidligere kommentert at de samme nyhetene er å finne på flere websider. Ved å abonnere på rss fra flere aviser vises dette poenget til det kjedsomlige. Syndikering, som i det store og det hele er en briljant greie, har en nitrist bakside. å lese de samme nyhetene i 5 aviser hver morgen er ikke annet en trist. Det ender jo med at jeg ikke gidder å lese noen hele artikler. I dag startet jeg rssleseren min og fant 515 uleste atrikler, dette er artikkler fra nettsteder som jeg selv har valgt å abonere på, og jeg mener jeg har vært ganske selektiv, og ikke valgt steder som jeg vet pumper ut 150 poster pr dag (*host* slashdot).
Her nærmer jeg meg poenget mitt. Jeg skal bare gi et par eksempler til. Samlesider for blogger (som 
RSS skjermsparere har blitt utbredt, i alle fall hos MAC-brukere. Den rss skjermspareren som følger med Mac OSX Tiger likner på mange måter på bloggrevyens bruk at postene i bloggen. I skjermspareren vises hver post som tekst, hvor du kun får lese noen få ord om hver post. At det 
Rundt meg brukes tastatur til et voldsomt spekter av oppgaver. Redigering av film i Avid har en avansert bruk av tastatur, det finnes faktisk egne tastatur med andre ikoner på tastene. Final Cut Pro er noe mer logisk, men det er fortsatt mange knappper som ikke er logiske. I Photoshop er f.eks «g» hurtigtast for «gradient tool», men om dette ikke er valgt, så er også «fill bucket» å finner under g-tasten. For å skifte må jeg trykker shift+g. Her er et eksempel på at samme knappen gjør flere ting selv innen et program. I Counter Strike blir jeg alltid stresset av at folk rundt meg bruker tastaturet så mye, jeg spiller nesten aldri CS og kan dermed ikke noen hurtigtaster som passer.En løsning?
Se for deg et tastatur uten bokstaver/ikoner/tall på. Dette selger de på thinkgeek, og kaller det et «1337″-tastatur. Dette forutsetter at du kan alle tastene på tastaturet. Jeg vil ha et tastatur som er den rake motsetningen til dette. Jeg vil ha et tastatur som er blankt helt til du skrur på maskinen din. Nå lyser tastaturet opp, og taster som passer til operativsystemet kommer til syne (vanlig qwerty tastatur?). Jeg ser for meg at alle tastene er dekket av bitte små lamper, og at bokstavene på knappene vises ved lamper som IKKE lyser. Så kommer det snedige. Jeg åpner Avid, og tastaturet fader inni et i «Avid-tastatur». Ok, jeg lukker Avid og åpner Photoshop. Tastaturet fader over i et tastatur med ikoner som beskriver Photoshops bruk av tastene. Se for deg at jeg så trykker inn shifttasten. I det knappen er trykket inn forandrer de knappene som kan kombineres med shift seg til de nye funksjonene de får sammen med shift.Dette krever at programvaren er programmert med sett «tasteikoner». Det er jo allerede programmert hva som skal skje når jeg trykker på «g», så dette skulle vell ikke by på for mange problemer?Jeg tar btw bloody copyright (c) TM på dette tastaturet :)