Jill «Dr. Blogging» Walker Rettberg presenterte i dag sin bok, blogging på studentsenteret.
Forfatter med bok.
Jeg tror det er første gang jeg har vært på en bokpresentasjon, og viste lite om hva dette egentlig er. Poenget er å selge flere bøker, antar jeg?
Det som skjedde var at Jill presenterte boken raskt, kapitel for kapitel. En slags superrask gjennomgang av hovedtemaene.
Om boken
Jeg har kjøpt boken, lest noen kapitler og skummet over litt mer. Jeg har grublet litt over hvordan jeg skal angripe boken, fordi jeg føler at jeg ikke er det riktige publikumet. Jeg har hatt Jill som foreleser, og liker både bloggen hennes og forelesningene hun gav svært godt. Jeg er bare, dessverre, ikke like entusiastisk over boken. Det er veldig bra å ha en bok å referere til når det kommer til blogging. Alle andre kommunikasjonsformer er det skrevet bøker om. Men… for de som har blogget en del fra før, og med det grublet over fenomenet, er det mye som er innlysende. Eksemplene er dog gode og gjennomtenkte.
Blogging er et veldig gøy tema, en lystbeton aktivitet med lav terskel for å komme i gang. Det er langt lettere å blogge enn å lese boken om blogging. Eksemplene er gode, men de forsvinner i tekstmengden som forklarer alt. Detaljert. Også de tingene du viste fra før.
Boken er et teoretisk akademisk verk. Dette innebærer en systematisk klassifisering av blogging som tekst- og kommunikasjonsform. Eksemplene og sammenlikningene som brukes spenner fra lonelygirl15 til Platon og, og referanselisten skiller seg fra mange andre bøker i at en betydelig del er referanser til websider. Dette ser i mine øyne veldig rart og morsomt ut på papir. Det finnes tynge teoretisk bøker her i verden, men jeg hadde kanskje sett for meg noe litt lettere om et tema som blogging. Jill finner substans.
Veldig fint cover.
Det er ikke så lett å se på dette bildet, men boken er kompakt og med veldig få illustrasjoner og bilder. Mens blogger kommer i alle farger er bokens layout og utforming ganske grå.
Dette er en bok det er gøy å ha i bokhyllen, og selv om ikke jeg anser meg selv om det rette publikum så er det flere enn akademikere som vil ha glede og nytte av denne. Journalister og aktivister vil helt sikker sette pris på kapitlet som omhandler borgerjournalisme, tekstforfattere av ulike slag og andre som skal guide og veileder gjennom jungelen av sosiale og digitale medier.
Noen ganger kan det være fint å slenge en bok på bordet og peke. Kanskje ikke blogge-makt, men fortsatt virkningsfullt.
Jill avsluttet med å henvise til EPIC2014, en video hun ikke viste fram, jeg avslutter med å vise den:
Takk for gjennomtenkt og velforklart anmeldelse av boken! Jeg tror nettopp det med publikum er et godt poeng – du kjenner allerede til det meste av det som diskuteres i boken… Forlaget ville ha en bok som passet for studenter og forskere som var nye pÃ¥ feltet. Men i ettertid tenker jeg ogsÃ¥ at i hvert fall det første kapittelet om hvordan blogge godt kunne vært gjemt vekk – kanskje som et appendiks for de som trengte starthjelp.
Det med bilder og tett tekst er fors̴vidt ogs̴ et poeng. I blogger er jeg blitt mer og mer fan av at de fleste poster godt kan ha et bilde med seg Рog lenkene i seg selv er jo b̴de en visuell og, tja, konseptuell (?) glede n̴r man leser bloggposter.
Bra at du liker referansene til websider Рdet er n̴ i det minste viktig syns jeg, skal man skrive om web i bokform :)
Det med at ting blir for godt forklart er interessant. P̴ nettet skjer det kanskje mer ved at man lenker til forklaringer om man er i tvil om leserne vil kjenne bakgrunnen. I en bok har jeg tenkt at ting m̴ forklares der Рi boken. En ulempe med trykte tekster i grunnen. Eller tror du man kunne gjort det annerledes? Henvist lesere til en webside? Eller hatt tjukkere appendikser og grundige ordforklaringer bak i boken?
Jeg har forresten heller ikke vært pÃ¥ bokpresentasjoner før, sÃ¥ vet ikke om mitt var særlig typisk…
Så hyggelig at du tok deg til til å kommentere Jill.
«I en bok har jeg tenkt at ting mÃ¥ forklares der – i boken. En ulempe med trykte tekster i grunnen. Eller tror du man kunne gjort det annerledes?»
Dette er jeg helt enig i. Når jeg først leser en papir-bok, så er det god sjanse for at jeg sitter i stua, på toget/bussen, på hytta eller andre steder der jeg IKKE har tilgang til nettresursene. I alle fall ikke raskt.
Det største styrken med boken, slik jeg ser det, og jo nettopp at den er grundig og med utfyllende eksempler. Men den er tung for sitt tema. Jeg sier ikke at det er et mål for deg, men selv tenker jeg: hva kan gjøre dette stoffet lettere å lese?
Hva med «faktabokser», eller egne fargekodede seksjoner med eksempler, osv? Det jeg forsøkte Ã¥ illustrere med mobil-knipset av en tilfeldig side, er at teksten er tett. Lite luft, ingen illustrasjon, teori/eksempel/alt er presentert i «blobs of tekst». Men unntak av sitat, de bryter opp tekstblokkene noe.
Her er et eksempel fra en annen bok, det er fra Henry Jenkins «Convergence Culture». Eksemplet er trukket ut som en egen spalte i bold, det skiller ut et eksempel fra en av hans tidligere tekster.
Slike ting gjør at sidene bÃ¥de ser og føles mer oversiktlige. Og gjør at selv om det er 15 sider til kapitlet er over sÃ¥ ser de neste sidene spennende ut, fordi det er elementer det som bryter med «the blob» og «lover» at det kommer freshe eksempler pÃ¥ ting verdt Ã¥ trekke ut.
Grunnen til at jeg tror dette er lurt, er fordi jeg tror at alle bloggerene der ute vill like det som stÃ¥r i boken, men at de ikke kommer til Ã¥ kjøpe den. Hadde boken vært litt mer forførende i form, sÃ¥ ville dette kunne være en akademisk bok for «den bloggende hvermannsen», et ganske stor publikum.
Jeg har ikke lest boken, så påstanden under får stå for din regning:
«Boken er et teoretisk akademisk verk. Dette innebærer en systematisk klassifisering av blogging som tekst- og kommunikasjonsform.»
Hvis den er et teoretisk akademisk verk. Hvem er den da for? Har forfatteren eller forlaget for den del, stilt seg dette spørsmålet? Jeg tror det.
Jeg tror svaret er «akademia» og «spesielt interesserte» og at pga dette er boken skrevet og satt i en lærebokform som de to ovennevnte grupper er vant til og svelger unna sammen med annen faglitteratur.
Ville forlaget og/eller forfatteren laget en «Blogging for dummies», eller enda lettere, en munter og fargerik tegneserie aktig bok om blogging, hadde de gjort det. Hadde de ønsket Ã¥ lage en bok som skulle nÃ¥ ut til “den bloggende hvermannsen†har de helt sikkert kunnskap om hvordan en slik skal lages.
Jeg synes derfor kritikken din er litt urettferdig. Boken er, som du sier, et akademisk verk, og slike er gjerne «kjedelige» bortsett fra for dem som blir oppslukt av ordene og innholdet og ikke «ser» innpakningen.
Referansen din til “Convergence Culture†er jeg ikke enig i. Den siden du har linket til ser like «kjedelig» ut som bilde av sidene i boken vi diskuterer.
Slik jeg leser kritikken din, hakker du på bokens form og presentasjon og roser innholdet som sikkert er grundig og velfundert. Jeg tolker deg også dit hen at du ønsker deg boken i en annen form da du, som veldig mange av oss, og ikke minst folk mellom 15 og 25, som i mye større grad enn folk som har levd litt lenger, er vant til at kunnskap er tilgjengelig i en form som er lettere tilgjengelig enn mellom to permer, tettskrevet, med liten font og liten linjeavstand.
Jeg tror vi er enige. «Ja» til gode fagbøker, men presenter dem i en form og i en innpakning som gjør det attraktivt Ã¥ plukke den opp og lese den.
Hva er det forresten med EPIC2014 som gjør at den refereres til?
Jeg har sett den flere ganger. Først for ett eller to år siden og igjen nå.
Er det spådommen, presentasjonen av fiksjonsfakta som fasinerer? Er det det visuelle? Eller er det stemmen som leser et godt manus?
Jeg liker den godt, men undres på hva som gjør den til mer enn underholdning?
Her var det mye.. jeg er glad du tar til forsvaret her, for jeg synes det var litt vrient å kritisere boken, da jeg kjenner og liker Jill.
«Hvis den er et teoretisk akademisk verk. Hvem er den da for? Har forfatteren eller forlaget for den del, stilt seg dette spørsmÃ¥let? Jeg tror det.»
Klart de har. Boken er en del av Digital Media and Society serien, og med det har boken en helt bestemt kontekst. Og «mÃ¥lgruppe».
Convergence Culture er kanskje ikke verdens mest sexy eksempel, men jeg synes det er et enkelt grep som har stor virkning. Ã… dele «the blob» opp, gjør i mine øyne mye.
Alle fornuftige språkregler handler om å gjøre tekster lettere å lese. Se f.eks, språkvettreglene av Finn-Eirik Vinje m/flere. I mine øyne kan dette trekkes videre til layout, typografi & hele den fysiske og visuelle framstillingen av teksten. Bok er bok, men bok trenger ikke være grått.
Det er ingen som sier at fagbøker må være grå.
I boken sier Jill at det er umulig Ã¥ nøyaktig fastslÃ¥ hvor mange blogger det finnes i verden, men at technorati tracket over 70 millioner i 2007. Da bloggere er en navlebeskuende rase (ja det er vi, et stort antall av disse bloggene handler delvis eller utelukkende om ting som svermer rundt skribentens hode, av mer eller mindre personlig art.), sÃ¥ tror jeg bloggere ville like Ã¥ lese inneholdet i boken til Jill, men jeg tror ikke at de kommer til Ã¥ kjøpe den. Dette tror jeg har med form Ã¥ gjøre, for boken er pÃ¥ engelsk og temaet har millioner av potensielle «spesielt interesserte» lesere.
Dette er ikke de samme som «spesielt interesserte» som shopper pÃ¥ universitetenes bokhandler.
EPIC2014 – «the worst case scenario» for konservative medie og forlags-folk. Hvorfor refereres den til?
– Jeg tror det er fordi den er skremmende. Den spÃ¥r en enorm omveltning av mediebransjen, der maktbalansen snur helt. Den er ikke helt usannsynlig, fordi mye av det som omtales skjer i praksis i dag. Den er litt fakta, litt fiksjon og mye frykt. Jeg tror Jill tar den med for de bloggen pÃ¥ en mÃ¥te setter snøballen i gang. Med bloggen fikk plutselig ALLE en mulighet til Ã¥ si sin mening i offentligheten. Dette er, uansett hvordan vi velger Ã¥ se pÃ¥ det, en historisk stor greie.
Avisene dør. Alle er innholdsprodusenter. De store teknologifirmaene sitter igjen med alt. Informasjonssamfunnet vises i et ekstremt perspektiv, sannhet fases ut, virkelighet redefineres.
Hvis dette blir virkeligheten av digitaliseringen av mediebransjen, så kan det være lurt for alle å tenke seg om nå. Dette gjelder ikke bare investorer og mediehus, men også forkjempere for ytringsfrihet, borgerrettigheter, lovverket, osv.
Og; det er alltid gøy å bli fortalt hvordan framtiden blir. Selv om det aldri blir som vi ble fortalt.
Mye Ã¥ ta i her. Bokens form er det i grunnen forlaget som har hatt mest innflytelse pÃ¥ – boken er del av en serie og det visuelle og layout er bestemt derfra. For Ã¥ bryte med det mÃ¥tte jeg valgt et annet forlag – og det kunne jeg jo, men Polity er et velrenommert akademisk forlag. OgsÃ¥ mÃ¥lgruppen er i grunnen tildels bestemt av forlaget og serien – de ville at boken skulle være en innføring for studenter og for akademikere som er nye til feltet. Og en slik bok har manglet, sÃ¥ jeg ville gjerne skrive den. Jeg ville gjerne ogsÃ¥ at boken skulle funke som «crossover» til et allment publikum, men det er kanskje vanskelig Ã¥ nÃ¥ begge mÃ¥lgrupper – eller for Ã¥ gjøre det skulle man kanskje som du sier tenkt mer kreativt pÃ¥ det visuelle og pÃ¥ oppdeling av teksten.
PÃ¥ den andre siden er ikke det visuelle det eneste viktige – jeg leser Cory Doctorows roman «Little Brother» nÃ¥ og den er utrolig god (les den!) og akkurat like dødskjedelig i layouten. Jeg er stor fan av mange av Steven Johnsons populærvitenskapelige bøker som heller ikke har spennende layout men som fungerer veldig bra dramaturgisk/fortellingsmessig og engasjerer stort. Blogging mÃ¥ler nok ikke helt opp til det mÃ¥let, og jeg tror det er delvis fordi jeg har hatt dette med at det ogsÃ¥ skal fungere som en innføring for studenter – kanksje jeg ogsÃ¥ har følt at jeg mÃ¥tte følge en slags akademisk mal i større grad enn strengt tatt hadde vært nødvendig? Min neste bok har jeg lyst til Ã¥ strukturere som en detektivroman i stedet. Er ikke helt sikker pÃ¥ hvordan (eller akkurat hva temaet blir for den saks skyld) men jeg vet at jeg gjerne vil ha en mer spennende form. Men jeg er slett ikke sikker pÃ¥ at jeg vil ha faktabokser.
EPIC 2014/15 liker jeg fordi den gjør akkurat LITT om pÃ¥ nÃ¥tiden og viser oss hvor fantastisk men ogsÃ¥ skremmende fremtiden kan være om vi fortsetter som nÃ¥. NÃ¥r jeg sÃ¥ den om igjen nylig var jeg veldig skuffet over det visuelle – stilig men meget grunnleggende egentlig. Stemmen og manuset er glimrende.