Det er ikke lenger «tillit» og «troverdighet» mediene ønsker av oss, det er lojalitet. Seere, lesere og lyttere skal oppfordres til å delta i medienes produksjoner, for deltagelse skaper lojalitet. Holder den fjerde statsmakt på å nedgraderes til merkevarebaserte tilbydere av overfladisk svada? Hvordan er forholdet mellom dyptgravende journalistisk arbeide, og brukerskapt medieinnhold?
Participation and Play in Converging Media (PaP) er et forskningsprosjekt ved UiO, som nylig ble dekket på forskning.no. Prosjektet ser på ikke-profesjonell deltakelse i media. Nye media.
Saken på forskning.no er vinklet mot årsaker til at ledere i de store mediebedriftene her til lands ønsker at vi skal delta.
«De vil ha deg med, de vil bygge og styrke lojalitetsbånd for å få deg til å komme tilbake til sitt område. De vil at du bidrar med innhold, og de vil vinne dine venners gunst også.»
Mediebildet er i konstant endring, men nå er det også en tydelig strukturendring på gang. De unge skal tidlig krøkes, under et eller annet medieselskaps vinge.
«Lojalitetsbåndene er særlig viktige å styrke i forholdet til de unge leserne, mener medielederne.»
Mediene blir digitale, de blir interaktive og med det mer teknologisk sofistikerte. Om dette gjør unge til et mer attraktivt publikum, eller om det er det unge publikummet som er årsaken til endringen vil jeg ikke spekulere i. Men det er verd å legge merke til at deler av PaPs arbeid ble gjort i 2003, med andre ord før brukerskapt medieinnhold ble veldig tydelig.
På besøk hos mediehuset BT (de brukte konsekvent utrykket â€mediehuset†om seg selv) i forrige uke utrykte de at de streber etter en hverdag der BT følger deg fra morgen til kveld. I multimedia. De ønsker seg brukere (konsumenter?) som leser avsiden deres, ser deres TVinnhold og surfer på deres websider. Hvis brukerne også skriver blogger hos BT, lager podcaster hos BT og sender SMSer til BT, OM BTs dekning av virkeligheten,
hvilken makt hadde ikke denne hverdagen gitt BT? Dette ville gi BT retten på sannheten, retten på kunnskap og viten om hvordan verdens tilstand ser ut til en hver tid.
Tilbake til ikke-profesjonell deltagelse i media. Har det noen hensikt? –Så klart. TVprogrammet Typisk norsk hadde en episode om â€de fire storeâ€, hvor jeg lærer at forfattere i et ungt Norge var aktive brukere av avisenes leserinnleggsspalter. På denne måten fikk de innflytelse på samfunnet ut over å skrive bøker. Leserinnlegg har fortsatt den funksjon at det gir mannen i gata muligheten til å få sin stemme hørt, problemet er bare at jeg (og sikkert mange andre) hopper over disse spaltene fordi jeg ikke er interessert i hva Jan Johansen mener om BigBrother.
En moderne variant av leserinnlegg er kommentarer under avisartikler. I utgangspunktet en fin ting, som gjør det tydelig hva som er journalistisk og hva som er brukerskapt. Jeg vil bare få legge ved et eksempel på hvordan det kan gå. ‖ Britney er global kapitalisme i miniskjørt†er en artikkel fra dagbladets mindre tunge nettside kjendis.no. Vi forventer ikke journalistikk i en tradisjonell forstand på slike sider, men denne artikkelen har faktisk et budskap, som dessverre forsvinner mellom mølet på kjendis.no og kommentarene under. Artikkelen handler forresten om hvorfor Britney Spears har gjort det så godt i underholdningsbransjen.
Her er et utdrag fra artikklen:
â€Vannini mener løsningen finnes i en kombinasjon av teoriene til et filosofisk allstar-lag:
«Ved å kombinere nietzschiansk kritikk av massifiseringen av samfunnet med Webers kritikk av rasjonalisering, typisk for frankfurterskolen, med Foucaults idé om diskurs, og Baudrillards teori om symbolets politiske økonomi og Stuart Halls koding/avkoding-modell, vil vi kunne kombinere teori og praksis», skriver Vannini i essayet.â€
Dette kan de ikke forventes at andre enn hardbarka idéhistorie professorer forstår, men utdraget er ment for å vise at artikkelen ikke er helt som alle andre artikler.
Under kommer kommentarene:
Pupper
Skrevet av: Anonym , 28.09.2006 kl. 14:48
+ Naturlige pupper
– Silikon er ubeskrivelig stygt
og
WOW!!!!!!!!
Skrevet av: Kaaten , 28.09.2006 kl. 15:06
Kan nesten se Britneys ene brystvorte! Bare nesten…
Jepp, der har vi brukermedvirkning ja..
Ikke all brukerskapt medieinnhold er slik som kommentarene jeg viser til her. Det finnes eksempler som er gode. Enkelte blogger laget hos mediehus er gode, og viktige. Noen former for interaksjon mellom medie og bruker skaper et bedre innhold og et nærere forhold til viktige tema.
Demokratisering av media har utvilsomt flere sider. Det er ikke utelukkende positivt at vi kan â€bidra†med noe. I alle fall når det â€noe†ikke har noen viktig funksjon.
PaP har utarbeidet en liste over egenskaper medienorge ser på som grunner til å strebe mot brukerdeltagelse. Lojalitet ligger på førsteplass.
Send â€din sosiale oversikt†til 1984!
Vi skal ikke være kritiske, men lojale. Som hunder skal vi logre når vi får SMSen vår på TV, kommentarer i {medieinstitusjon}bloggen eller respons på vårt innlegg i avisens diskusjonsforum. Ofte krever en slik deltagelse registrering, vi opp retter en profil. Min profil hos {putt inn navn på medieinstitusjon}.. Knytter dette oss til mediene slik at vi på sikt vil forsvare dem? Er ikke en forutsetning for et fungerende mediebilde kritikk? Mediene skal være kritiske mot hva de nå dekker, og vi som lesere skal være kritiske angående det vi leser. Som reklamen sier, â€du trenger ikke være lojal mot banken dinâ€, du trenger pokker ikke å vøre lojal mot avisen din heller.
Send â€trygda di†til 1984!
Andreplassen er nye inntjeningsmuligheter. Dette er for meg mye mer logisk. Og at penger følger etter lojalitet passer som fot i hose. â€Litt dyerer, for lojalitetens skyldâ€.
Som nye mediastudent sier jeg ikke at brukermedvirkning er et onde som bryter ned medias troverdighet. Det for bli opp til den enkelte mediebedrift å gjøre selv. Jeg sier heller ikke at brukerskapt media ødelegger for journalistisk arbeide. Det jeg derimot sier er: det nye mediebildet krever en større grad av kritsikk tenkning. Hvem som helst kan si hva de vill, og modereringen i norske nettbaserte massemediums fora får wikipedia til å virke sikkert som klokka.
Fordi det går an å kommentere en sak, så gir ikke dette det bare muligheten til å skrive det første som faller deg inn, men også, og like så, retten til å la vær. Du skal ikke se bort i fra at den kommentarboksen er der, slik at du kommer tilbake for å sjekke om du har fått respons, for at du skal registrer deg i forumet, kjøpe VIP medlemskap og bli fast kunde. Den fjerde statsmakt er ikke bare en vaktbikkje, men også handelsmann i en sterkt presset bransje.
