Eller er de sexfikserte speil for celebriteter og idrettsutøvere. Gir de oss oppdatert informasjon om hvordan verden ser ut i dag, eller et innblikk i verdens kuriosa og egenreklame for mediehusene?
BTs teknoblogger Gregersen stiller spørsmålet om vi leser færre papiraviser etter at nettavisene stadig øker i popularitet. I samme artikkel peker han tilbake på en kommentar (et svar) på et innlegg fra BTs søndagsspaltist Anna Bache-Wiig. Wiig mener at nettavisene er fordummende, men for stor andel kjendis/mote/svada-stoff, passende nok under titlen Click me, baby, one more time!
Gregersens motargument går på vår frie vilje. Vi leser bare det vi klikker på i nettavisene. Så om vi vil, kan lesingen av en nettavis være (teoretisk sett) en ren intellektuell jafs i verdens statur pr dagens dato + tidspunkt, på sjeldent godt oppdatert vis. Om ikke annet, internett er raskt.
Kanskje er de seriøse artiklene i papirutgavene bare fungerer som et alibi for å lese alt smusk som også fyller papirutgavene?
Men har Bache-Wiig likevel et poeng?
Det er ikke noen hemmelighet at de fleste avisene forbeholder en del stoff kun til papirutgaven. Er det overvekt av â€ikke-nyheterâ€* i nettavisene? Dette burde det finnes noen vitenskaplige studier på?
Min erfaring går mer i retning av Wiigs, at det er overvekt av spekulativt svadastoff i nettutgavene, med et tydelig fokus på å få oss lesere til å klikke mye. Dette innebærer misvisende overskrifter, tvilsomme bilder, kjendiseri, sex og ubrukelig informasjon om fotballspilleres personlige preferanser.
Denne erfaringen, avdekker den noe om hva jeg vil lese, eller hva avisene tilbyr? Er det jeg som gjør dårlige valg når jeg klikker meg gjennom dagens nettaviser? Eller er det nettavisenes redaktører som gjør valget for meg, når de tilpasser artiklene for nett?
Det kan ikke være lett å være redaktør, i alle fall ikke i noen tabloidavis. En god del av lærdommen fra medielinjen på Volda må glemmes, må det ikke? Eller er det kanskje stikk motsatt? Nettavisene tilpasses det som klikkes mest på, og kjendiseri, sexfiksering og sport vinner over krigen i Irak, politikeres sverdsluking av EU-direktiv og skoler som legges ned fordi det bare er en klasse i hvert trinn?
Er det i det hele tatt snakk om å tynne ut avisene for nett? Er det i så fall de gode sakene som forsvinner ut? Eller er det oss lesere som klikker i blinde?
En lang fotnote om hva nyheter er, og ikke er
* Med â€ikke-nyheter†mener jeg ting som trengt talt ikke er nyheter. Kjendisstoff er sjeldent nyheter, sport er sjeldent nyheter, â€test deg selv†er aldri nyheter, og â€sjekk ut leserbloggen†er IKKE nyheter. Minispill er ikke nyheter.
Mye magasinstoff er også sjeldent nyheter, men hører med i magasindelen, også i nettavisene. Med magasinstoff mener jeg vinspalten, matspalten og samlivsspalten. Magasinenes lengre artikler og intervjuer har jeg ingenting vondt å si om, kanskje ikke nyheter i tradisjonell forstand, men et deilig pusterom og godt språk, interessante og grundige utdypninger om omverden. Det er en forskjel på avis og magasin.
For at noe skal være en nyhet skal stoffet ha effekt (det skal angå mange), være aktuelt i tiden (hva som skjedde i forrige uke teller ikke, hvis det ikke har skjedd noe nytt i saken), og det skal avdekke noe nytt (dette er problematisk med tanke på syndikering). Det skal også være i nærhet geografisk. Jo nærmere noe skjer stuedøra vår, jo større er sjansen for at det kan kalles en nyhet.
De mer moderne kriteriene (underholdingsverdi, kuriosa, celebriteter) anser jeg personlig ikke som nyheter, selv om jeg innser at mange andre (redaktører og økonomiansvarlige?) gjør det.
PS: De fire kriteriene for nyheter jeg i denne omgang hentet fra en.wikipedia, den norske versjonen er dog like klein, kansje dette er noe for wikipediastafetten?
Syns du kommer med mye bra her, er veldig enig i kriteriene du setter opp og kritikken du retter mot de norske såkalte nyhetsavisene. For min del har jeg mistet mye av tiltroen til norske aviser, som leverer samme driten om og om igjen.
Et tips jeg pleier Ã¥ gi folk som sjekker nyhetssider regelmessig er Ã¥ benytte RSS-lesere, som f.eks. Google Reader (min favoritt for tiden). Gjennom dette ble jeg mer skeptisk til hva jeg faktisk ville abonnere pÃ¥, og har resultert i at de norske nyhetene jeg abonnerer pÃ¥ nÃ¥ er Google News (slipper redundansen) og Aust Agder Blad, samt hw.no’s rss-feed.
Ellers vil jeg gratulere bra språk og velskrevet artikkel=)
SÃ¥ var det tilbake til eksamens-lesinga…
Begrepet «nettaviser» slik du bruker det er vel litt problematisk, ettersom feks. bÃ¥de VG og NRK, for Ã¥ nevne to ganske ulike, faller i samme kategori. Ã… antyde at nettaviser er useriøse er like meningsfullt som Ã¥ si at papiraviser er seriøse – med det du legger opp til av nyhetsdefinisjoner.
Jeg finner en masse papiraviser helt uleselige, men jeg kan ikke tillate meg å konkludere at aviser per definisjon er useriøse av den grunn.
NÃ¥r det er sagt, er veldig mange nettaviser slik som du kritiserer dem for – i alle fall i Norge. Men til gjengjeld finnes svært mange gode, seriøse i utlandet.
Og sjekk: depesjer.no
Gode momenter og en temmelig presis gjengivelse av hva jeg føler selv. Megoths RSS-anbefaling er også et viktig poeng.
Espen Andersen (Tversover’n) gjør seg noen interessante betraktninger borte pÃ¥ E24. Personlig falt jeg spesielt for de fem siste avsnittene, naturligvis.
Det er kanskje det at eg er i overkant interessert i mediert sport, som fÃ¥r meg til Ã¥ reagere pÃ¥ pÃ¥standen din «sport er sjeldent nyheter». Vel, det er vel kanskje slik ein kan føle det nÃ¥r fjernsynet fyrer ut dagens fjerde fotballkamp pÃ¥ ein tilfeldig søndag ettermiddag, men sÃ¥ visst er det snakk om nyheiter. Dette har i høgste grad med idretten si konkurransenødvendige premiss og ikkje minst media si dramaturgiske utnytting/formidling av slike premiss.
I forhold til dine kriterier for kva som er nyheiter sÃ¥ vil sportslege begivenheiter, og særlig dei der nasjonen Norge har gullsjansar 1) angÃ¥ mange nordmenn (1,4 millionar sÃ¥g Norge banke Brasil i fotball, 1 million sÃ¥g damelandslaget vinne EM-gull nettopp), sportslige begivenheitar vil 2) i høgste grad være aktuellt i tiden, dvs presis i den tida nÃ¥r konkurransen foregÃ¥r, det «fengslar» publikum i øyeblikket, sportslege begivenheitar 3) avdekkar noko nytt fordi det er nettopp det uforutsigbare i idretten som gjer den interessant, Tabellen er sportens føljetong, sportslege begivenheitar treng ikkje være geografisk nær oss, likevel gjev den oss ein 4) nasjonal stoltheit/nærheit og gleder som fÃ¥r oss til Ã¥ kaste oss rundt halsen pÃ¥ tilfeldige forbipassande og klemme til medan vi roper REKDAL!!! JA!!!
VI HAR SLÃ…TT BRASIL, DERE.
Sport er veldig sjelden ikkje-nyheiter, spør du meg. Det er nettopp dette konsentrerte og velregisserte blikket på matchen eller stevnet, på den kommande målinga av styrke, kraft og teknikk, som får det til å bli nyheiter. For akkurat i sekundet straffesparket blir tatt, eller siste skuddet i skiskyttarstafetten går av, er det ingenting som står fram som viktigare i livet for meg, sjølv om ein utanforståande sikkert kun ser ein slask sitte trygt med potegullposen i sofaen med fjernkontrollen over magen som hojer opp personar som faktisk kom seg ut av døra den dagen.