En presidents død, og rå tortur. På film.

Post 9/11 filmer har blitt en egen kategori, og mange har tydelige kritiske stemmer overfor den sittende Amerikanske presidenten. Jeg har sett to filmer jeg vil trekke frem, to filmer som på flere måter skiller seg ut: Five fingers og Death of a president.

Five Fingers er en film om risikoen ved delta i et terrornettverk (snurrfilm). Hvem skal stole på hvem, og hvor mye er man villig til å riske for å gjennomføre sin agenda. Filmen er dobbeltsidig på det etiske nivået. ”Alle” har problemer med sine handlinger og eller intensjoner og metoder.
Filmen ble rated R i USA for tortur, og jeg ser for meg at verdenspublikummet kommer til å følge denne standarden. Ikke fordi filmen er så brutal, men fordi den er så mentalt grusom, og til tider veldig virkelighetsnær, i alle fall er det lett å tro det.

Filmens hovedrolleinnehaver, Laurence Fishburne, gør en fin-fin innsats, men dessverre er ikke Mr Mishburne aleine nok til å fylle verdens kinosaler. Det som gjør filmen spesiell er at den passer svært godt inn i nyhetsbildet for tiden, og den kunne ha vært en historie fra nyhetskanalen, i stede for filmkanalen.

Death of a president er en Britisk film og snikmordet på George W Bush i 2007. Det kule med denne filmen er dens dokumentariske oppbygningen. Aldri før har jeg sett en fiksjonsfilm som følger dokumentarsjangeren bedre enn dette. Vi får en følelse av at filmen er laget i 2009, og viser hva som skjedde i 2007. Selve mordet på Bush er CGI, men det legger du IKKE merke til. Akkurat denne scenen er svært kaotisk, og i zapruder stil, og vi kjøper lett materialet. Filmen benytter seg godt av typiske dokumentariske grep, og viser til overvåkningskameraer, stillbilder og personintervjuer.

Kontrovers
Begge filmene har fått lite oppmerksomhet i Norge. Death of a president sliter med å bli vist på kino i USA (BBC), og Five Fingers finner jeg også lite info om, på tross av at denne er amerikansk. Begge filmene stiller Amerika i et heller dårlig lys, men i en nyhetssammenheng er ikke dette noe nytt. Det nye er at fiksjon blir så kritisk som den er i disse to filmene. At Death of a president ikke blir vist på amerikanske kinoer pga filmens kontroversielle innhold. Er det ikke det vi ville ha kalt sensurert i Norge? Hvis noen hadde laget en film der statsminister Jens Stoltenberg hadde blitt skutt, ville den ha blitt vist på kino? – Jeg tror det.