Kategori: UiB

Flew, Terry – New media, an introduction. Oxford university press 2005 (2nd edition). Ca 230 siders bok med friskt layout, god struktur og et godt og enkelt språk (en). Burde muligens ha vært på pensum første semester.. (i tillegg til Manovich)

Denne posten er en blanding mellom notater fra Flews bok, mine tanker om dette og tilhørende assosiasjoner.

Go!

Flew er raskt ute med det faktum at det er vanskelig å trekke linjen mellom de gamle og det nye, men gir seg like vell til kast med problematikken. Han trekker fram typiske forståelser av termen, men ender ikke opp men et helt konkret svar.

To ulike perspektiver på “det nye” i nye medier.
Det første er den bokstavlige forståelsen, de til en hver tid nyeste former for massekommunikasjon og dets medieinnhold. Dette avskriver Flew rimelig raskt, med argumentasjonen at det er en lite bestandig og lite nyttig kategorisering. Det kommer jo alltid noe nytt. Termen vil i så tilfelle også ha ulike betydninger etter som utvikling kontinuerlig skjer. Ord som bare betyr det samme i små kretser er gøy for kretsen, men ikke godt nok til å beskrive et fagfelt.

Den andre forståelsen av nye media sier at nye medier er digitale medier. Dette henviser Flew til Fieldman (1997), med fem punkter for beskrivelse av disse digitale medienes egenskaper. (jeg oversetter..)
Manipulerbare, kan utveksles gjennom nettverk, ”tette” (kan lagre store kvanta data på i små fysiske enheter), komprimerbare og ”nøytral” (alle mulige former for medie kan beskriver med de samme 0er og 1-tall).
Det er lett å se likheter i takegangen her, med Manovichs prinsipp for nye media.
Jeg må si jeg liker Manovich sine bedre, da jeg ser innlysende overlappinger mellom Fieldmans. Om ikke overlapping så er det innlysende fakter. At en digital fil kan komprimeres (lossy eller lossless) er helt innlysende egenskaper, og at dette nå også gjelder medieinnhold er med det også et faktum. Det virker fornuftig å først se hvilke egenskaper digitale filer har (implisitt all digital media), og så ikke minst hva dette gjør med bruken av mediene. (to do)

Å fokusere på punkter der nye medieteknologier som ikke er digitale gjør noe nytt (f.eks. parabolantennens microbølger) kan være nyttig for å se om det er fornuftig å inkludere ”ikke-digitale” medier som ”nye”.
Et andre, og mer tillatelende neste skritt er, som Flew henviser til Livingstone (1999), ikke bare å se på hva nye medier er, men også ”hva er nytt for samfunnet med de nye mediene”?

Så over til en forståelse av hva nye medier er ved infomedia, UiB (min forståelse, pr 170307@16:57).
Helge Østbye og Svein Nordbotten skrve en artikkel om institutt for informasjons- og medievitenskap ved UiB på voxpublica.no. Artikkelen er en del av ”wikipediastafetten” der akademikere bidrar med tekster til nettleksikonet wikipedia.

”Studietilbudet inkluderer det som tradisjonelt har vært informasjonsvitenskap og medievitenskap, men etter sammenslåingen har det også blitt utviklet mer praktisk orienterte studietilbud, til dels med utgangspunkt i mer tradisjonelle studier som fjernsynsproduksjon og journalistikk, men disse er også rettet inn mot produksjon for nye medier.”

Av denne teksten, som på et vis representerer hva infomediasamarbeidet er, synes jeg det ligger at det er det digitale infomedia ønsket å ta tak i da omformingen ble gjort. Denne omformingen er en helt konkret årsak til at studiet ”nye medier” ble opprettet.
Det ville ikke være noe i veien for å studere de hele tiden nyeste mediene etter som du blir funnet opp og får sin plass i samfunnet fra et rent medievitenskaplig syn. At informasjonsvitenskap trekkes inn, ser jeg på som et tydelig tegn på at det er digitale medier, nettverksmedier som regnes som nye.
At skjæringspunktet mellom informasjonsvitenskapen og medievitenskapen er digitalt, og i stor grad en overlapping der datamaskiner brukes til å produsere, lagre, manipulere og distribuere er for meg innlysende. At infomedia holder til ved det samfunnsvitenskaplige fakultet, og hele tiden har et samfunnsvitenskaplig perspektiv til sine fagfelt betyr også at de nye mediene ikke skal behandles som informatikk eller mekanikk. Vi ser både på hvordan (medie)teknologien virker, men også, og ikke minst hvordan den kan brukes, blir brukt og årsaker til dette.

Tilbake til Flew: Flere ikke-tekniske fenomen tas opp. Digital kultur og kulturformidling, nettverkssamfunnet, den andre mediebølgen (second media age) og digital økonomi. Han er innom flere teoretikeres ulike syn på disse aspekter, og flere. I alt en fin bok jeg godt kan tenke meg å lese mer i (har hovedsakelig sett på konklusjoner og oppsummeringer som avslutter de fleste kappitlene), da de tema jeg har sett på i denne omgang har vært behandlet på en god måte. Om det skal kritiseres for noe uten dypere lesning; så er boken litt for diplomatisk. Det er få (ingen?) kontroversielle eller bombastiske utsang å hente her. Om det er konflikt og disputt som er lesningens mål, så finn en annen bok :)

I forbindelse med et møte med UiB om pensum til semesteroppgaven fikk vi en powerpointpresentasjon med den juicy tittelen ”hva er nye medider”. Jeg har kastet meg over, og kommentert denne som en slags forberedelse.
Jeg lurer på om jeg er uenig i enkelte ting i denne presentasjonen, jeg venter i alle fall en dypere forklaring på enkelte ting.

NB: oppdatering, jeg har fått svar på de punkter jeg hadde spørsmål om

Da jeg ikke har spurt om lov til å publisere svarene, så utelar jeg navnet på professoren som svarte. Jeg vil likevell publisere svarene da jeg synes de er gode, og oppklarer de hulle denne teksten har.

Denne posten er mine øyeblikkelige kommentarer til innholdet i denne presentasjonen. Jeg kommenterer for å gjøre saken klarere, for min egen del.
Kommentarer er likevel velkomne. Tekst i sitatfelt er teksten fra presentasjonen.

Hva er nye medier?
MEVI270
15.03.07
Perspektiver på nye medier

Tilnærminger:
– Teknologi: egenskaper og typer av applikasjoner

Nett/nettverksbasert, web2.0 (Tim Oreillys tekst om web 2,0), kommunikasjon, flickr, skype, torrent.

– Økonomi: eiendom, institusjoner

Nye fortetningsmodeller. Enkelte ting følger i sporene etter prinsippene i web2.0. Databaser og brukere som verdier, nye vinnere i markedet (del.icio.us, flickr, youtybe, mySpace). Vanskelige forhold mtp opphavsrett, DRM og ellers distribusjon av medieinnhold (og programvare for den del)
Kostnader vs fordeler med nye foretningsmodeller.

En tanke jeg har: vi er midt i en digital revolusjon som vil snu mediekonsumet vårt for all framtid. Et rotteres om å komme opp med den modellen folk vil ha. Vi vet ikke hvordan denne modellen vil se ut, men vi kan anta at de aktører som ikke finner en som passer til sitt innhold, vi dø, og nye aktører vil blomstre.


– Atferd: psykologisk aspekter ved brukere

I alle fall økt fokus rundt dette. Hvordan bruker vi disse nye mediene? Hvorfor bruker vi dem? Hvilke ulemper kan de medføre (overvåkning, og potensielle kriminelle hensikter)? Hvilke fordeler (mellommenneskelige) kan de ha / har de? (kommunikasjon over landegrenser, mellom generasjoner, kulturer osv) Mer effektiv kommunikasjon? Kan man ha ”kvalitetstid” med en lynmedlingsklient/skype/chat?

– Kultur: former for innhold og uttrykksformer

Digital representasjon åpner for nye presentasjonsmåter, også flere ulike basert på samme innhold. Separasjonen av medieinnhold, struktur og design (db, html, css) åpner for alle mulige visuelle presentasjonsmetoder. Dette gjelder ikke bare web, men alle medieproduksjoner der medieinnholdet ligger sentralt i en tilgjengelig db (eller filserver ol).
Kultur lar seg ofte mediere, og er dermed godt egnet for digitale omgivelser. Kultur kan være mye rart, men ”den” kan hovedsaklig kommuniseres med tekst/bilder/video/lyd/animasjon osv. Om følelser ala følelsen det gir å besøke en gammel kirke eller en konsert er det likevel vrient. Informasjon om disse eventene er derimot svært enkle.
Både ”medieinnhold” og presentasjonen kan betraktes som kultur (visuell kultur ved uib, grensesnitt som uttrykksform osv). Digital kultur er svært preget av hvordan grensesnittet ser ut, men er også formet etter de kommunikasjonsformer som brukes (dialog i dataspill f.eks.).

Hva er nye medier? side 2

• Ikke generelle virkninger

???
SVAR:
I tidlig diskusjon av nye medier (og internett) tenkte noen seg at man kunne peke på noen generelle virkninger for alle nye medier eller internetapplikasjoner. Men det er ikke klart at det går an å peke på noen virkninger på tvers av alle applikasjoner. Ta for eksempel spørsmålet om internett fører til mer eller mindre offline sosial kontakt. Det er ikke noe generelt å si om dette. I noen tilfeller har mer internettbruk betydd mindre offline sosial kontakt, i andre tilfeller mer. At det ikke er noen slik generelle virkninger er en indikasjon på at ‘nye medier’ ikke er et enhetlig fenomen.
/SVAR

• Ikke bare ”internett”

Mobiler, digital tv, dab, iPod, ”alt med en skjerm” eller ”alt som kan behandle digitale filer”
Slik jeg ser dette er de former for medieinnhold som lar seg digitalisere. I og med at de kan representeres binært, så kan de også overføres med nettverksteknologi. At nye medier derfor forbinnes med Internett er forståelig, men ikke logisk. Det ville være like naturlig å forbinne nye medier mer skjermer (alle former for digitale displayer) eller harddisker (i alle former).

• Ikke bare digitalt

Her vil jeg ha en forklaring.
Hva fra den analoge verden vil kunne sies å tilhøre disiplinen nye medier? På hvilke premisser kategoriseres de i så fall som ”nye”.

SVAR:
Poenget her – og egentlig er det et poeng fra Handbook of new media – er at man ikke kan identifisere nye medier med digitale medier. Jeg er enig i at digitalt er en del av det som gjør nye medier til nye. Men noen gamle medier forblir gamle medier selv om de blir digitalisert (radio, tv). Digitalisering er en nødvendig men ikke tilstrekkelig betingelse for nye medier. Det interessant nye – fra et sosialt og kulturelt medieperspektiv i alle fall – er de nye tjenestene og de nye tingene som folk har med mediene, og med hverandre gjennom mediene.
/SVAR

Det er innlysende at nye medier og digital kultur gjenspeiles i samfunnet (det er snart en sjeldenhet å møte noen uten de så i øyenfallende hvite ipod-pluggene i øret). Vi har diskusjoner om ”nettmøter” i avisene (som også finnes på nett) og vi snakker stadig oftere om settsider, nettbutikker og digital kultur.

Vi konsumerer også stadig mer og mer media. Særlig unge mennesker (før vi etablerer oss, og blir såkalte familier) bruker nettbaserte medider mer og mer. Vi ser like mye på tv, og hører like mye på radio som før, men bruker disse nye mediene i tillegg. (kilde Schrödingers katt forrige uke nrk.no/katta)

• Underdeterminasjon

???
Hva dette skal bety vet hverken google eller ordnett.
Determinasjon betyr ”bestemmelse”…

SVAR:
Det betyr at medienes egenskaper ikke er fullt ut bestemt gjennom teknologien. Brukerne er med å bestemme medienes egenskaper. Det er rom for medutvikling av mediet etter at det er produsert. Teknologien legger selvsagt føringer på hva som er mulig å gjøre, men hva mediet er – igjen fra et sosialt perspektiv – er hvilke former for bruk som utvikler seg. Ta f.eks. teksting på mobiltelefon. Dette var en bi-funksjon som produsentene ikke hadde aning om skulle slå an. Man trodde tastaturet var uegnet til å skrive på. Men brukerne gjorde det til et nytt medium.
/SVAR

• Interaktivitet

Lysbrytere er også interaktive. Interaktivitet kommer av digital representasjon (programerbarhet). Diskutabelt, men ”gamle” medier kan også være interaktive, digital representasjon gjør bare denne interaktiviteten lettere, og korter ned tilden fra lang til ”on the fly”.
Interaktivitet (i en løs forståelse av termen) i moderne medier gjør i alle fall noe med folk forventninger til å påvirke medieinnholdet på ulike måter. Om det skulle være å stemme på ting, si sin mening (på tv, web, radio..), sette sammen sin egen mediehverdag (kanskje på bakgrunn av hva de selv liker ala tvo, eller rssbasert nyhetssider)

• Sosialt tilstedeværende

???

SVAR:
Det betyr bare at teknologien er sosialt viktig: mobiltelefon er kanskje det beste eksempel. Uten mobiltelefon er du sosialt død. Men også mange applikasjoner på nettet er sentrale i å forme det sosiale (epost, f.eks). Det er mange gamle teknologier som også er sosialt tilstedeværende (aviser, telefon, radio, tv). Men kanskje nye medier er det i enda større grad – i alle fall blant ungdom.
/SVAR

Her lurer jeg igjen på hva det menes. Det kan være den økende graden av sosial programvare (og webvare), hvor kommunikasjon i alle mulige former står sentralt. Deling, ikke bare av stemmer, og ytringer, men også filer som bilder, video.. alle slags digitale filer.

• Rekombinante

Her antar jeg det menes å sette sammen allerede fungerende teknologier (og medier) til hybrider/kollaborative enheter. Eksempler på det kan være nyhetsendinger som viser til nettsider, eller blandinger som medier som flashfilmer, der både tekst, video og lyd blandes sammen til et nytt produkt.
Nettradio/webtv og nettbaserte utstillinger/show/andre events kan muligens også vise denne rekombinasjonen av utrykksformer.
I programvare ser vi innlemming av funksjoner som tidligere var egne programmer (Adobe gjør mye av dette). Operativsystemene (hovedsaklig Mac OSX og Windows Vista) er tydelige tegn på at tidligere tredjeparter blir ”spist opp” og innlemmet i nyeste versjon.

Nye avspillingsmetoder gjør det mulig å konsumere media på nye måter. Nettverksteknologien gjør det mulig å distrubiere på nye måter (ala syndikering i podcasting, streaming, on the fly generering osv)

• Hybride

Både en webside og en radiokanal? (finetune, lastfm, pandora osv)
Et verk i seg selv, og en representasjon av en kunstutstilling?
Både en medieavleser og produksjonsverktøy (flickr + picnik)
Både et sted for å finne og dele informasjon (wikipedia)
Både en TVavspiller og et verktøy for å dele den samme streamen)
Så lenge de er bygget på den normale modellen for datamaskiner (Charles Babbage sin ”the analytical mengine), så kan den samme enheten ha utallige funksjoner, både gamle, nye og kombinasjoner.

• Nettverk

Både i forstand av digitale nettverk og representasjon av sosiale nettverk (den sosiale webben, sql er det nye html osv)

• Allestedsnærværende

Kommer av nettverksstrukturen. Kan nås fra alle steder, kan benyttes av alle (i teori i alle fall). Dette kan også være en poeng som kan forvirre, da dette gjelder for nettbasere medier. Klart nye medier kan være lukkere og begrenset til lokasjon, sted, tid, men de har potensial for å være allestedsnærværende.
(kjenner jeg missliker det ordet nok)

Hva er nye medier? side 3

IKT i deres sosiale kontekst, inkludert:
• Applikasjoner som gjør oss i stand til å kommunisere på ulike måter, og som utvider våre kommunikasjonsmuligheter

Lynmeldinger, skype, sms, mms, mail, IP-telefoni/mobiltelefoni, chat, IRC, forum, MMORPGs, lagbaser FPSs osv..
Slik jeg seg dette er det igjen avhengig av digital representasjon..

• De kommunikative praksiser vi er involvert i for å utvikle og bruke disse verktøyene

Evnen til å interagere med en grensesnitt? Hvordan og hvorfor? Kunnskapskløfter som problemområde?

• De sosiale arrangementene eller organisasjonene som omgir disse applikasjonene og praksisene

Dette er en stor gruppe.. men de store programvareselskapene børe trekkes fram, det samme bør de små (open source, små applikasjoner bygget på hverandre (se alle verktøyene som er bygget på flickrs API eller som lenker blogger/websider sammen)).
W3c og andre prosjekter som utvikler standarder for å muliggjøre åpen kommunikasjon.
Brukergrupper som IGL og andre nettspillgrupper (cyperatleter er også atleter), brukere som møtes gjennom nettdating, grupper på sosiale websider, fora og IRC (og andre chatsystem).
Nye former for produksjon. Eksempelvis jpgmag og andre som kollaborativt utvikler medieprodukter.

Igjen, denne gruppen er enorm, og stadig økende.

Jeg regner med å komme tilbake til denne listen, i en ny versjon etter møtet nå til torsdag.