Det begynner å bli en stund siden jeg skreiv om at EU parlamentet ville innføre en lov som gjør dagens ungdom til kriminelle. Den loven gikk igjennom.
Vi har lover mot illegal kopiering av musikk i Norge også, lover Politiet si de ikke vil håndheve. Snålt. Det begynner også å bli en stund siden jeg sist så John Lech Johansen på TV, hvor har det blitt av engasjementet?
Problemstillingen har på ingen måte blitt mindre aktuell.Vell, det står i nettavisene nesten hver eneste dag. Noen krangler om rettigheter til digital musikk. Jeg trodde at musikkbransjen klaget for musikk du kunne ha hatt solgt hvis de ikke konkurrerte med piratene, men i dag leser jeg at CD-salget i Norge stuper. Likevel viser det seg at folk hører stadig mer på musikk, db vinkler saken mot at kvinner stadig laster ned mer. Slik jeg ser det, så er dette enkelt.
En bruker på jakt etter digital musikk har noen få valg, med ulike vanskelighetsgrad. Hvor enkelt det er å skaffe seg musikk mistenker jeg er like viktig som om musikken er «lovlig». Politiet i Norge sier at de ikke kommer til å håndheve denne typen kriminalitet. Hvorfor har vi lover som ikke håndheves? Tilbake til poenget: her en de fire vanligste(?) måtene å skaffe seg digital musikk på.
- Last ned fra iTunes music store eller MSN Music (og/eller digitale musikkbutikker). Koster litt penger. Jeg har bare testet iTunes nettbutikk, og synes prosessen kunne ha vært svært mye enklere. Det tok alt for lang tid å registrere seg, og musikken kommer med Apples kopisperre (DRM).
- Ripp en CD. Relativt enkelt, er lovlig hvis du eller en venn eier CD»â€žï¿½n.
- Få digitale filer fra en venn. Om filene overføres via webben, på en brent CD eller et annet medium spiller ingen trille, lovlig hvis du eller vennen eier plata. Enkelt.
- Last ned via tradisjonelle nedlastningsprogrammer (kazza, bearshare, DC++, soulseek, torrentklienter, osv..) Dette varierer i vanskelighetsgrad. Enkelte programmer en svært enkle (kazza, soulseek m/venner), andre krever mer kunnskap og innsats (DC++, torrent). Musikken er i hovedsak piratvare, men stort sett enklere å få tak i en via den lovlige varianten i punkt 1.
Den helt klart enkleste måten å få tak i digital musikk er å få den av en venn. Der musikkbransjen virkelig skyter seg i foten er ved å ikke lage systemer som er enkle nok. Et resultat av dette er uheldige vaner hos kundene.
– Men dette er tungt når publikum først har vennet seg til at musikk på nettet er gratis, sier Johansen.(Adm dir. Emi)
Det er viktig å skille mellom skurker og kunder. I MP3krigen har til tider kundene blitt behandlet som problemet. Jeg tenker ikke bare på saken der stortinget ville forby ripping av CD»â€žï¿½r, men også mer «dagligdagse» uttalelser som «iPod-brukere er tyver«. Dette var det, etter itavisen, Real Networks-sjef Rob Glaser som sa. Real er for ordens skyld en konkurrent av Apple og Microsoft på salg av digital musikk. Uttalelser som dette tjener ikke Real på i lengden, hvor mange millioner iPod-eiere finnes?
– Mange. Med store bokstave og liten teskje: kunden velger enkleste løsning. Så lenge det er enklere å få tak i piratmusikk enn kjøpt musikk, så taper musikkbransjen denne krigen. Mange vil betale for musikk når det dukker opp gode nok løsninger, til fornuftige priser. Her må bare musikkbransjen sette seg ned å lage gode nok løsninger. Dette kommer til å koste en arm og et bein, men de som ikke hiver seg på bølgen nå, de kommer ikke til å leve svært lenge.
Det er også betenkelig at det bare er IT-selskaper som så langt har skapt seg et navn innen distribuering av digital musikk. Hvordan kan det ha seg at plateselskapene ikke selger sin egen musikk? Det er utvilsomt en dyr startkapital for denne typen næring, men har de ingen tro på sine egne produkter?
Mine beste grunner for å laste ned musikk fra nettet er:
1. Veldig mye av den musikken jeg liker kan ikke fåes kjøp overalt.
2. Er ikke produsert av de store plateselskapene.. (ergo… markedsføres ikke)
3. Det er ufattelig hvor mye spennende og bra musikk man kommer over pÃ¥ leting etter musikk…
Jeg er veldig enig i dette men jeg har to kommentarer:
1. Real-sjefens uttalelse var et dårlig valg av eksempel på å behandle kundene som skurkene. Det var tatt ut av sammenheng, en sammenheng som, så vidt jeg har forstått, ikke handlet om å klandre forbrukerene, men heller Apple for deres dobbeltmoral. For det andre er musikk- og filmbransjen mye værre eksempler. Musikkbransjen behandler kundene sine som skurkene ved å putte DRM og rootkits på platene sine (og i den digitale musikken de selger), og saksøke (RIAA) folk fra hus og hjem. Filmbransjen gjør det ved å legge inn irriterende advarsels-filmer foran filmene sine på kino, og på DVD-plaet, uten mulighet for å spole over dem, og ved å putte DRM på DVD-filmene.
2. Samtidig som jeg er fult klar over at de fleste vil gjøre det som er enklest er det viktig at vi som er «in the know» sprer kunnskapen om hvordan DRM innskreker vÃ¥re rettigheter og muligheter sÃ¥nn at om nÃ¥ en gang musikkbransjen skulle lage en enklere tjeneste for kjøp av DRM-forkrøplet musikk sÃ¥ vil ikke folk bruke det (eller i hvert fall sÃ¥ fÃ¥ som mulig).
Oj, og jeg glemte ett veldig viktig eksempel i punkt 1: Musikkbransjens lobbyering for striktere copyrightregler og høyere straffer for brudd på dem. De vil jo helst ikke at du skal kunne gjøre noen ting med den musikken du kjøper, og jeg husker å ha lest om at det er høyere straff i USA(?) for å spre, eller laste ned, musikk enn barneporno (eller noe annet som folk flest vil si er mye værre. Hukommelsen min er ikke helt god..)
Børge: Real-sjefen mente nok ikke å vinkle dette mot kunder, heller ei gjøre Ballmer fra MS, men utsagnet treffer ikke bare konkurrenten (Apple), men også alle eierene av en iPod. iPod-eiere er også potensielle kunder av Real og MS.
Problemet, og kilden til denne kranglen er nok formatene musikken spres pÃ¥. Apple har et ekkelt format som funker fint pÃ¥ deres produkter, samme har de andre. Som sakt har jeg ikke testet MS sin nettbutikk, men jeg tror de ogsÃ¥ har et kipt format de sprer musikken i. Dette er jo logisk i foretningssammenheng, Apple vil selge sine produkter, samme vil MS og de andre. Men det kommer likevell ikke noe godt ut av Ã¥ gÃ¥ etter kundene. Hvis real-sjefen virkelig hadde tenkt seg om, sÃ¥ hadde han kansje sakt noe i denne duren: «Apple legger opp til ulovlig kopisering av musikk» «vi mÃ¥ stÃ¥ sammen for Ã¥ skape en fruktbar handel» og «vi mÃ¥ nak bare sette oss sammen Ã¥ prate litt, kunden fortjener bedre». ..men det skjer nok ikke med det første.
All lobbingen for Ã¥ gjøre kopiering ulovlog og stadig «mer ulovlig» har gÃ¥tt over i galskapen. Jeg ser for meg at vi ender opp med enda flere lover som ikke kommer til Ã¥ bli hÃ¥ndhevd. Det er bare trist.
Hadde ting vært optimalt, så hadde jeg i det øyeblikket jeg kjøpte en CD på play.com også kunnet laste ned digitale filer av samme plata.. Gjerne i forskjellige format, slik at ipoden min blir fornøyd eller creative eiere blir fornøyd.. så hadde man fått plata i posten, og kunne hatt den i hylla!
Den løsningen du nevner der Kjartan, synes jeg også er god. Vet at den er på vei med tanke på film. Skal bli spennende å se om noen hiver seg på en priskrig, så prisene kommer ned mot det akseptable. I så falle er jeg en kommende storkunde.. :)
Den gammle mp3.com hadde det som Kjartan nevner. Der kunne man kjøpe fysiske cd-er og laste dem ned med én gang. Eller man kunne kjøpe «virtuelle cd-er» i mp3-format.
Når vi er inne på det er det to gode tiltak nå: Amnesty International selger sin egen støtte-EP med kjente artister gjennom en nettbutikk hvor du kan velge mellom tre formater, wma, aac (acc?), og mp3. Og Gatas Parlament lar deg laste ned låtene sine gratis, og ber deg om å gi dem litt penger via PayPal om du vil. Som en bonus får du et diplom om du gir dem 30 kroner eller mer.
Interesant sak om eMusic som selger DRM-frie mp3-filer av en hel rekke artister, (bla. Belle & Sebastian, Tom Waits, Nick Cave, Pedro the Lion, Ryan Adams) på Ars Technica: http://arstechnica.com/articles/culture/emusic.ars