I mangel av konkrete bøker og forelesninger dette semesteret, kombinert med angsten og usikkerheten ved å snart fullføre bachelorgraden, har jeg begynt å fråtse i vitenskaplig populærkultur. Bøker om vitenskap, som ikke gir deg noen grad. Poenget med denne posten er at jeg har blitt vist den mest fascinerende kilde til underholdene akademia, sannsynligvis noen gang kjent for studenter. Du blir ikke nødvendigvis klok, du blir derimot glad.
Bill Bryson har sin “A Short History of Nearly Everythingâ€, Stephen Hawking og Leonard Mlodinow har “A Briefer History of Time“, og Dalai Lama (er det her jeg skal bytte ut â€his holyness†med “studentâ€? eller «forfatter»?) har skrevet “The Universe in a Single Atomâ€. Disse tar for seg viktige vitenskaplige tema, og prøver å fortelle det videre til oss som ikke forstår oss på kvantefysikk, relativitet, platetektonikk, filosofi, celler og utviklingslære. Jeg skal innrømme at det er gøy å oppleve Bill Brysons kapittel der han prøver å forklare relativitetsteorien, det var et lite øyeblikk jeg faktisk trodde jeg forsto litt av hva han skrev. Det gikk fort over.
Kunnskap disse bøkene inneholder gir ingen akademisk grad, eller på noen annen måten noen fortrinn noe sted. De er rett og slett fór for nysgjerrige hjerner og â€coffie shop intellectuals†som liker å diskutere spennende tema over røde vinglass.
Studentersamfunnet i Bergen er det eneste organiserte fora som typisk inviterer til debatt rundt tema som overnevnte forfattere skriver om, om mer, som jeg kan komme på her i student-Bergen. Etter å ha diskutert denne typen underholdene tekster (underholdning, med et tydelig akademisk vinkel) med kollegaer som er medlemmer av samfunnet, ble en ny kilde til denne typen kunnskap påpekt.
TED – Technology, Enterntainment, Design
TED er en gigantisk samling av tenkere som foreleser for hverandre. Forutsetningen er at de tenker nytt. Det skal deles idér til inspirasjon, glede og videre tenking på de alle fleste felt. Et fantastisk konsept.
En god idé ble just enda bedre.
TEDTalks. Ja, det kan oversettes og få den presise og direkte oversettelsen â€TED snakker†eller den like treffende â€TED samtale†eller â€TEDpratâ€. Det er nemlig snakk om tilgjengliggjøring av noen av de beste foredragene fra TED.
Hvorfor er disse forelesningen bedre enn vanlig universitetsforelesninger? Vell, de er korte. De er korte og blir hold av usedvanlig flinke folk. Jeg har ikke noe godt svar, men jeg kan anbefale å begynne med Dan Gilberts sesjon om “The Pursuit of Happiness†der han introduserer og forklarer begrepet syntetisk lykke. Jeg ble selv helt overveldet over innslaget, og har enda ikke fått nok. Se også svenske Hans Roslings fantastiske presentasjon om internasjonal helse, som like godt kan sees på i sammenheng med databaseteori i samfunnsvitenskapen. Visualisering av data, og presentasjon er virkelig i verdensklasse.
TEDtalks er ikke for sære kaffelattedrikkende skoleskye studenter, men for alle. Dette er mer spennende enn et hvilket som helt universitet, gøyere en et hvilket som helst bibliotek og mer underholdene enn et hvilket som helt TVprogram. Har du noen minutter til overs? Jeg kan i dag ikke se noen bedre underholdningskilder enn dette. Kanskje blir du også noen tanker klokere. Og når alt kommer til alt. Det er det det handler om, er det ikke? Dette utdanningsopplegget vi driver med..
Én kommentar til «Populærkulturell akademia»