Måned: februar 2009

Å twittre en tweet

Ordlystne Ingeborg spør oss:

Hva skal twitter-followere hete på norsk?

Followers bør hete hva?

Hva skal twittere-lesere hete?

Vi får noen alternativer: Følgesvenn, Disippel, Tilhenger, Kontakt, Leser, Synpatisør (sympatisør?), Interessent, Lytter, og muligheten til å foreslå egne.

Slett ikke enkelt.

Mitt bidrag til debatten

En del av oversettelsen av «follower» fra engelsk innebærer «en som kopierer andre». Det kan være viktig.
Ordet for «follower» på twitter burde muligens også kunne brukers på «de som leser RSS’n din», da struktur og funksjon kan være identisk. Vi mangler også et ord for RSS-spisere, når ordet skal beskrive forholdet mellom avsender og mottager.

«En som kopierer andre»
Når jeg leser tweets (har vi et ord for et twitter-utsagn enda?) i twitterfox, så leser jeg kopiert materiale. Når jeg leser ordlysten som RSS like så.

En implikasjon av digital representasjon er muligheten til å kopiere 100% uten at originalen forringes*.

I dette lyset kan «en som kopierer andre» være «en som kopierer andres tekst»?
Vi snakker ikke om en «hermekråke» (copycat), men en som kopierer for å lese. På samme måte som datamaskinene vi benytter i dag er basert på Von Neumann-akriktekturen, som forutsetter kopiering av data til og fra minne/prosessor for å kunne nyttegjøres seg av begge, så kopierer en leser på twitter alle de utsagn som ligger i hans/hennes krets, for å kunne lese dem. De kan leses på twitter.com, på mobil, i egen programvare, osv.

Kopiering slik jeg det er forklart over er både en forutsetning for, og kjerneverdi i digital kultur. Vi kopierer alle digitalt materiale og digitale medier hele tiden, det er bare når musikk- og platebransjen velger, at vi ender opp i retten.

Tilbake til twitter:
Et synonym for ‘kopiere’ er det litt sprekere ‘etterplapre’. Dette har en hvis verdi i twitter-sammenhengen.
Disippel, tilhenger og sympatisør er alle ord som inneholder et snev av etterap. Man følger etter, og tilpasser seg mot. Altså inneholder de noe av det jeg synes er viktig fra «en som kopierer andre». Men de inneholder også en ulik maktbalanse, der leseren posisjoneres som svakest.
Jeg mener, tror og håper, at leseren står sterkere en aldri før, i digitale medier. Med det burde vi kanskje ha et ord som likestiller avleser og mottager? -Kanskje ikke. Kanskje det holder at begge parter har muligheten til å ytre seg.

Enn så lenge ender jeg opp på «lesere», i mangel og i vente på drømme-ordet for followers på twitter.

Du finner meg forresten som @eiriks på twitter.

____
* Lev Manovich 5 prinsipp for nye medier, kopi/original og forringelse er det mange som har beskjeftiget seg med

Little big people

Spillet som gjør voksne menn til små guttunger.

Spillet «Little big planet» lar deg leke med dukker uten å følge deg utilpass.

Du er en liten dukkemann, som leker rundt i et fargesterkt og stilisert univers tilpasset små dukker. Psykedelisk positivt.

Du kan spille deg rund på en liten planet, på typiske plattform-brett, aleine, med venner, online, og offline. Du kan også lage dine egne brett, dele dem, og spille andres brett. Alt kan tilpasses og personliggjøres.

De siste helgene har gutta Böhmer-boys, med en gjennomsnittsalder på ca 25 lekt med digitale bade-ender, gitt dukkene våre nye klær og samlet klinkekuler. Litte big planet gjør oss til barnehagebarn. Det er gøyest å være barn.

PS: denne posten ble skrevet med wordpress for iPhone.

web-hospitari ved UiB

Overnatte på hospits.uib.no? – Her er det du trenger å vite!

UiB er visstnok i gang med et webhotellprosjekt for deg som trenger mer standard funksjonalitet som blog, wiki osv. Om relativt kort tid vil denne guiden kun være spennende for de sære.

Jeg trengte et webhotell til min masteroppgave, og måtte med det gjennom en prosess for å legges inn på hospits.uib.no. Det er noen enkle skritt som skal til, men de er ikke spesielt godt dokumentert. Dette dokumentet burde være nok til at din innsjekking går raskere enn min.

Hva kan du forvente av hospits.uib.no?

  • Et subdomene under uib.no
  • lagringsplass der html kan leses utenifra
  • php (de hadde også de innstikkene jeg trengte, imagemagic & phpGD)
  • mysql database
  • Lite eller ingen support, dette er nok en sport for de som vil lage sine egne problemer

Andre og mer konkrete løfter om ting du kan forvente, kan du lese om her.

Komme i gang:

  • Søke om å få plass på bs.uib.no (må være student/ansatt/ol med god grunn)
    Du ber også om et domenenavn nå, fint å ha tenkt dette ut først som sist.
  • Logge inn med ssh/sftp
    Du har fått opprettet en mappe som heter mittdomene.uib.no, den finner du under
    /www/sites/mittdomene.uib.no/. Denne mappen ligger et par hakk under din vanlige bruker (min er est040), og så inn i /www/sites/…
    Du logger inn med vanlig brukernavn + passord (samme som når du logger deg på en UiB-maskin), mot serveren hospits.uib.no
    Huske port 22 (ssh/sftp), ikke 21 som er vanlig ftp.
    sFTP er nesten likt som FTP

    Skjermbildet er av Transmit. sFTP er nesten likt som FTP. Husk port 22. Brukernavn og passord er den vanlige kombinasjonen din.

  • Last nå opp filene dine
  • Opprette database

    For å opprette database må en av dere logge på med kommandoline/ssh og kjøre kommandoen /usr/bin/db – denne oppretter en database med samme navn som brukernavnet til den som er logget på og du får sette et selvvalgt passord på denne. Kommandoen kan kjøres senere for å endre passord på databasen. Hver bruker får opprette en database på denne måten. Trengs det flere databaser kan dette opprettes på forespørsel, men da blir det mindre fleksibelt mtp eventuelle passordbytter. Det er ikke smart å ha samme passord på databasen som på resten av systemet.
    (sitat fra min dialog med brukerstøtte)

    Altså: logg på med terminalen, skrive inn /usr/bin/db, og følg instruksjonene. Ta passordproblematikken på alvor.

  • phpMyAdmin finner du på https://hospits.uib.no/phpMyAdmin/,
    jeg måtte gjette dette, du vet det nå. Brukernavn er ditt vanlige, passordet er det du satt på databasen noen skritt tidligere i guiden. (et annet enn ditt vanlige, helst.)

Dette skulle være mer enn nok til å få prosjektet ditt på lufta, men en kravstor fyr som meg forventer også å kunne koble seg til databasen fra en klient, f.eks. shift.

For å få dette til må du:

  1. Lage en ssh-tunell mot hospits.uib.no:
    Skriv inn ssh -L 8888:hospits.uib.no:3306 ditt-vanlige-brukernavn@hospits.uib.no i terminalen. Kvitter med ditt vanlige passord.

    2. Koble til mysql-klienten med følgende info:

    Brukernavn er ditt vanlige, passord det database-passordet, og databasenavnet er automatisk satt da du opprettet den, hvis det er du som opprettet databasen er det ditt brukernavn som er navnet på den.

Og vips kan du redigere databasen via et langt mer sexy GUI an hva phpMyAdmin har.

Lykke til?

Snipplr – ekstern kode for tomt hode.

Jeg er nok ingen utpreget programmerer-type, men desto bedre grunn til å holde orden på koden. HTML, CSS, SQL og javascript, det kan lett gå i surr, og hvordan fikk jeg til den kule greia den gangen..?

Snipplr - code 20

Snipplr er ekstern hukommelse i praksis – for deg som forholder deg til kode i ny og ne.

Snipplr lar deg lagre kodesnutter som du kan dele med verden, eller ikke. Den store fordelen med snipplr er at koden ligger lagret utenfor prosjektet jeg jobber med i nuet, men er tilgjenglig med et tastetrykk via min favoritt-editor TextMate.
(se denne for hvordan)

Skattejakt.

Programmerere er mye flinkere til å dele på godene enn andre. En drøy påstand? –Kanskje. Men det er fortsatt enormt mange prosjekt med åpen kildekode. Dette er både en mulighet til å lære, og til å løse problemer andre har løst før deg. Snipplr har ikke hele prosjekter, men kun små kodesnutter.

Mye lettere å holde oversikt over, og mye lettere å få bruk for.

Jeg lover ingenting, men her er mine greier.

Å snoke rundt på snipplr.com er som en skatejakt. Det er mye grums, som jeg ikke skjønner eller har bruk for, men på samme tid riktig sted i elva å grave. Du kan finne gull.

Legger med et eksempel på siste snutt jeg la inn: hvordan hente ut verdier fra HTML-skjemaer med jQuery.
[snippet=11893]

Mysteriet med CSS spesifisitet. Et spørsmål om avstand.

Jørgen skriver teknisk om CSS, jeg prøver formulere meg på en litt anderledes måte.

Denne posten er egentlig en kommentar til Mysteriet med CSS spesifisitet. Hvordan fungerer det?, men da en del av kommentaren inneholdt (html-)kode ble dette fjernet. Denne posten inneholder også det som ikke kom med i kommentaren på Jørgens side.

En lettere (på vondt og godt) forklaring er som følger:

Nærhet er alt. Nærmest er sterkest. Men det er ikke styrke, det er allsidighet du ønsker.

Elementer som ligger i HTML-dokumentet, i html-elementene (f.eks. < et element style="css:her;" />) går foran elementer som ligger i < header >. Regler som ligger i header går foran eksterne egne css-filer.

Reglene leses ovenifra, så regler som ligger i toppen av et css dokument likker «lengre vekk» enn regler som ligger i bunnen av dokumentet, da css-filen leses før html’n.

id (#) går foran klasser (.) som går foran generelle typer (h1).
IDer skal være unike (max 1 pr html-side), klasser kan brukes mange ganger, «typer» er bare et ord jeg putta inn her for html-elementer. Du treger mange av disse også :).

Det er ikke styrke men allsidighet du ønsker.

Du vil ikke ha «sterke» regler, du vil ha gjenbrukbare allsidige regler. Når du legger til mer informasjon på siden, så skal dette ikke trenge spesiell tilpassing i css.

Regler av typen #MedId div.MedKlasse h1.MedKlasse vil bare gjelde et ytterst spesielt utvalg elementer (h1-elementer av klassen .MedKlasse som ligger inne en div med klassen .MedKlasse som ligger inni et element med id=»MedId». Vi kan si at lange statments (#div #div .klasse element {/*ting:her;*/}) nøster seg nærmere elementet. Og nærmere er sterkere.

Hvis #MedId div.MedKlasse h1.MedKlasse {/**/} nøster seg nærmere det h1-elementet vi er på jakt etter enn andre stiler som ligger nærmere (f.eks. i < style >-tagg i headeren), så vinner den sterkeste reglen, den som som har nørstet seg nærmest. På denne måten kan stiler som ligger «langt unna» nøste seg nærmere ved å skrives som en sterkere (nøstet nærmere) regel.

Bare h1 {/*ting:sak;*/} vil gjelde alle h1-elementer så lenge det ikke finnes noen sterkere (nærmere) regler.

PS: !important betyr «drit i ting som kommer etter dette, dette er viktig(st)». Du kunne med andre ord bare lagt den viktigste stilen nærmer html-elementet du vil style. !important kan sees på som en magnet som trekker stilen nærmere (og forbi) andre stiler som krangler om å komme nærmest. Brukes så lite som mulig.

Som samfunnsviter og ikke naturviter, fungerer dette bilde bedre for meg. Avstand er lettere enn tall?

CSS-avluserens beste venn:

Som tidligere sakt: «bille under barken» – go get firebug.com!