For de litt mer nerdete av oss er ikke et ’Cheat sheet’ en jukselapp, men en rask oversikt over de mest sentrale utrykkene, for eksempel i et programmeringsspråk eller likende. Se f.eks. cheat-sheets.org. I den tiden da interaksjon med datamaskiner utelukkende skjedde via tekstkommandoer er det lett å se for seg behovet for en oversikt de vanligste kommandoene. Det samme gjelder selvsagt også akademisk kunnskap, også etter wikipedia.
Cheat sheet for mevi100, ingen dum idé.
Espen Hobbesland har laget en oppsummering av introduksjonskurset i medievitenskap ved UiB, mevi100, laget en pen PDF og delt den i bloggen sin. En slik oppsummering har vi kanskje alle laget selv på et eller annet tidspunkt, i eksamenslesingen for eksempel. Forskjellen ligger i presentasjonen. Espens oversikt er kort, rett på sak og oversiktlig. Formen minner mer om et tradisjonelt nerdete cheat sheet, enn hvordan f.eks. mine eksamensnotater så ut som. Formen er verdig tittelen ’cheat cheet’.
Jeg mener alle burde bruke, lage og dele slike. Jeg tror det er bra for egen læring. Å lage dem krever innsikt, å lese dem skaper oversikt, å slå opp i dem skaper effektivitet og å forstå dem krever kunnskap. Det er et frø det kan vokse positive spiraler av læring ut av.
See also -Academic dishonesty
Overskriften over en et hint om denotasjonen av ordet cheat sheet (for ikke-nerder, som jeg da antar blir ’jukselapp’. Du kan lese mer om dette i Hobbeslands PDF.) og du finner den som en link nederst på wikipediasiden om cheat sheets. Jeg trenger ikke å skrive denne setningen om at det ikke er meningen å ha med slike fine ark på skriftlige eksamener.
Eit av mine favoritt cheat sheets er XKCD sin Tech Support Cheat Sheet. Eit ypperleg tilfelle av «It’s funny, scause it’s true!»
Ellers verkar det smart å lage slike. For ein må jo sjølv gå gjennom stoffet for å finne det viktigaste i produksjonen av noko slikt, dermed har du fått ei gjennomkøyring av pensum.