Jeg har lært en del om å fotografere under vann i sommer. Som en avslutning på prosjektet vil jeg først presentere bildene som jeg har tatt etter den vellykkede fotoshootân med kusina.
Dag 5 â vi dykket etter østers, men tok oss tid til litt foto
Fetterân og jeg var ute å dykket etter østers bak Finnøya. Etter at bøtta var fylt med godsaker, lekte vi litt med foto.
Når det dukker opp et godt motiv, er pacân vrien å ha kontroll på. Camet må dypere ned, og jeg får mindre kontroll. Kvantitet gir kvalitet, men det er vanskelig å ta nok bilder før stakkarân stikker av. Dette er egentlig en krabbe og et blåskjell.
Et stillestående motiv ble neste, men pacân var vrien. Bøyd plastikk gir bøyde bilder. Trist.
Tanken på få et bilde av en krabbe i angrepsposisjon gav seg ikke så lett, så her er enda et forsøk.
og enda et
Nå er vi inne på kjernen av hvorfor jeg prøver å ta bilder under vann. Det er en ubeskrivelig god følelse å se landskapene under vann. Bildene kan ikke gjengi den ubeskrivelige opplevelsen.
Dag 6 â badetur.
Lyset på bunnen av en sandstrand er ganske spesielt på grunt vann, det gjengis ikke ideelt på bildet.
Igjen er motivet vakkert i virkeligheten, og en drøm å svømme over med dykkermaske, men jeg kan ikke si jeg synes bildene gjengir virkeligheten.
Havbunnen er full av spennende dyr, slik som disse strandrekene. Kan du se noe?
Her er enda et krepsdyr, rur.
og et action closeup :)
Joa, om jeg hadde tørket pacân, da hadde dette funket fin over vann også. Kanskje noe å huske neste 17mai i Bergen.
å jobbe med barn og dyr har mange ganger i historien utmerket seg som en vrien oppgave. Her er det Julie, som ikke vil under vann uten å lukke øynene og holde handa over nesen, som ikke ser i kameraet. Legg heller merke til hvordan vannet er grønt, i motsetning til i bassenget, hvor det ble blått. Sannbunnen skaper btw grønnfargen.
Igjen var det mye som gikk galt
You shoot, you treff. Nix. Bom!
Her er det Kristine som har det travet med å komme til overflaten. Hun skal puste litt.
Og en detalj. Det var alt jeg fikk, før badenymfene var trygt på land.
Jeg innser at det gav mye bedre kontroll, og mye finere bilder i basseng. Det blir for mange momenter som må klaffe på en gang, uten at jeg føler at jeg kan gjøre så mye fra eller til. You shoot, you treff (Etter Fahmy-digi-foto-video-lærer), men ikke alltid. Sometimes you bom.
Konklusjon?
Jeg har tatt 186 bilder under vann i sommer. Kun noen (de beste?) har vært publisert online. Kameraet virker fortsatt, og aquapacen er i like god stand som da jeg startet. Erfaringene har vært mange og morsomme, noen er nevnt herunder.
Fotomanipulering, men ikke nå..
Ingen av bildene er manipulert på noen måte, med unntak av noen som er vridd 90grader, og alle er resizet ned til 400px i bredden. Jeg har klødd litt i fingrene etter å manipulere bildene noe, fikse litt kontraster, hvitbalanse, understreke og retusjere bort, men i dette prosjektet har manipulering ikke vært en aktuelt. Jeg prøvd å ta et så godt bilde som mulig, under vann, uten å benytte datamaskinen til hjelp før presentasjon.
Lys, grums og støy
Uten at jeg skal ta vann over hode (var det teit?), skal jeg ikke gå ut på dypt vann (enda verre?) og si noe om hvor mye av lyset fra solen som blir filtrert bort når stålene treffer og bryter vannflaten, men en god del antar jeg det er. Jeg antar (og vet) at hvor lenger ned vi går under overflaten, hvor mindre lys finnes. Fotografere mener jeg å ha lest et sted betyr «å male med lys», eller noe i den duren. Og dermed vil det bli van(n)skelig (they just keep popping up..) å fotografere på større dyp uten ekstra lyskilder.
Jeg aner ikke om det er dette som gjør at støy blir tydeligere på bilder under vann, jeg har en hypotese om det. At det blir mer iso/jpeg-støy på bildene er i alle fall i mitt prosjekt et faktum. At en del av støyen er grums og partikler som faktisk er i vannet, kan sannsynligvis være, men jeg tror fortsatt at mangel på lys er en viktig faktor.
Salt, ferskt, og basseng- vann
Vanntyper har også mye å si. Frisk vann i badebasseng med lyse vegger og bunn (lys blå), ble mye finere enn både ferskvann (som var friskt og fint å bade i, men ser grumsete og trist ut på bildene) og saltvann som ikke slepper nok lys ned. Saltvann gir også mye utryggere omgivelser en basseng med terrakottafliser rundt og ferskvann med brygge.
Aquapac vs dykkerhus
Aquapac er ikke den anbefalte måten å ta bilder under vann på. Det finnes dykkerhus (av solid plast, og sikkert med forsikring) til de fleste digitalkameraer, og det er sannsynligvis mye bedre med tanke på sikkerhet, bildekvalitet og komfort. Problemet er prisen. Jeg har ikke funnet noe hus til noen av de kameraene jeg har hatt (i alt 5-6 digicams, fra minimale (på mange måter) coolpix 2100 til enorme D100), som har vært billigere eller i nærheten av innkjøpsprisen på selve kameraet. Dvs at huset har kostet omtrent det samme som kameraet, og det er bare for dumt. Om noen har noe billig brukt utstyr; ring meg!
Et bilde som gjorde det verdt det?
– Ja, jeg angrer ikke på prosjektet, selv om jeg sitter igjen med et kamera som neppe kommer til å bli brukt noe særlig.. Det ene bildet av den sinte krabben synes jeg også har en viss sjarm. Bildene av kusina er ok, til tider ganske bra, og jeg har hatt mye moro med «sommerprosjektet mitt». Det viktigste er kanskje at jeg har lekt med kameraet og kost meg. At jeg kommer til å lage meg noe flere slike prosjekter er det ingen tvil om, nå vil jeg bare kjøpe nytt utstyr. D70s.. ah!