Kommunelån

I en samtale nylig dukket Bergen kommunes økning i lån opp. At det er normen for kommuner i ha gjeld er for meg betenkelig (låner folkevelgte penger for å gi oss mer enn vi gir dem i skatter? Det høres ut som noe som burde være et sjeldent unntak..).

I bakhodet hadde jeg også en faktoide om at små kommuner med kraftverk ofte var rike. Da jeg liker tall som grafikk best knota jeg tallene fra «hva-skylder-kommunen-din» (tallene er fra 2008, så altså slettes ikke ny lenger) og plotta dem på kartet med fusion tables:


Grønn er bra, rød er dårlig. Alt unntatt de store grønne ikonene har gjeld.

Det viser seg at kommuner flest har (hadde) gjeld (noen av dem MYE).

Kasteboks

En kasteboks er et primitivt minimalistisk fiskeredskap, en «fattigmanns fiskestang«. Den er i stor grad utkonkurrert av moderne fiskestenger, men har noen egenskaper som gjør at den ikke bør gå helt i glemmeboken. Den tar liten plass i sekken, kan brukes både i fersk- og saltvann, er stang og slukboks i et, og er nesten gratis. I tillegg er den morsom å fiske med, og ideel for deg som alltid ivrer etter å «bare ta et kast eller to» for å sjekke forholdene.

Kasteboks

Slik lager du en kasteboks

Alle disse tingene er det rimelig å finne i en bestefars kjeller, sjøbod eller hytte.
Du trenger:

  • En tom ren boks med lokk
  • En trebit egnet til handtak.
    Jeg brukte en bit av et gammelt kosteskaft
  • Nok fiskesene.
    Jeg hører for sier de kan kaste 50-60 meter med kasteboks, men jeg tror ikke jeg kommer lenger enn 30-40m, maks
  • To skruer
  • Swivel med hempe & noen sluker
    swivel sluk

Så må delene settes sammen:

  1. Kutt trebiten til lengde lik som diameter’n på boksen
    (litt mindre, slik at du får den inn i boksen)
  2. Skru skurene inn i trebiten fra hver side av boksen, slik at du enkelt kan holde i trebiten
    Å bruke en syl til å lage hull er en god idé
  3. Fest sene slik du ville ha gjort på en snelle (spoleknute til å feste senes til boksen, og f.eks. en enkel slukknute i swivelen i enden mot sluken.
  4. Putt slukene inn i boksen, putt boken i sekken, og dra på tur!

Slik ser min kasteboks ut:
20140628-143115-52275884.jpg
Når jeg setter på lokket kan jeg ha sluker, ekstra swivel og plastpose inni boksen.
Kastebok med lokket på.

Obs, bokser som har være åpnet med boksåpner.
Her er et bilde jeg fant hos Calgary lokalradios nettside, som viser at du kan bruke bjellans-fiskeboller om du ønsker. I så fall anbefaler jeg å bruke en hammer eller knipetang og banke/knipe inn skarpe kanter der lokket var, du vil hverken kutte seg selv eller fiskesene. En ulempe her er at du ikke får noe naturlig lokk til boksen din.
kasteboks-w

Slik kaster du med en kasteboks

I motsetning til en vanlig fiskestang, er det slettes ikke innlysende hvordan man kaster med en kasteboks. Jeg er usikker på om jeg «har fasit» her, men dette er mine erfaringer:
Da jeg ikke kan si jeg har sett noen kaste med kasteboks, prøvde jeg meg fram. Det krevde en del kløning (i full offentlighet på dampskipsbrygga i Risør, kanskje det er en bedre idé for den blyge å øve i mer skjermede omgivelser).
Som høyrehendt kom det naturlig for meg å holde boksen med venstrehanda. Å så pælme sluken så hardt som mulig med høyrehanda, som du ville ha kastet en tennisball eller baseball, viste seg raskt å være håpløst. Ikke engang prøv.
Å svinge et stykke sene med sluken som pendel langs kroppen funker litt bedre enn å pælme. Det er langt mer presist, men får alt for lite kraft til å kaste langt.
Å svinge et stykke sene med sluken som pendel over hodet (hellikopter?) er bare farlig for deg og dine omgivelser.

Hold kasteboksen i venstrehanda med åpningen av boksen pekende mot høyre. Gi så ut nok sene til at du kan svinge et stykke raskt langs kroppen i sirkler med høyrehanda. Slik skaper du moment. Slipp så taket med høyrehanda (timing er alt, sørg for å sleppe taket når sluken er på vei fra deg – dette kan kreve noe trening i fred og ro), og pek venstrehanda i retningen du kasta sluken, slik slepper du ut sene. Så «sveiver» du inn med høyrehanda, i en bevegelse som føles overraskende likt som å sveive inn med en vanlig fiskestang.

Her er en video av en fyr som viser hvordan det kan se ut:

Lykke til!

Jeg hadde hørt om kasteboks fra «gamle folk» i Risør, men ikke sett en – i alle fall ikke siden jeg var liten. Et søk på nett gir veldig få treff, men denne har både illustrasjoner og forklaring som jeg hadde nytte av.
I år (jeg lagde min boks for et par sesonger siden) fant jeg også en video av en kar som forklarer konseptet (kudos!):

Et mediert liv er evig og flyktig

For viktig til å la ligge i en skuff, men for personlig til å la ligge på nett? – Hva skal vi gjøre med privat media av våre liv?

Google har en vakker film om hvordan en oppvekst dokumenteres – kanskje der vi alle bidrar mest som digitale innholdsprodusenter.

Dear Sophie:

Under videoen på youtube dukker kommentarene opp, jeg mener denne som er stemt fram blandt youtubes kritiske publikum er spessielt viktig:

Dear Sophie:

I’m sorry we publicized so much of your private life on the Internet where total strangers could see stuff about you that only family should know. But I’m in Marketing, and you’ll soon understand what that means.

Love, Dad.
moeskido

Resultatet er et stort spørsmålstegn, og svarene må vi desverre pønske ut selv.

Gledesrenter på resirkulerte penger

– 4 ganger innsatsen, 100 ganger gleden.
For to år siden skreiv jeg om kiva.org, da var konseptet nytt for meg, og jeg skreiv med en stor optimisme og ingen erfaring. Her kommer noen tanker to år seinere.

I 2008 lånte jeg bort $25 til en bonde i Peru. Da jeg så at det faktisk kom penger tilbake lånte jeg ytterligere $25 til en kvinnegruppe i Pakistan. Siden det har jeg ikke brukt penger på kiva, men pengene kommer stadig tilbake, og jeg har nå lånt ut de til sammen $50 fire ganger. 8 lån.

Eksempler på lån - 5 nedbetalt, 2 ca midt i nedbetalinsperioden og et som ikke er fullfinansiert enda.

Eksempler på lån – 5 nedbetalt, 2 ca midt i nedbetalinsperioden og et som ikke er fullfinansiert enda.

Konseptet til kiva.org er det samme som Grameen Bank & Muhammad Yunus fikk Nobels fredspris for i 2006. Microcredit. Noen låner ut små summer til enkeltmennesker eller små grupper av mennesker, og de som låner betaler tilbake. Nesten uten renter. Poenget er å låne penger til folk som har en plan om å bedre sitt eget liv. Vi som låner ut bør ikke ha noen planer om å tjene penger på dette, det er heller en liten risk om tap. Men så er det ikke snakk om store summer heller, max $25 fra hver utlåner til hver lånetager.

Kiva er større i andre land enn i Norge. I USA har de fleste store mediene omtalt stedet, som i 2009 havnet på 27. plass i TIMEs liste over 2009s 50 beste nettsteder. Sammenhengen mellom dekning i pressen og antall deltagere på kiva er sterk. TechCrunch, Fortune, The Wall Street Journal, The New York Times, ABC World News Tonight, Good Morning America, USA today, BBC, CNN og mange mange flere har omtalt og dekket kiva, men her i Norge har jeg ikke sett noe som helst. Kanskje jeg ikke leser de rette avisene. Særlig fokus er det på å hjelpe kvinner og kvinnegrupper, som kiva.org selv fokuserer en del på, med teorien om at å hjelpe en kvinne er å hjelpe familier og samfunn. En appellerende teori, så klart.

3 millioner kroner.
Det betyr dog ikke at nordmenn ikke deltar på kiva. En av tingene som har dukket opp siden 2008 er grupper (teams). Når en utlåner låner ut penger, kan lånet registreres på en av gruppene han/hun er medlem av, slik kan organisasjoner, land eller andre grupperinger konkurrere med hverandre og observere et visst fellesskap. Gruppen for Norge har i dag 1579 medlemmer, som hver har gitt 10.2 lån i snitt, 16160 utlån. Det utgjør $448,600, som med dagens kurs er 2.855.106 kr. Nesten 3 millioner kroner.

Av lommerusk
Når det kun er mulig å låne ut $25 om gangen synes jeg dette er ganske imponerende. Hver nordmann i gruppen Norge har lånt ut 1800kr. Men husk: de sammen pengene (innskudd) kan lånes ut om og om igjen. De fleste profilene jeg har kikket på likner på min; altså er innskuddet lommerusk, og antallet ganger pengene er lånt ut igjen høyt. Resirkulering.

Dessverre er ikke kiva.org virkelig så gjennomsiktig som men kunne håpe. Microcredit kan også utgjøre en onde, for mennesker som låner over evne, og som låner for å betale tidligere lån. Slikt skulle jeg gjerne ha sett Brennpunkt, TV2-hjelper-deg eller dagspressen snuse i. Kiva har såkalte «field partners» som skal vurdere slike risikoer. Min erfaring har vært at dette fungerer når det kommer til tilbakebetaling, men jeg innsikt om hva som skjer med lånetakerne er ikke fullt så lett å vurdere.

Men alt i alt, to år seinere:
Pengene betales tilbake, på tross av av jeg forventer tap på dette. Det er bistand på menneskenivå, med små summer, små problemer og enkle løsninger. Kiva selger håp, og det er det verdt å invitere i. Og jo da, om du vil kan du selvsagt ta pengene ut av kiva-systemet og sette dem tilbake på konto. I den grad de gjør noen større nytt der. Jeg har hverken fått renter eller tapt innskuddene enda, men gleder meg stadig over mailer fra kiva.org som sier at jeg igjen har $25 på konto som kan lånes ut igjen.

Gå, blogg, nå.

I den gode selvransakelsens ånd, spør Martin Bekkelund om hva som er din ”Keynote session”, eller hvordan finne den riktige kreativiteten.

Her er min.

Gå.

Når det kommer til selve tankeprosessen er gåing mitt beste tips. Hjernen min funker i alle fall bedre mens jeg går.

Se også boken Gå. Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv. Go’-bok.

Verden er også ofte slik at noen har tenkt og gjort det meste før oss, så å lese er aldri et dårlig tips. Les.

Nå.

Testen på om noe er verdt å ta med seg videre kommer ofte i form av noe fysisk. En prototype, en skisse, et notat eller et bilde. Når det er fysisk/visuelt er det lettere å avgjøre om det er livet verdt. Å raskt utforme denne fysiske/visuelle testen er key. Gjør det nå.

Blogg.

Ved å tvinge seg selv til å sette ord og bokstaver på tanker og konsepter som opptar meg, så endrer alltid tankerekkene seg. Å blogge er derfor bedre enn å kun skrive, da noen kan lese det, med det bør tankene henge på greip. Blogging er også uformelt nok til at det er lov å ta feil, men forvent alltid kritikk.

Det er just dette bloggen på stavelin.com er, en skriveblokk som potensielt kan sees av andre. Temaer som ikke publiseres, men likevel går gjennom kverna havner som «draft» i wordpress. En liste som tidvis er lang.

going home

Gå. Fordi hjernen trenger det.

Hvordan tikker klokken din?