Kategori: Media

Slik setter du kartverkets kart bak openstreetmaps

Vi som er opptatt av åpne data ender tidvis om å snakke om kartverket. Det er ikke alltid (særlig noen år tilbake) at kartverket får de peneste adjektivene, men i dag skal jeg trekke fram noe fint.

I openstreetmap (osm) er det fortsatt mye av Norge som ikke er kartlagt fullt ut. Kart er også levende dokumenter, i alle fall de som kan endre seg slik som openstreetmap, så det trengs stadig noen rettelser. Når slike rettelser er vanskelige å tracke med GPS eller tegne for hånd, har openstreetmap et sett med bakgrunner du kan legge bak det du lager i kartet, f.eks. flyfoto.

For Norge er ikke alltid disse flyfotoene og alternativene til osm like gode. Lav oppløsning. Skyer. Uvær. Motgang. Men her kommer altså statkart inn og gir en hjelpende hånd. Ved å velge «custom» og så «edit custom background», kan du lime inn en URL til statkart.no sine kart, og ha disse bak det du mapper. Det er nyttig, presist og gjør at kartverkets proffe data kan komme til nytte i mange andre kontekster.

Her er URL’n du trenger:
http://opencache.statkart.no/gatekeeper/gk/gk.open_gmaps?layers=norges_grunnkart&zoom={zoom}&x={x}&y={y}

Jeg har ikke funnet noen liste over hvilke kart som funker (fant dog valgene til Anders Eriksens her, og at tjenestenavnene herfra (uten «wsm.» forran) ser ut til å funke), det er altså parametre som heter ‘layers=’ der jeg har brukt norges_grunnkart i eksemplet over.

Risør i openstreetmap redigeringsmodus
Risør sentrum i openstreetmaps redigeringsmodus. Legg merke til gråe bygg, de er fra statkart, mens de røde er mappede polygoner som blir til bygninger i openstreetmap. Når noen velger å mappe dem da..

Dette er sikkert et kjent knep for ivrige OSM-brukere, men det var nytt for meg. Om du vet hvor jeg kan finne den fulle listen med tjenestenavn som funker, eller andre nyttige knep for en fersk kartmaker, legg gjerne igjen en kommentar under.

Isn’t is nice to have a computer that will talk to you?

OSX har en talesyntese som er morsom kanskje mer enn nyttig. Det er uansett et spennende område der naturlig språk møter teknologi, og jeg ville gjerne teste alle stemmene i OSX for å finne den som kanskje kan brukes i et prosjekt. Her er scriptet fra min lille test:

Spillanmeldere – kritiker eller entusiast? Eller begge?

Webscraping anser jeg som et metodisk verktøy som burde brukes mer. Ikke fordi det er den beste måten å gjøre ting på, lagt der i fra, men fordi det er enkelt, nyttig og relativt raskt. Et verktøy for scraping jeg har lekt med er scraperwiki.

Ikke bare kan du lage scrapers (skrapere?) med scraperwiki, du kan også lage views (presentasjonslag). Etter litt leking kom jeg fram til dette:

NRK P3s spillanmeldelser bruker 3 av 6 terningsider til 75% av sine anmeldelser. De har kun brukt terningkast 1 én eneste gang, og da til å feilkategorisere en film. Hva betyr det?

Betyr det at spill, som en relativt ny kulturform, trenger evangelister og entusiaster til å pushe spillets utmerkede egenskaper på oss? Anmelder de ikke de dårlige spillene? (jeg har selv spilt flere spill jeg kunne gitt terningkast 1 og 2 de siste årene, skriver ikke P3 om disse?) Har spillanmeldere noen insentiv for å vurdere «snilt»? Eller har de lave forventninger?

Tja, jeg som gjorde dette av metodisk interesse får vel innse at kvantitative mål ikke besvarer disse spørsmålene, men; det viser at terningkast ikke hverken er normalfordelt eller jevnt distribuert.

.. kanskje jeg får en jevn distribusjon hvis jeg gjør dette på popmusikk eller amerikanske filmer?

Kompromissløs prinsippfasthet rundt øyeblikkelig respons

.. er langt mer underholdende og fascinerende enn overskriften kan tyde på. Og ikke nødvendigvis skadelig.

Min tro på prinsippfasthet dalte etter å lese Ibsens Brand, med hans harde «intet eller alt«-tilnærming til moral. Ikke like alvorlig, men i ettertiden en snerten parodi/kritikk på byråkratiets firkantethet (aka prinsippfasthet?) er fogdens «Jeg gjør bestandig og min pligt, men altid indom mit Distrikt«. Jeg er med andre ord skeptisk til fundamentalister. Alt har to sider, minst.

Men så var det Bret Victor da. Bret har valgt et helt annet prinsipp, og blir neppe omtalt som fundamentalist. Han er likevel stålsatt i sin misjon; skapere av digitale medier må ha øyeblikkelig respons på det de jobber med. Både programmering, animasjon og ingeniørkunst går under lupen og eksemplifiseres med konkrete prototyper for produksjon i et digitalt miljø. I en video på en snau time forklarer han (til framtidige dataingeniører kan det høres ut som) hvorfor og hvordan hans, og andres, prinsippdrevne prosjekter kan eller har endret verden.

Bret Victor – Inventing on Principle from CUSEC on Vimeo.

Jeg er fascinert!