[Papapishu: aoutch på Monkey Islandsk]
Byråkrati er et fenomen jeg kan si mye om, det skal jeg ikke gjøre nå, men jeg skal heller snakke om kjedereaksjonen det har ført til for meg i natt. For en gangs skyld skal jeg vinkle roten til alt ondt, mot noe ikke fullt så galt; TV-spill.
Dvs dataspill. Det første først. Satans lånekasse og noen ved uib er ikke bestevenner, så når jeg hadde håpt at det skulle ligge noen grunker å vente på meg i lånekassens glasshus (ikke kast stein) på Nygårdshøyden etter jul; så tok jeg feil. Ingen penger = ingen bøker, ingen lesing, ingen trening, kip mat (det som var i skapet; nuddler) og ingen øl. No doughnut for me!
Overskuddsproduktet er tid. Masse tid. Jeg er super oppdatert på nettet for tiden, og prøver å bygge litt videre på stavelin.com/04. Men jeg kan ikke gjøre det 24/7. De siste 2 dagene så jeg spilt gjennom det mest sjarmerende dataspillet noen gang laget. Ved flaks kombinert med mye dødtid fant jeg Monkey Island 3 i en CD-mappe i skrivebordet på hybelen. Dette lindrer smerten noget, selv om jeg ser fram til gledene penger kan gi en fattig student i en kapitalistisk verden. I mellomtiden takker jeg LucasArt for gleden av et godt stykke programkode.
«Look, a three-headed monkey!»
Slenger ved en URL som viser hvor mange referanser dette spillet har, og/eller hvor mye enkelte legger i dette spillet etter å ha latt seg sjarmere i senk. http://www.worldofmi.com/features/trivia/injokes.php?game=MI3&s=1
