Jeg skal innrømme at jeg har vært skeptisk til statlig styring av det Norske språket, og dermed urimelig frekk angående «spraakraadet» (å-er funker/et ikke i URLer). Jeg mener språket er levende og utvikler seg konstant. Selv om språket blir sterkt påvirket fra (hovedsakelig) engelsk, synes jeg ikke at det er riktig å (tvangs) fornorske alle nye ord. La oss nå kalle en deadline en deadline, og ikke en dødstrek.La oss nå si at jeg skal rapportere fra en tilstelning i vevloggen min..- Jeg troppet opp i kulturhuset, hvor en bråte råtasser som hadde tatt en seriøs rekke bukbøyinger stod klar på scenen. De hold en kvikkpreik, eller en piffprat om du vill, for oss tilskuere, før breikdansen startet på motemoloen. Etter dansen dukket en sprek spontankomiker opp, husker ikke hva han het, men han var frisk. Som en overgang til mere dans vrengte platerytteren kringlyden opp mot lovløse tilstander og kvelden endte med ville tilstander på motemoloen.Som den datafantasten jeg er, valgte jeg å holde meg hjemme foran skjermen dagen derpå..��Det startet som normalt med en fleroppgaveskjøring av dimensjoner, jeg klarer liksom ikke helt å bestemme meg for i hvilken ende jeg skal starte. Noen nyhetsmatinger ble lest, mens jeg hurtigmeldte med noen venner. Tekstprating er blitt en del av hverdagen nå. Mens jeg navigerte rundt på verdensveven fant jeg «fjesingens venelag» (smily’ns fanklubb), de faiter en kamp for å avluse enkelte skrivebordssettingsprogram, og søker i den sammenheng etter datasnoker med kunnskap om informasjonskapsler, prateprogram, inplugginsprogram samt tradisjonell programmering, en skikkelig nettoman med andre ord. Nettskredder’n deres hadde forresten gjort en usedvanlig god jobb, mens vevlosjien var latterlig treig.Jeg fikk helt minnesvinn og knakk sammen i go’stolen og fyrte i gang breiskjermen. Jommen godt vi har teknologi uten innskrivningsfelter.Denne teksten er selvsagt bare sprøyt, kun laget for å bruke spentsige ord fra sidene til sprakradet. Om de ikke hadde gått for fornorskinger som faite, når ord som «kjempe» og «konkurrere» finnes i samme synonymrekken, så hadde min tillit til språkrådet vært betraktelig bedre. Hva er så galt med å skrive fighte? Heller fighte enn faite? -Men helst kjempe.
Hei du! SprÃÂ¥krÃÂ¥det er min helt! Og nettadressa til http://sprÃÂ¥krÃÂ¥det.no funker iallefall heilt fint hos meg.
OK, eg meiner ikkje at du nødvendigvis skal begynne ÃÂ¥ skrive eller seie dødlinje. Men det er jo tross alt bra at nokon i vÃÂ¥rt ganske land kan fortelle oss at dersom du er meir komfortabel med ÃÂ¥ skrive med norsk stavemÃÂ¥te, etter norske stavereglar, sÃÂ¥ finst det eit alternativ. Og ikkje 23 ulike alternativ, slik at ingen lærer seg nokon av dei. Det finst mange eksempel pÃÂ¥ at sprÃÂ¥krÃÂ¥det er pÃÂ¥ ville vegar – tilsynelatande. Men eg vil faktisk tru at det var i nærleiken like mange protestar nÃÂ¥r stavemÃÂ¥ten pÃÂ¥ ord som «gear» vart fornorska til «gir». Og «juice» -> «jus». I dag gir det meining – for meg iallefall. Det samme kan eg seie om «nettside» i staden for «web page» som er eit eksempel pÃÂ¥ eit nylaga ord og ikkje berre fornorska skrivemÃÂ¥te.
Eit anna argument er at dagens unge lærer at det finst samsvar mellom seiemÃÂ¥te og skrivemÃÂ¥te. Jus og gir uttalast omlag likt som det skrivast. I motsatt fall, om ingen av lÃÂ¥neorda skulle fornorskast, ville det norske sprÃÂ¥ket etterkvart drukne i unntak frÃÂ¥ «uttale omtrent likt som stavemÃÂ¥te»-regelen. Og for barnebarna vÃÂ¥re ville det vere mykje vanskeligare ÃÂ¥ mÃÂ¥tte pugge kva ord som skrivast korleis, pÃÂ¥ bakgrunn av om dei var importerte eller ikkje, i staden for ÃÂ¥ basere seg pÃÂ¥ uttale.
Eg kunne sagt noko meir om anglifisering av det norske sprÃÂ¥ket i samband med orddeling, men eg skal la vere.