Det blir dataspill dette semesteret, og jeg, som en overiverig unge på julaften, må bare kommentere en tanke jeg har funnet i pensum. Før første forelesning.Det har seg slik at første forelesning kolloidere med at annet fag jeg tar, så jeg får ikke med meg denne forelesningen med følgene tema: Introduction: What is a computer game? The lecture will introduce the major research areas in the field of computer game studies, briefly present some key issues and debates in computer game theory, and provide an overview of the central components of computer game analysis. Central reading:»¢ Salen/Zimmerman chapters 3, 4, 5, 7, 8, 9, 10, [20, 22]»¢ Digital Play chapter 2. (30 pages)»¢ Friedman, Ted. 2002. Making Sense of Software: Computer Games as Interactive Textuality.Jeg har kjøpt bøkene og gleder meg (!) til å lese dem, men som vanlig begynnner semesteret med en smell. Hvordan i all verden skal jeg kunne lese 10 kapiteler og en artikkel så raskt? Jeg skal gjøre et forsøk på lese så mye som mulig gjennom uken. Jeg begynnte med å lese artikkelen av Friedman. Det var her jeg fant det første poenget jeg vil kommentere.Making Sense of Software: Computer Games as Interactive Textuality (Friedmans artikkel)Fiksjonsskribent og Byte magazine spaltist Jerry Pournelle argumenterer: (sitert av Friedman)
«The simulation is pretty convincing – and that’s the problem, because … it’s a simulation of the designer’s theories, not of reality … [M]y point is not to condemn these programs. Instead, I want to warn against their misuse. For all too many, computers retain an air of mystery, and there’s a strong temptation to believe what the little machines tell us. »But that’s what the computer says» is a pretty strong argument in some circles. The fact is, though, the computer doesn’t say anything at all. It merely tells you what the programmers told it to tell you. Simulation programs and games can be valuable tools to better understanding, but we’d better be aware of their limits».
Denne tanken om at de fleste former for interaktivitet (veldig varmt nye media tema dette) er forutbestemt av uviklere er et standardargument i alle oppgaver jeg har skrevet ved UiB. Jeg er lei denne tankegangen. Ikke at jeg ikke er 100% enig, men når dette faktum handteres slik at tanken om at vi ikke interagerer med en «dum» maskin, men med smarte utviklere blir noe negativt. Jo det kan det være, men å automatisk fordømme denne kommunikasjonsmetoden som subliminal påvirkning og injeksjon av ideologi missliker jeg sterkt. Jeg påstår ikke at det er det Jerry Pournelle gjør, men jeg føler det til en hvis grad slik.I denne artikkelen omtales Sim City (2000) hvor spillet ikke er over før vi har totalt gjennomskuet spillets algoritmer, regler, slik at vi uten problemer alltid kan ta de riktige avgjørelsene.Hva med tanken om at spilleren er smart og gjennomskuer, ikke (bare) spillets evnt. underliggende ideologi, men spillets algoritme, og «slår spillet» ved å gjennomskue det. Og ved å anta at spilleren er smart, så klarer den også å skille ut spillets gode egenskaper fra hva nå enn vi er redd skal ligge under og være skummelt. Pourelles artikkel er fra 1990, og Friedmans er først utgitt i 1995 og så i 2002. Jeg antar overnevnte skribenter er «godt voksne». Jeg føler at jeg tilhører en generasjon som har dataspillet som en viktig del av oppveksten, og liker av den grunn å tro at «nåtidens gamer» hele tiden utvikler seg. Jo mer erfaring og forståelseshorisont gameren har, så kan vi også forvente at gameren lettere knekker spillenes algoritmer, og lettere kan skille ut viktig fra uviktig informasjon og påvirkning i dataspill.Bare en tanke. Skal garantert får tenkt mer i disse baner dette halvåret :)
Ser nÃ¥ at «lese mengden» ikka var sÃ¥ gal som jeg trodde. Boken Rules of Play er bygget opp i deler, og jeg trodde en del var et kapittel. En del er gjennomsnittlig 150 sider. SÃ¥ det var da ikke snakk om tusen sider som mÃ¥tte leses til første forelesning, men snarere ca 100. det var jo fint..
Dette minner meg om et essay jeg skrev i et gaming-kurs en gang, der jeg i en bisetning påpekte dette med at spill ikke simulerer virkeligheten, men designerens modell av virkeligheten. Ikke vet jeg om han var enig med deg, men foreleseren ga meg i hvert fall kritikk i margen om at dette var så selvsagt at man ikke behøvde nevne det. Vel, vel.
Dette virker som et spennende kurs, forresten. Sannsynligvis veldig forskjellig fra vårt kurs, som handlet mer om bruk av spill som utviklingsmetode i bedrifter og denslags enn spill sånn som normale gamere ser på det.
Spanande.
Men hva har dette med gentlemen å gjøre? Jeg forbeholder meg retten til å være nerdete selv om jeg ikke er noen gentleman.
Og Sim City Рfor ikke ̴ si Sims Рhandler om s̴ mye mer enn ̴ knekke koder; det er farger og lyder og parallellene til det virkelige liv.
Jeg synes mye av pensum om web og spill så langt ved UiB har vært veldig selvsagt. Er nesten litt irritert over mye mye spalteplass innlysende egenskaper som skal beskrives i detalj. Men, dette virker som noe jeg bare må innse at er sånn. (?)
Gentlemen, start your engines.
Jo, dette er starten på et nytt semester. Og dataspill er en gentlemanssport. Dessuten er dette ordene som startet et eller annet motorsykkelspill jeg hadde på Sega Master System for noen *host* få år siden. :)
Ã…åååååhhhhh!!! Gjett om jeg skal snike meg inn pÃ¥ et par forelesninger og høre pÃ¥ diskusjonene deres!!
Herr Stavelin! Kapitlene i Rules of Play har ogsÃ¥ en oppsummering pÃ¥ siste side! ‘Handy little tool’ nÃ¥r du gÃ¥r glipp av en temmelig essensiell første forelesning (men det er vel meg som overdriver litt).
Skjønner godt at du er lei hele den tankegangen! Det er nemlig jeg ogsÃ¥! Aner ikke hvor mange ganger jeg har skreket til en tekst «Get over it! Move on for f**ks sake, PLEASE!!»
Men jeg innser jo det at det er en viktig tankegang Ã¥ ha med nÃ¥r man skal se helheten! Kos deg med lesingen! Og jeg er for tiden ALLTID glad i pauser med diskusjoner, sÃ¥ bare ta kontakt! Syns det er gøy Ã¥ snakke ‘spill’ (men jeg er for all del laaaaaaaannnnnnggggt ifra en ekspert!!!).
UhuHuu. Snedig med oppsumeringer, kommer sikkert til å bli nyttig. Det viste seg at ryktene sa at alle forelesninger var obligatoriske (?), så jeg skippet multimediadatabaser og var på forelesningen om spill..
Foreleseren i INFOMEVI345 (Rune Klevjer) nevnte btw dine studier Linn (ikke med navn).
Er slett ikke umulig jeg dukker innom for å snakke, særlig med tanke på oppgave i faget. jeg er litt redd for å bli for engasjert og dermed trangsynt..
Ã…hhhhh….jeg misunner deg virkelig!! Det er såååååååååå mange gøye oppgaver du kan skrive med det pensumet!! Du er hjertelig velkommen til Ã¥ komme Ã¥ avbryte min intensive intellektuelle skriving nÃ¥r som helst!
og
Wæææhh! Syns alltid det er litt ekkelt når andre nevner oppgaven min og jeg har skrevet så sinnsykt lite!
Nei…mÃ¥ slutte med denne bloggingen og begynne Ã¥ skrive!!