Notater fra Terry Flews bok; NewMedia

Flew, Terry – New media, an introduction. Oxford university press 2005 (2nd edition). Ca 230 siders bok med friskt layout, god struktur og et godt og enkelt språk (en). Burde muligens ha vært på pensum første semester.. (i tillegg til Manovich)

Denne posten er en blanding mellom notater fra Flews bok, mine tanker om dette og tilhørende assosiasjoner.

Go!

Flew er raskt ute med det faktum at det er vanskelig å trekke linjen mellom de gamle og det nye, men gir seg like vell til kast med problematikken. Han trekker fram typiske forståelser av termen, men ender ikke opp men et helt konkret svar.

To ulike perspektiver på “det nye” i nye medier.
Det første er den bokstavlige forståelsen, de til en hver tid nyeste former for massekommunikasjon og dets medieinnhold. Dette avskriver Flew rimelig raskt, med argumentasjonen at det er en lite bestandig og lite nyttig kategorisering. Det kommer jo alltid noe nytt. Termen vil i så tilfelle også ha ulike betydninger etter som utvikling kontinuerlig skjer. Ord som bare betyr det samme i små kretser er gøy for kretsen, men ikke godt nok til å beskrive et fagfelt.

Den andre forståelsen av nye media sier at nye medier er digitale medier. Dette henviser Flew til Fieldman (1997), med fem punkter for beskrivelse av disse digitale medienes egenskaper. (jeg oversetter..)
Manipulerbare, kan utveksles gjennom nettverk, ”tette” (kan lagre store kvanta data på i små fysiske enheter), komprimerbare og ”nøytral” (alle mulige former for medie kan beskriver med de samme 0er og 1-tall).
Det er lett å se likheter i takegangen her, med Manovichs prinsipp for nye media.
Jeg må si jeg liker Manovich sine bedre, da jeg ser innlysende overlappinger mellom Fieldmans. Om ikke overlapping så er det innlysende fakter. At en digital fil kan komprimeres (lossy eller lossless) er helt innlysende egenskaper, og at dette nå også gjelder medieinnhold er med det også et faktum. Det virker fornuftig å først se hvilke egenskaper digitale filer har (implisitt all digital media), og så ikke minst hva dette gjør med bruken av mediene. (to do)

Å fokusere på punkter der nye medieteknologier som ikke er digitale gjør noe nytt (f.eks. parabolantennens microbølger) kan være nyttig for å se om det er fornuftig å inkludere ”ikke-digitale” medier som ”nye”.
Et andre, og mer tillatelende neste skritt er, som Flew henviser til Livingstone (1999), ikke bare å se på hva nye medier er, men også ”hva er nytt for samfunnet med de nye mediene”?

Så over til en forståelse av hva nye medier er ved infomedia, UiB (min forståelse, pr 170307@16:57).
Helge Østbye og Svein Nordbotten skrve en artikkel om institutt for informasjons- og medievitenskap ved UiB på voxpublica.no. Artikkelen er en del av ”wikipediastafetten” der akademikere bidrar med tekster til nettleksikonet wikipedia.

”Studietilbudet inkluderer det som tradisjonelt har vært informasjonsvitenskap og medievitenskap, men etter sammenslåingen har det også blitt utviklet mer praktisk orienterte studietilbud, til dels med utgangspunkt i mer tradisjonelle studier som fjernsynsproduksjon og journalistikk, men disse er også rettet inn mot produksjon for nye medier.”

Av denne teksten, som på et vis representerer hva infomediasamarbeidet er, synes jeg det ligger at det er det digitale infomedia ønsket å ta tak i da omformingen ble gjort. Denne omformingen er en helt konkret årsak til at studiet ”nye medier” ble opprettet.
Det ville ikke være noe i veien for å studere de hele tiden nyeste mediene etter som du blir funnet opp og får sin plass i samfunnet fra et rent medievitenskaplig syn. At informasjonsvitenskap trekkes inn, ser jeg på som et tydelig tegn på at det er digitale medier, nettverksmedier som regnes som nye.
At skjæringspunktet mellom informasjonsvitenskapen og medievitenskapen er digitalt, og i stor grad en overlapping der datamaskiner brukes til å produsere, lagre, manipulere og distribuere er for meg innlysende. At infomedia holder til ved det samfunnsvitenskaplige fakultet, og hele tiden har et samfunnsvitenskaplig perspektiv til sine fagfelt betyr også at de nye mediene ikke skal behandles som informatikk eller mekanikk. Vi ser både på hvordan (medie)teknologien virker, men også, og ikke minst hvordan den kan brukes, blir brukt og årsaker til dette.

Tilbake til Flew: Flere ikke-tekniske fenomen tas opp. Digital kultur og kulturformidling, nettverkssamfunnet, den andre mediebølgen (second media age) og digital økonomi. Han er innom flere teoretikeres ulike syn på disse aspekter, og flere. I alt en fin bok jeg godt kan tenke meg å lese mer i (har hovedsakelig sett på konklusjoner og oppsummeringer som avslutter de fleste kappitlene), da de tema jeg har sett på i denne omgang har vært behandlet på en god måte. Om det skal kritiseres for noe uten dypere lesning; så er boken litt for diplomatisk. Det er få (ingen?) kontroversielle eller bombastiske utsang å hente her. Om det er konflikt og disputt som er lesningens mål, så finn en annen bok :)