Nye bilder, gamle feil, om igjen.

Jeg tok med meg kameraet på åpningskonserten til Bergen Student-TV forrige søndag. Herr Nilsson stod på scenen. Dette er andre gang jeg har tatt bilder på konsert, første gang var med Shoot the dog i oktober i fjor. Her er bildene fra den gang. Jeg trodde jeg lærte noe den gang. Det røde lyset er slitsomt, blitsing i lysshowet gav muligheter, og automatikk funker dårlig. Jeg sa også til meg selv at jeg skulle prøve med noe høyere ISO-verdier for å få skarpe bilder.Generelt for kvelden brukte jeg 18-70mm objektiv, blender så langt ned jeg kommer (3,5-4,5) og lukker på mellom 1/30 til 1/8, ISO 200. Jeg mener å ha lest et sted at grensen for handholdt uten blits ligger på 1/60, så jeg er nok i grenseland.Tingen er at jeg stort sett gjorde de samme feilene denne gangen som sist, selv om jeg burde ha lært noe. Mange av bildene ble uskarpe. Mange. å prøve å ta bilder med automatikk funker dårlig. Kameraet mitt (Nikon) ønsker å ta «perfekte» bilder, og da må det alt for lang lukkertid til for å få skarpe bilder i det begrensede lyset i lokalet. Jeg tok med andre ord alle bildene med manuelle innstillinger. Bildet over er et av de veldig få som bli ok i rødt lys. Jeg vet ikke hva det er med dette sterke røde lyset som brukes på scener, men det er vrient å ta bilder i. Se på høyre handa til bassisten, ser ut som den er av lava. 70mm, 1 sekund, stativ. Ja, jeg hadde med meg tripod, og satt dette opp på mesaninen bakerst i lokalet.Det er mye som kan fikses «in the post», og å lage sterke kontraster i sort/hvitt synes jeg gir en fin effekt. Dette bildet er kanskje det eneste jeg synes er godt nok fra konserten. Herr Nilsson hadde både med seg banjo og fele på scenen, skal ikke si annet enn at de rocket lokalene grundig. Dette bildet funker kanskje også, men her synes jeg det mangler «liv».For liv manglet det egentlig ikke på i det hele tatt. Gutta (og frøkna) både snakket, lo, drakk te og smilte. Her kom de ut av det, etter en spøk. Herr Nilsson har to trommiser, det er heller uvanlig, er det ikke? Dette bildet er langt fra skarpt, men her mener jeg bildet viser at teknikk ikke er alt. Her forteller ansiktsuttrykket alt. Ja, dette er mens latteren er på sitt beste. Trommiser bør le mer, dette smitter på publikum.Vell, et typisk bilde for kvelden. Forskjellen på dette og de 57 andre er bare at dette hadde vært glimrende, om bare øynene hadde blitt skarpe. Tror jeg hadde fått det til om jeg hadde økt ISO’n litt.Alt i alt for kvelden er jeg litt sint på meg selv over at jeg ikke lærer. Men neste gang, da skal jeg klare å ta hodet med meg når jeg pakker fotosekken. Slenger til slutt med noe bilder som har sneket seg med på siden uten å ha vært nevnt.