Stikkord: apple

Adressebok tips, igjen.

Enda et par tips for å gjøre adresseboken enda bedre.

Jeg har tidligere mast om synkronisering med facebook og linkedIN og å bruke LDAP navnedatabase. Dette er fine ting, i dag skal vi bruke 1881 for å hente ned adresser til kontakter du allerede har telefonnummerene til.

Som en bonus skal jeg se over hvordan du kan knytte adresseboken bedre sammen med iCal og Safari.

1881

Hvis du har telefonnummeret til en venn, og taster dette inn i 1881.no kan du få opp hvor denne venen bor. Det sammen kan du få til via adresseboken, ved å installere en plugin som Leo Bergnéhr hos svenske macFeber har laget. Etter forespørsel han han også laget en norske versjon (de bruker ikke 1881 i den svenske versjonen), den kan du laste ned via mac1.no. Her er en direktelink for deg som er lat.

Følg innstruksjonen på mac1.no, (last ned, pakk ut, putt i folder: «Hjemkatalog/Bibliotek/Address Book Plug-Ins/»), og åpne adresseboken. Høyreklikk så på en kontakts telefonnummer, og velg «Legge til adressen til: 123456»

Høyreklikk på telefonnummeret

Høyreklikk på tlf-nummer, og velg «Legge til adressen: ..».

Addressen kommer auto-magisk. Deilig.

Automagi rocker

Min gjentatte test-person har postboks.

Go automagi!

Jeg er for tiden på leit etter en måte å få dette automatiser på, altså en måte der dette kan skjer for alle ved et klikk. Det hadde vært best. Om du har noen tips: bruk kommentarfeltet!

Gratulerer med dagen!

Gratulerer med dagen Inga Moen Danielsen! Jeg kan se i min iCal at du har bursdag i dag. Hvis du har en god adressebok, og knytter den opp mot kalenderen, så kan du også få denne typen informasjon i kalenderen din. Jeg synes det er ganske smart.

  1. La iCal lese bursdager fra adresseboken. Dette gjør du ved å hukke av for «Show Birthday Calendar i egenskapene (⌘ + ;) i iCal»
  2. Førg for å ha bursdagene til folk i adresseboken.
    For at jeg skal huske dette selv, har jeg lagt bursdag til som en standard egenskap ved kontaktene i adresseboken. Du fikser dette ved å finne egenskapene for adresseboken (igjen: ⌘ + ;). Under tamplete, velg «add field» og «birthday». Når du nå skal legge til nye kontakter kommer også bursdag opp som et valg.
  3. Legg til en kontakt, med bursdag (jeg har 27/01/84 :), og åpne iCal. Legg merke til at jeg dukker opp i januar.

Venner med websider

Mange folk har websider, blogger og online-prosjekter. Når du først har denne data’n på dine kontakter, kan du automatisk hente den ut igjen i Safari.

  1. Legg til «home page» som en standard egenskap hos kantakter i adresseboken (gjøres på akuratt samme måte som med bursdager)
  2. Åpne Safari, åpne bokmerker, og klikk på address book. Her vises de URLene som finnes på dine kontaker i adresseboken.

URLene fra addressbook dukker opp under show all bookmarks, og addressbook i Safari

URLene fra addressbook dukker opp > bookmarks > show all bookmarks > address book i Safari.

Lykke til!

Slå deg opp med LDAP

Du MÅ HA en bra adressebok, det har jeg mast om før. Å ha oversikt over kontaktdata på mennesker rundt deg er en de geniale fordelene med datateknologi, særlig nå som vi i større og større grad har med oss maskinene ut av kontorlokalene.

NB: denne guiden har skjermbilder som er utdatert, men inneholder pr i dag (jan 2010) oppdatert informasjon om hvordan du setter opp LDAP på UiB.

Hent kontaktdata fra en LDAP-server nær deg

Hent kontaktdata fra en LDAP-server nær deg, rett i adresseboken.

I denne posten viser jeg hvordan du kan slå opp i en navnedatabase i Apple Address Book.
Jeg har mast om dette før, og du kan lese om bakgrunnen og tips & triks for å bygge opp en heftig adressebok i OSX her.

I dag er det LDAP jeg vil peke på. Tidligere har jeg skrevet en konkret guide for oppsett av LDAP i Apple Mail på UiB, så jeg sakser derfra:

Lightweight Directory Access Protocoll (LDAP) er en protokoll (språk) som brukes til oppslag i en katalogtjeneste på en server. Og brukes blant annet i Microsofts Active Directory servere. Den brukes både til spørring og endring på en nettverkstjener (server).

Dette er igjen fra norske wikipedia (se engelsk for videre graving).

LDAP er altså en protokoll for å gjøre oppslag i kataloger. Forvirret? –Slapp av, det er i praksis slett ikke vanskelig. Videre fra engelske wikipedia

The most common example is the telephone directory, which consists of a series of names (either of persons or organizations) organized alphabetically, with each name having an address and phone number attached.

Det er også denne typen katalog vi skal sette opp i adresseboken.

Jeg skal også i denne posten bruke data fra guiden i studentwikien for UiB, men informasjonen om hvordan koble til en LDAP katalog får du av IT-ansvarlig ved din arbeidsplass. Hvis du jobber i en stor bedrift er det overveiende sannsynlig at dere har en slik tjeneste.

Her kommer go’sakene

  1. Åpne adresseboken, og velg ”preferences.. / egenskaper..”.
  2. Klikk på LDAP, og så på det lille pluss-ikonet.
  3. Så inn med data’n som du fikk fra IT-avdelingen. Hvis du går på UiB kan du bruke all data fra eksemplene.

    For eksemplet UiB er data’n du trenger tilgjenglig fra UiBs websider.

    Eller du kan være lat og klippe/lime herfra:

    Host: ldap.uib.no
    Port: 389
    Rotobjekt: dc=uib, dc=no
    o=Universitetet i Bergen, c=NO
    Tegnsett: UTF-8
    URL: ldap://ldap.uib.no/o=Universitetet i Bergen, c=NO

  4. Resultatet ser da slik ut:

    NB: Husk at search base er oppdatert etter at dette skjermbildet er tatt.
  5. Du får opp den nye ”UiB LDAP” som katalog under ”directories / kataloger” helt til venstre i adresseboken.
  6. Ved å søke i søkefeltet får du nå resultater fra hele organisasjonen du jobber i.
    Ganske så kult.

En liten kritikk helt til sist

Jeg finner ingen innlysende måte å hente kontakter fra LDAP-katalogen og over i adresseboken (permenent, og ikke kun som et oppslag). Du får dette til ved å høyreklikke på kontakten og eksportere til et vCard, for så å importere dette igjen. Så du får det til, men det kunne ha vært litt slickere.

Her bruker jeg Sigmund Grønmo som eksempel, men ikke ring ham helt uten videre. Han har sikkert mye å gjøre.

Nå har du alltid navn, mailadresse og telefonnummer på dine kolleger kun et tastetrykk unna.

Oppdatering (jan 2010): Både Kurt og Thomas har nå forklart meg hva som er nytt og endret. Thomas sendt meg dette skjermbildet:
nottveits_settings

Etter en stund fattet også jeg at det er, som Kurt sier, kun rotobjektet (search base) som er endret. Nå er det dc=uib, dc=no Og det er alt som er nytt.

Takk til Kurt og Thomas.

Litt offentlig datasnoking.

Mac/Windows-krigen er stort sett drepende kjedelig, men blusser opp i takt med riksmedias dekning av relevante saker. I dag skriver dagbladet om en økende virusfare på Mac, uten at jeg enda har hørt om noen reelle tilfeller. Det som er spennende er å se skjermdumpen fra journalist Ole-Tommy Pedersen. Å snoke i andres maskiner ble plutselig interessant.

På et foredrag om plate- og filmbransjen i mars sa Helge Birkelund (Portalsjef MSN Music) at tilbakemeldinger til dem angående piratdownloading gikk på at folk fikk mye virus, og at pirattjenestene ofte var fulle av ulumskheter. Dette så MSN på som et rop om å dekke behovet for lovlig nedlastbar musikk. På en trygg måte.

Så til skjermdumpen til Pedersen. Jeg sier ikke at Pedersen er en pirat, men jeg legger merke til at skjermdumpen er full av hint. På desktoppen ligger en fil: «The Beach Boys – Smile.zip». Det er ikke umulig at Perdersen har rippet CD’n han kjøpte, for så å pakke filene sammen til en .zip, men jeg tror ikke det. Det er flere lovlige måter den filen kan ha havnet der på, men det er lett å tenke i andre baner.

Så ser jeg en snarvei til en mappe med navn «Download», den har vi alle, så ok. Over til venstre finner jeg mappen «TORRENTS». Det finnes en del lovlige downloads i torrentformat, linuxdistroer, librivox type media og annet free/share-ware. På tross av dette må det nevnes at torrent i all hovedsak er teknologi som brukes til p2p deling av det heller tvilsomme slaget.

Å kombinere de to antagelsene jeg har tatt så langt («tvilsomme downloads øker faren for virus» og «filene på Pedersens desktopp minner om tvilsom downlaoding), så tenker jeg at «den som leker med katten, må finne seg i at den klorer». Ikke bare hisser db på seg Mac-folket, men journalisten gir unødvendig mye informasjon om hva han bruker Mac’n sin til ved å legge ut en skjermdump uten å rydde desktoppen sin.

Så takk for innsynet, men jeg ville satt pris på å se helt andre ting. Da jeg leste Dagbladets artikkel, så sjekket jeg også Mac1. Mac1 er selvfølgelig alltid i Apples forsvar. Mac-folk er veldig, kanskje i unødvendig stor grad, lojale Apple-kunder, men det finnes mange mennesker med betydelig kunnskap om Macintosh der. Jeg var interessert i å finne ut om noen faktisk hadde fått virus. Jeg fant ingenting som tyder på det. Det kan se ut som Dagbladet også denne gangen bare har snakket med sikkerhetsselskaper, og ikke med brukere.

Det er ikke interessant å hører hva de som selger har å si, det er interessant å vite om hva som faktisk skjer med folks bruk av teknologi.

Så: skjerpings Pedersen! Ikke skriv artikler for å provosere og skaffe lesere, skriv artikler for å informere/opplyse og underholde. Provoserende piss kan du overlate til de/oss som kommenterer, om det skulle være under artikkelen, eller som her i en blogg.

En av mange gode grunner til å eie en Mac

Oppetid pr 28mars

Det er til tider en griste og meningsløs debatt, men jeg er en lykkelig Maceier og synes det er fint å påpeke ting som gjør livet lettere med en Mac kontra en PC (med Windows). Jeg bruker begge typer maskiner hver dag, og synes jeg har et godt overblikk over fordeler/ulemper på begge sider.

Bildet viser oppetiden på min bærbare Mac, en iBook 12″ som jeg bruker minst 5 timer hver dag. Den har pr i dag ikke vært restartet på 31 dager, 2 timer og 37minutter. Når jeg ikke bruker den, så lukker jeg ned lokket, og når jeg trenger jeg den igjen, så åpner jeg det igjen.

Nyinstallerte programmer krever ikke restart (med mindre de er laget av Microsoft), noe som gjør at restart har blitt en sjelden aktivitet. 31 dager oppetid er ikke aktuelt på noen WindowsPC som blir brukt daglig. Punktum.

Video game invasion – pensum på DVD.

Når jeg skriver pensum mener jeg ikke den «vanlige» definisjonen av pensum om filmer. Normalt når en film er «pensum», så er det en film som er et must-see av ulike årsaker (innovativ, riktig regissør, teknikk osv). Denne gangen handler det om en DVD som faktisk dekker pensum i et skolefag.

Video Game Invation

Video game invasion er en dokumentar om dataspillets historie. Fra Pong & Space War til Halo og X-Box’n. Den dekker INFOMEVI345s pensum om dataspillhistorie på en ganske god måte. Boken Digital Play har en vinkling på spillhistorie som er rettet mot økonomi og marked, Video Game Invaton overlapper delvis, men vinkler mer mot de viktige spillene, spilldesignere og konsollene som banebrytende teknologi.

Jeg har aldri sett at film har truffet pensum bedre en dette. Det er slett ikke uvanlig å la film være alternativ pensum, men denne filmen kunne faktisk ha erstattet foreleseren i dette temaet. Tony Hawk guider oss gjennom historien og forteller entusiastisk om innovative spill og konsoller. Hele filmen er klippet i typisk MTV-stil, og holder et høyt tempo med elektronika og pop i bakgrunnen. Tony, som ikke bare er kjent som skater, men også for sin spillserie Tony Hawk Pro Skater, klarer å begrense egenreklame til det minimale.

DVD’n tar også opp noen temaer som ikke blir tatt opp i pensum. Særlig hvordan adventure spillene pushet teknologien, med farger/lydkort osv i de første Macene og IBM maskinene engasjerte meg. Også hvordan menneskene bak produksjonene har laget merkenavn vi kjenner igjen i dag er fascinerende.
Ta for eksempel denne rekken. 2x Steve (Jobs & Wozniak) forlater Atari og stifter Apple. Utbrytere fra Apple igjen starter EA games. Slike kjeder synes jeg også det er gøy å lære om. Særlig når alle firmaene det er snakk om er firmaer jeg har et forhold til. Å få hele historien om hvordan sistnevnte EA blir store innen sportsspillsjangeren ved å låne superstjerner (Dr J & Larry Bird) sitt navn (ethos) synes jeg også var stilig.

Denne filmen er ikke laget for å være pensum for nerder ved UiB, den selges over disk til mannen i gata, men jeg gjetter på at det er flest hard core gamers som kjøper denne. Den er import (sone 0), men koster heldigvis ikke skjorta for det (159kr på Platekompaniet). Den varer 60min, med 20min ekstra materiale. Ekstra-stuffet er ikke veldig bra, men det er de første 60 minuttene. Måtte bare flere oppdage hvor gøy det er å «lese historie» :) med MTVklipperytme og elektronika!