Stavelin.com

Raskt om kontakter og problemer med dem. Hint og tips ang synkronisering av kontakter på mac.

Deg, dine kontakter og dine venner

Du er kanskje ikke enig med meg i første omgang. Men; kontaktene på datamaskinen din er den viktigste digitale informasjonen du har. Datamaskinen har i de seinere år i større grad blitt et verktøy for kommunikasjon, framfor en avansert kalkulator som hører hjemme i et kontorlandskap. Det er med dine kontakter denne kommunikasjonen primært foregår. Noen eksempler.

• Mail. Du er en statistisk avviker om du ikke sender mail minst ukentlig.
• IM (instant messaging, eller lynmeldinger/direktemeldinger). ”Alle” har en MSN messenger konto, de andre har Jahoo, Google talk eller jabber. Variasjoner som Skype mf har også video/lyd.
• Nettsamfunn. Facebook, linkedIn, flickr, del.icio.us, last.fm, youtube, …
• Online verdener. World of warcraft, second life, …
• Blogger, diskusjonsfora, twitter, …

Du skjønner tegninga. En annen sannhet er at kun et fåtall av disse tjenestene behandler kontakter på en måte slik vi behandler kontakter i en tradisjonell syvende sans, men noen av dem gjør det. Og din e-postklient, PDA og mobiltelefon skaper og bruker denne typen data kontinuerlig.
Hvis du kan samle all info om alle dine venner og kontakter automatisk, så sikrer det at du til en hver tid kan (hvis du vil) komme i kontakt med alle du kjenner, så har du et alvorlig fortrinn i spørsmål der ”ring en venn” (og alle avarter) er et potensielt hjelpemiddel. Alt i alt er du hvem du omgås, kjenner og kan samarbeide med. Målet med resten av denne porten er å samle, slå sammen og organisere denne informasjonen på et sentralt sted, som så kan synkroniseres med alle andre enheter. For du synkroniserer vell kontaktene dine?

Problemet.

En venn er en venn er en venn. Hvor mange måter er det å skrive en e-postadresse på? Hva med navn (fornavn, mellomnavn, kallenavn, etteravn1, etternavn2, ?)? Eller adresser? – Vell mange. Din mobiltelefon har én, din adressebok en annen, og facebook en tredje. Mest sannsynlig. Dette er et resutat av manglende og/eller konkurrerende standarder innen it- og telebransjen. Det er et problem, og trenger en tydlig føring mtp standarder.
Hvis du er av typen som har synkronisert flere enn en type mobile mot en datamaskin, og utvekslet kontaktinfo, da bør du ha en idé. Duplikater blir man ikke kvitt (vell, nesten), redselen for å miste informasjon finnes tydeligvis også hos utviklerne av systemene. Det ville typisk ha vært en dårlig brukeropplevelse..

En viktig ting: hvis du har mye data på hver av dine kontakter, kan du dra nytte av funksjonalitet som lett overses i mange informasjossystemer. F.eks. kan du få bilde av hvem som ringer, sendte mail til deg osv, hvis denne informasjonen er kjent og riktig formatert i din mobil eller datamaskin. Det er et tydelig mål å ha en god database over kontakter, så sørg for å ha en.

En hjelpende hand.

Jeg har hatt stor glede av å ”samle på kontakter”, og på den måten oppdage at min e-postklient, mobiltelefon og andre typer kommunikasjonshjelpemidler blir enda triveligere å jobbe med. Målet med følgende tips er å samle kontakter i Apples adressebok. Denne informasjonen brukes så automatisk sammen med mailklienten, iSync (mot mobil) og en haug andre programmer.

Facebook

Facebook er en glimrende kilde til informasjon det ikke er nødvendig å spørre om ang dine venner. Folk er også rimelig slepphendte med informasjon om seg selv, og med verktøyet facebookSync fra fsbsoftware kan du ta backup av dine venners egne oppdaterte profiler. Dette verktøyet tar med alt om alle, hvis du vil, og både bilder (profilbilde), epostadresser og telefonnummer. Du kan selvsagt også gå mer selektivt til verks.
Dette er en gullgruve. ”Alle er på facebook”, men det er ingen garanti for at facebook finnes om 3 måneder. Go fetch.

LinkedIn

Linkedin er mindre enn lekeplass og mer et arbeidsverktøy enn facebook, men linkedIn kan også fort bli en oppsamling av viktige kontakter. Min erfaring er at folk delver mindre informasjon på linkedIn, men ofte heller ”den seriøse” epostadressen (jobb), framfor ”den useriøse” (hotmail, gmail,..) som brukes på facebook ol.
LinkedIn har ingen fancy app slik somfacebooksync, men de har en eksportmulghet som lar deg eksportere til mange ulike formater, bl.a. til apple addressbook og microsoft outlook.

Adium (MSN messenger)

Adium X er kjent for de fleste macbrukere, og kan kanskje sammenliknes med trillian for windows. Det er rett og slet en klient so lar deg bruke flere IM-tjenester på en gang. Til adium finnes adiumbook, en app som synker adresseboken og dine kontaktlister i adium. Gull. Adiumbook & facebooksync har det ti felles at de inkluderer profilbilder, dette er veldig gøy når dataen synkes med epostklienten og mobiltelefonen.

Mail

Mailklienten din er mest sannsynligvis den viktigste kilden til persondata om dine kontakter. I Apple mail kan du høreklikke på navn, adresser, telefonnummer, osv å legge til eller opprette nye kontakter. Som en hjelp kan du bruke ”rules”/regler til å markere kontakter som finnes i din adressebok, slik kan du let finne folk du ikke enda har lagt til.

Mobiltelefon / pda

Både mobile og PDAer kommer programvare for synkronisering. Det betyr begge veier, slik at persondata du har tastet inn på mobilen også kommer inn i adresseboken. Nøkkelen her er selvsagt å synke ofte, noe som jeg har funnet vanskelig. Bruk den nylig innsamlede informasjonen fra adiumbook, facebooksync og linkedin som gullerot.

Så klart det er flere, kanskje finnes det også bedre løsninger enn påpekt her. Om du har noen gode løsninger for å samle, organisere og handtere kontaktdata, så legg igjen en kommentar.

Du kan ikke ta backup av vennskap, men det kan du med kontaktdata. Gjør det, og minn en venn på at du har dem kun et tastetrykk unna.

Gjennom NRKbeta representeres NRK som en ung sprek stemme i det teknologisk orienterte medie-Norge. Med bloggens makt publiseres tanker, ideer og eksperimentering til folket. De skaper rett og slett et lite vindu inn på Marinlyst, for deg og meg til å se inn i.

Hva er ”bloggens makt”?
Blogger skrives enten av enkeltpersoner, eller av grupper, -som på NRKbeta. Enkelpersoner er tradisjonelt svake i mediebildet, og får makten sin gjennom kamera/mikrofon eller gjennom heldig omtale fra journalister i tekstform.
- Publisering. Gjennom en blogg kan individet få en stemme, og i den grad det ligger en troverdighet rundt bloggen/personen/saken, vil bloggen potensielt ikke bare gi skribenten makten til å fortelle sin side av en sak, men også til å la den siden bli lest og forstått av et felleskap. Et lite stykke offentlig rom.

Hva når enkeltpersoner fra store institusjoner bruker denne typen makt ”mot” mediene?
Saken jeg vil fram til er Eirik Solheims (NRKbeta) svarartikkel til Tore Nesets ”Vil ikke selge på iTunes” (itavisen).
Jeg synes Solheim understreker poenget godt i siste avsnitt av artikkelen, der han oppsummerer sine kritiske punkter mot Nesets artikkel (feil, mangler, tabloide forvrenginger av saken), for så å peke på et relativt nytt maktmiddel i nye medier; kommentarboksen.

”Kommentarfeltet er åpent. Og denne gangen spesielt åpent for Tore Neset.”

NRKbetas trofaste lesere peprer ned boksen, i god stil, med sympati for Solheim/saken/NRK. Hvem vet.
Etter 37 kommentarer om hvor kul NRKbeta er, og hvor lite stilig itavisen er, tar endelig Tore Neset himself ordet:

“Tore Neset | 22. februar 2008 kl. 08.30

Å henge en hel avis (for ikke å snakke om om en redaktør) for et par unøyaktigheter er vel litt voldsomt. Uansett er artikkelen er nå oppdatert med følgende “hale”: “I en tidligere utgave av denne artikkelen kunne det se ut som om NRK overhodet ikke er representert på iTunes. Det er selvsagt ikke tilfelle. NRK er til stede med utallige podcasts (opptak av sine radioprogrammer). Det er heller ikke riktig at Miro er den eneste torrent-klienten som kan brukes for å laste ned NRKs TV-programmer, slik det innledningsvis sto.”

Tore Neset”

Saken på itavisen er oppdatert. Det som nå gjenstår i itavisens artikkel er det faktum at BBC legger ut mer på nett, og at NRK ikke vil kan ta seg betalt for denne typen tjenester.

Men så det store spørsmålet: Er det fordi NRKbeta…

1. har mange lesere (mange gir et større press),
2. representerer en tung aktør (itavisen har nok en hvis respekt for NRK, som oss andre?),
3. Solheims har et godt ethos (profilert blogger med mange kloke ord over lengre tid)
4. rett og slett gode argumenter i form av bulletpoints,

som gjorde at saken som rettet negativ omtale av NRK ble omgjort til nøytral opplysning/beklagelse hos itavisen?

Er ”bloggens makt” like sterk hos alle? Helt sikkert ikke. Men er vi komet dit hvor enkeltpersoner kan oppnå det samme som Solheim gjør her? Ville dette kunne ha vært oppnådd om det ikke var Solheim, men Jan Johansen (den nye gjennomsnittsnordmannen) som skreiv sin versjon på janjohansen.noe? I så måte ville Jan håpe på at gode argumenter alene er godt nok.

.. hvis dette, mot formodning, stemmer, så har bloggen som fenomen oppnådd mer enn hva mange andre medierte kommunikasjonsformer for enkeltpersoner har oppnådd: makten til å bøye tradisjonelle institusjonaliserte medier. Det ville rett og slett vært litt oppsiktsvekkende.

Eller; hvordan kan vi oppnå de ”sterke svake båndene” som potensielt er så bra, på nett?

I en pensumartikkel the Strength of Weak Ties av Mark S. Granovetter argumenteres det for at det er de svake båndene mellom individer som kan synes mest nyttige når ulike oppgaver skal gjennomføres (mobilisere kringvern for bydel, skaffe seg ny jobb gjennom kontakter, være innflytelsesfull i en sosial sammenheng, osv).
Dette oppnås gjennom ”broer”, personer som lenker gjenger av folk der alle har sterke bånd mellom seg til andre slike gjenger/cliquer. Målet med denne tankerekken er å leite etter muligheten for å implementere relasjoner på nett, fra blogger til bedrifter. Min antagelse er at dette kan gi forbedrede søk, og semantikk på nett.

Et raskt og logisk svar er ”nettsamfunn”, som First Tuesday Bergen hadde en samling om for en liten tid siden. Både Jill W. Rettberg og Kjetil Manheim (to av tre foredragsholdere) har lagt sine slides fra denne eventen på slideshare (Jill, Manheim). Gjennom nettsamfunn knyttes kontakter, svake som sterke på nett. I likhet med Granovetters teori vil jeg anta at negative bånd utelukkes i disse omgivelsene.
På den tekniske siden er disse relasjonene ofte ikke overførbare mellom nettsider/nettsamfunn, dette kan potensielt bli et fakum i framtiden, men pr i dag er samfunnene relativt restriktive ang eksportering av relasjoner. Det er tross alt grunnlaget for samfunnenes eksistens.

En kul ting med enkelte nettsamfunn er at vi kan visuellisere knotakter ut i fra det faktum at de er dine kontakter, og at de faktiske kontaktene også, i mange sammenhenger er kontaker av hverandre. Slik kan vi gruppere kontakter etter sosiale bånd, som et alternativ til skole/jobb/lokasjon/andre demografiske opplysninger.

Tamar Weinberg blogger om hvordan andeler av sine kontakter er tilknyttet ham, på ulike nettsamfunn. Han visualiserer dette med flotte pai-kart.

Eksempel på Tamar Weinbergs pai-kart

Jeg heiv meg over facebook, det samfunnet der jeg har flest kontakter, og som har muligheten til å sleppe til tøffe (og slitsomme) apps. Et av disse er toutchgraph. Jeg var på leiting etter ”broer” i min sphere.

Først ser jeg at folk grupperer seg etter studiested (det er det applikasjonen er bygget for å gjøre), men også etter bosted. Dette er logisk, men jeg hadde ikke forventet det.

Blå gruppe er NTNU/UiO, men siden det er mine venner, så dukker det stort sett opp folk jeg kjente før jeg flyttet til Bergen, nemlig folk fra Risør. Den gule gruppen er et ”facebook-fenomen”, det er folk jeg var i forsvaret sammen med, og dermed ikke kjenner veldig godt, men de kjenner også hverandre (gjennom en reunion-gruppe). UiB (der jeg går nå) deles i to hovedgrupper. Folk som er samme kull som meg/media/info/student-tv folk, og venner/kolleger/tilfeldige studiekontakter.

Ved å se på en person som er godt knyttet inn i en gruppe (Sjefsredaktøren av Bergen Student-TV) ser jeg at mine kontakter er sterkt knyttet sammen med ham.

Legg merke til ringene rundt navnene, både på nettverk (norway & uib) og individer. Disse personene kjenner hverandre (sansynligvis), men helt sikkert sjefredaktør i bstv og meg.

Dette understreker svakheten med å ta utgangspunkt i seg selv, forutsetningen for at personene skal listes ut er min facbookprofil, dermed avdekker ikke grafene andre broer enn (mest sannsynlig meg) og andre som knytter sammen cliquer av mine vennner/kontakter.

En slik person kan vi se her

Denne damen knytter sammen UiB-venner, med UiO-venner. Gjennom henne kan mine venner ved UiO knyttes til venner ved UiB.
Ved å ta utgangspunkt i en person jeg vet har mange kontakter jeg ikke kjenner, Jill, ville jeg oppnå å se hvordan hun fungerer som bro ut over min sphære.

Bilde av jill forran facebook-slide fra nevnte ftbergen-event

Her stopper dessverre potensialet i verktøyet toutchgraph, det kan ikke hente ut venner av mine venner, med mindre alle er venner av meg. Så jeg kan ikke få opp nye cliquer og broer innen Jills kontakter. Dessverre. Dette kunne muligens ha påvist Jills netverk skillz som potensiell bro, men også vist at mine venner via Jill vil kunne møte andre av mine venner med kun få ledd i mellom seg.

I alt viser deg seg nok at verktøyet jeg har lekt med her ikke egentlig er egnet til typen relasjoner som Granovetter beskriver, da kun relasjoner rundt utgangspunktets egen navle vises.

Database vs markup

Facebook bruker en database til å representere vennskap ( rimelig antagelse? ). Strukturen tegnes lett opp som en 1-til-mange (1-n) relasjon i en helt enkelt tabellstruktur. Dette er et kraftisk verktøy som kan beskrive relasjonen ned i detalj om ønskelig. Det kan ikke markup, eller?

Hvordan representere relasjoner i xHTML/XML?
Vell, så vidt jeg vet er dette et område med begrensede muligheter, men dog noen.
XFN - Xhtml Friends Network (om du har en wordpress blogg har du sikkert lagt merke til XFN-linken under ”meta”, der du logger inn) er et forsøk på å legge inn relasjoner i lenker, for å gjøre den type informasjon maskinlesbar (semantisk web). Altså et xHTML-alternativ til relasjonsdatabaser.

Min erfaring med XFN er tilnærmet fraværende, men jeg leser meg til at lenker krydres med stikkord for å beskrive min (blogger/websidens eiger) relasjon til den/det som lenkes. Eksempel:


Jill sin blogg


Stikkordene ”friend” og ”met” beskriver at jeg er venn med Jill, og at vi har møtt hverandre ansikt til ansikt. Det er et lite knippe med slike stikkord som XFN har valgt ut (antagelig vis for å gjøre dette maskinelt lesbart), de kan du lese mer om her.

To ankerpunkter mot XFN (ellers er jeg veldig pro):

1. Språk-avhengig
2. Statisk

Relasjonene beskrives med gode semantiske termer, som for alle som har litt erfaring med engelsk raskt snapper opp. Men folk flest bor i kina, og snakker ikke engelsk. Jeg er også litt usikker på om min søster, -som dog har en utmerket tysk-, er kjent med begrep som ”acquaintance” og ”spouse”.
Det finnes XFN-creators som lager lenkene for deg (om du ikke kan html), ved å sjekke andre språk enn engelsk ser vi at stikkordene fortsatt er på engelsk. Dette er slik jeg ser det et ankerpunkt mot xfn. Vi kan ikke si at det er en rimelig antagelse at alle som lager web kan engelsk. Selv om det er lov å drømme.
En ontologi (felles forståelse at et domene) ville enkelt kunne overkomme dette. Tenk en ordbok som sier at ”acquaintance = bekjent” og ”spouse = ektefelle” osv. Det kan funke, men noen må skrive denne ontologien, og avgrense termene til oversettbare entydige ord pr språk.

Relasjoner mellom mennesker er også dynamiske. La meg gi et typisk kritisk eksempel: Per er kjæreste med Kari, og lenker henne med rel=”sweetheart”. Dette snappes opp av google, og potensielt gode XFN-søkeverktøy, som mellomlagrer eller lagrer denne informasjonen på sin(e) servere. Så slår Kari opp med Per. Relasjonen dem i mellom er naturlig nok litt øm, mens den informasjonen som står på nettet, viser at de fortsatt er sammen. Dette kan bli pinelig når invitasjoner til familieselskaper og andre sosiale aktiviteter skal sendes ut. Det er lite i verden som er så kipt som å bli kontaktet av en nylig avskilt svigermor, som ikke vet at datteren har funnet seg en annen.
Tid kan være redningen her. Lenken (med relasjonen) oppdateres, og verden vet igjen at Per og Kari nå ikke engang lenker hverandre som bekjent. Vill du oppdatere dine gamle bloggposter og websider når verden endrer seg? Jeg vil ikke. Jeg må nok ha et posht administrasjonspanel som fikser slikt i stor skala fort. .. men det er vell overkommelig? Tja..
Det går også an å anse tid som den dominerende faktoren, og innse at pr publisert dato var faktisk verden som den var. Kari og Per delte seng.

Sterkhetsgrad av relasjoner

Også Granovetter smatt relativt raskt unna klassifisering av relasjoner, hvor sterkt eller svakt en relasjon er. I den grad man kan bli enig og noe (eller si at XFN har funnet fasisten) må standarden bli satt, og for at dette skal bli bra, men den stå en stund, bli brukt og implementert inn rundt forbi. Om vi anser dette for nyttig teknologi, og kanskje kombinerer det med vCrads/hCards så vill kanskje webben bli enda litt bedre, og et museskritt nærmere drømmen om den semantiske webben?

PS: Har du noen forslag til hvordan relasjoner kan/bør representeres på nett? Kanskje en sexy xml-snutt eller et genialt taggsystem? -Kommentarboksen er din!

Vell, uten en demonstrasjon så hadde dett kanskje blitt forbigått i stillhet, men demonstrasjonen er et faktum.

Det har selg slik at flickr.com nå for noen dager siden fikk språkfiler for 6 nye språk, fransk, tysk, italiensk, koreansk, spanske og kinesisk. Tidligere har vi alle kost oss utelukkende med engelsk.

kottke.org påpeker at en av grunnene til at Photolog gjør det like godt som flickr, uten å ha noen særlig spennende funksjoner, er at det har slått an i ikke-engelsk-talende språk særlig i søramerika, er nettopp mangelen på språkvalg ut over engelsk. Vell, nå er ikke det et argument lenger.

Men så; hva skjer når nå et hav av språksvake brukere (beklager alle som føler seg litt slappe i nynorsk i dag), fra hele verden skal benytte det samme rammeverket for deling av kulturskatter (takk for det uttrykket piratebay)?

Jo noen leser faktisk kriteriene for medlemskap, og andre opplever dem i praksis.
Alle er like, men noen er likere enn andre.

If your Yahoo! ID is based in Singapore, Germany, Hong Kong or Korea you will only be able to view safe content based on your local Terms of Service so won’t be able to turn SafeSearch off.

*SafeSearch er en metode for å begrense hvems profiler og bilder som brukere kan se. Hensikten er å unngå ubehageligheter, for alle. SafeSearch moderering av innhold ser dog ut til å være et tveegget sverd. Flickrs filter skaper overskrifter ut over flickr.com.

Altså, ingen pupper til folk i Hong Kong eller Berlin. Vell, det skaper opprør. Debatten raser side opp og side ned. Folk lager demonstrasjonskunst (!), og folk kjefter på hverandre. Det er kanskje ikke det at folk egentlig ikke er så like, men tydeligvis er det ulike regler ulike steder, og det er et problem, også for oss som liker å dele bilder. Et bilde kan både være så mye ulikt, og tolkes ulikt. På tvers av kulturlandskapet skulle man tro at dette var akseptert, men kultur er også politikk og politikk fører til lover. Mange lover ulike lover.

Men, selv om demonstrasjoner ikke er noe nytt på nett, så er som alltid i god stil, flickrsamfunnet et av de mer fargerike, sjekk ut noen av disse:
(eller les mer her)

Og enda noen til, som er verd å se, men som ikke lar seg hotlinke:
http://www.flickr.com/photos/zeitreise/546470009/
http://www.flickr.com/photos/jelens/546763470/
http://www.flickr.com/photos/marietto/546858089/

Grupper popper opp som pop-us i IE.
http://www.flickr.com/groups/againstcensorship
Med samlinger av bilder http://www.flickr.com/photos/-saint-/544723069/in/pool-againstcensorship/

Internasjonalt om nettsensur (ikke om flickr)
http://news.bbc.co.uk/2/hi/technology/4973114.stm

I tyskland er flickr på nyhetsagendaen, mens vi i Norge vil ha mer sensur. Men nå blir heller ikke vi sensurer på flickr da..

Vi får se.

SpaceTime er en nettleser/søkemotorklient I 3D. Den gjør ikke mer enn å laste treffene fra et utvalg søkemotorer som vinduer i et 3Dmiljø, som du kan fly/hoppe/sveve/scrolle deg igennom, ikke vise lenker, men se hele rendrede utgaver av søketreffene.
Det er kanskje ikke veldig nyttig, i alle fall ikke til daglig, men det er veldig moro. Det er nok den gøyeste nettleseropplevelsen så langt, og det ser vakkert ut også!

SpaceTime finnes bare for windows, selv om det lukter Apple av dette. Det krever mye resurser, og ble raskt veldig tregt på UiBs maskiner (2.8ghz, 1bg ram, on board skjermkort), men det funker. Mer om ytelseskrav, download og promovideo finner du her: http://www.spacetime.com/

Legger med noen skjermbilder:

Her ser vi søketreffene på “flower” hos flickr.com. Du ser to tidligere googlesøk bak den raden med treff jeg browser gjennom (fly gjennom) her.

Her ser du (nesten) hele raden med treff fra flickr (10stk av gangen). Med piltastene eller scrollehjulet kan du forflytte deg rundt i søkene.