Perspektivering – hva om oljen var her?

Oljen har gjort Norge til et av de mest velstående landene i verden. Det er vi sikkert gladere for enn hva vi gir uttrykk for i det daglige. Vi skal ikke kødde med oljebransjen, men heller ikke la dem kødde med oss.

For at vi skal kunne leve med å leve med oljen må vi ta alle forbehold, også worst-case. Utslipp er kanskje det verste som kan skje, og det skjer i Mexico-gulfen. Men hva som noe tilsvarende skjer i Lofoten, eller andre steder hvor det drilles nær oss?

Andy har laget et kart der du kan legge olje-sølet over din by. Jeg la flaket over Lofoten, et vakkert stykke Norge:

Oljeflaget fra Mexico-gulfen flyttet til Lofoten. Et skremmende prospekt

Oljeflaget fra Mexico-gulfen flyttet til Lofoten. Et skremmende prospekt.

Heldigvis er Lofoten langt fra Mexico-gulfen, men kartet er uansett en stilig måte å sette ulykken i perspektiv. Dette unner vi ikke de stakkars New Orleansianerne.

Å se et lag dypere

Det jeg liker best ved å være ved universitetet er å få andres synspunkter på ting jeg forteller meg selv jeg vet noe om, og så få min verden snudd på hodet av den andres syn på saken.

En slik analyse som påpeker noe sant, som vi kanskje ikke selv så før det ble påpekt er det Derek Sivers presenterte på TED i år, med sin presentasjon «How to start a movement».

Denne har du helt klart 3 minutter ot 10 sekunder til:

Framing – eller hvordan selge kjærlighet og merkenavn på en gang

.. og hvorfor jeg har stor sans for det.

Kontekst er alt. Vi oppfatter verden subjektivt fra den situasjonen vi til en hver tid er i. Hvordan vi oppfatter aktører i denne situasjonen er både avhengig av hvordan vi velger å se på verden, vår bakgrunn og vesen, hva vi forventer og hvordan aktøren demonstrerer at den forventer å oppfattes. Autoriteter trenger sjeldnere å demonstrere sin makt, opposisjoner må. Er den kuleste i rommet kulest rent objektiv, eller fordi den selv gir et tydelig bilde av å nettopp være det? – I den grad du tror du er kongen, så tror andre også det. Slik kan du ’vilje fram’ en sannhet fra en potensiell løyn. Alt med måte, men det er teorien. Å forme omgivelsenes oppfattelse av din framtreden kalles ’framing’, og det er i stor grad det omdømmehåndtering omhandler. Å koke en hel virksomhet ned til noe nært og positivt er et vanlig virkemiddel, for at vi skal se og forstå virket gjennom nettopp det bildet. Når så dette bildet skaper et smittsomt budskap av positivisme som folk vil delta i, så lar jeg meg sjarmere.

Så til noen eksempler:
En belgisk realityshow lagde en flashmobvideo hvor de tar over en t-banestasjon, en video som sikkert har blitt sett oftere enn selve tv-showet.

Reklameaspektet i dette er ikke særlig tydelig, men det emosjonelle elementet er tydelig nok. Huffington post kommenter. Jeg ser ikke annet en ren og skjær livsglede. En hyllest til medmenneskene, av medmenneskene.

Flashmobs er i selg selv et fascinerende fenomen, og om t-mobile får selge sitt budskap ”life is for sharing”, så gjør ikke det noe. Synes jeg. Og de har vært flinke til å sette konseptet tydeligere inn i sin ”ramme”, og flashmobs som virkemiddel setter en hvis ramme.

Videre i samme kampanje demonstrerer de at karaoke egentlig er en kollektiv lek, og jeg smiler videre.

NRKbeta gjorde meg oss oppmerksom på Discrovery Channel hyllest til verden i ”I love the world”, og tilhørende xkcd-stripe. xkcd-stripen hadde jeg ikke sett fra før, på tross av at jeg abonnerer på RSS’n, men den blir uansett ikke helt det samme uten Discovery Channels video:

I denne promoen synes jeg framing-konseptet igjen blir veldig tydelig: Discovery Channel selger seg selv som kanalen om og med mennesker som elsker alle de snåle, vakre og fascinerende detaljene verden består av. Men det er hele tiden menneskene som forteller historiene, som er historien. En catchy sang og enkelt budskap om lovprising av omgivelsene, og snøballen ruller videre (som kampanje) i bloggosfæren og resten av nettverden.

Og når du klarer å formidle ditt budskap gjennom å spre glede; så fortjener du både all ros som måtte komme, så vell som å slå deg på brystet og konstantere at du selv har gjort deg til den kuleste i rommet. Et bilde, en frame, en vinkel å være stolt av.

Cron-jobber

– Resultater etter prøv og feil metoden.
Å kjøre cron-jobber er et spennende skritt videre fra å kun scripte for kode som trigges av brukeres aktivitet. Med cron-jobber kan prosesser kjøres automatisk på tidspunkt etter dine preferanser.

For orden skyld;
jeg har har et webhotell hos subsys.no. Cronjobber er en tjeneste som sjeldent kommer som standard hos webhotelltilbydere.

Å sette opp cronjobber fordrer at du kan logge deg inn på serveren via kommandolinjen (SSH), og videre redigere innstillingene for oppsettet i terminalen. For meg var det ikke intuitivt hvordan dette skulle gjøres i praksis, så her er hvordan jeg gjorde det hos subsys.

Koble til med SSH.

ssh -L 8888:server10.subsys.no:3306 brukernavn@server10.subsys.no

Kvitter med passord.

Så skriver du inn crontab -e

[brukernavn@server10 ~/mevi]$ crontab -e

-e står for «edit», du kan lese mer om handlingsrommet ditt her.

Hos subsys.no kjører de freeBSD, og der åpnes contab-filen i en «editor» i terminalen, denne heter nano(?). Du kan skrive inn tekst i filen (som er helt blank i utgangspunktet og som ikke vises/finnes via en ftp-klient), lagre, bla, osv. Hva du kan gjøre listes under det som i første omgang er en helt hvit terminal.

Rediger filen etter mønsteret «alle» guider for crontab gir, du kan f.eks. ta wikipedias tekst om saken som utgangspunkt.

$HOME fungerer fint i stede for å skrive inn hele adressen som er noe slikt som home users  brukernavn

$HOME fungerer fint i stede for å skrive inn hele adressen som er noe slikt som /home/users/brukernavn/.

Her er et eksempel på mine redigeringer:

MAILTO=gjett@stavelin.com
30 * * * * $HOME/pythonscript/python.py
0 0 * * * $HOME/phpscript/phpfil.php

MAILTO er en glimrende sak som sender deg en rapport på mail hver gang oppgaven utføres. Den er særlig nyttig når du setter dette opp for første gang, for å sjekke at ting fungerer som det skal, event hva som ikke fungerer.

Den første oppgaven jeg satt opp var å kjøre et pythonscript. Husk

#!/usr/local/bin/python

i starten av filen, slik at scriptet vil kjøre. Husk også å sette rettighetene på filen slik at den blir kjørbar (executable), med

chmod +x filnavn.py

Slike ting avslører feilmeldingene som jeg fikk på mail fram MAILTO-biten.

Når det kommer til tidsaspektene hvor når disse kommandoene skal gå av, så finner du også mye dokumentasjon rundt om. Selv hadde jeg en hvis glede av denne crontab kalkulatoren. Kodene jeg bruker i eksemplet over leser du slik:
30 * * * * betyr det 30. minuttet, hver time, hver dag, hver måned, alle ukedager. aka hver eneste time, 30 minutter over hel. Altså 24 jobber i døgnet.
0 0 * * * betyr det 0. minuttet, den 0. timen hver dag, hver måned, alle ukedager. aka første minutt den første timen i døgnet. Altså ved midnatt hvert døgn.

Håper dette er nyttig for noen, det hadde vært det for meg for noen dager siden.

Webben som galleri

Det stilles større krav til innhold på web, enn på museum. Det er min antagelse om utstillinger i webformat, et tema jeg har holdt meg unna lenge, på tross av at det til stadighet er aktuelt ved instituttet. Nå har jeg hatt min første virkelig positive webgalleri-opplevelse.

Ordet galleri har flere betydninger, de fleste av dem i området arkitektur/rombeskrivelse. Som siste punkt på ordnett.nos liste finner vi det jeg selv tenkte først: kunstsamling, kunstmuseum. På nett brukes ordet utelukkende(?) i denne betydning, og som oftest til å beskrive en samlinger bilder. Bildesamlinger har kanskje et fortrinn på formidlingsfronten på nett?

Bildesamlingen ved Universitetsbiblioteket i Bergen har et betydelig materiale på nett. Dette har slett ikke imponert med tidligere, men når jeg fant et tema som faktisk interesserer litt, selektert ut av Billedsamlingen med god hjelp av skoleelev Frida Lunde Høysæter, så lar jeg meg engasjere.

Jeg liker dette av flere årsake. Både er fotturisme et pussig tema og gjøren, som jeg også liker å bedrive selv. Videre bor jeg rett på nedsiden her, og videre ser vi Møllenpris i bakgrunnen, ganske ulikt fra hvordan vi kjenner stedet i dag.

Jeg liker dette av flere årsaker. Både er fotturisme et pussig tema og gjøren, som jeg også liker å bedrive selv. Videre bor jeg rett på nedsiden her, og vi ser Møllenpris i bakgrunnen, ganske ulikt fra hvordan vi kjenner stedet i dag. Til sammen et kideregg fett nok til å la meg engasjere av et webgalleri.

«Friluftsliv i Byfjellene – Vindusutstilling om friluftsliv i Byfjellene» heter utstillingen, som kun rommer et fåtall bilder.
Vindusutstilling?
– Kanskje er dette stilt ut i et fysisk vindu? Eller er de bare veldig GUI-baserte på bildesamlingen? Uansett, det ordet har levetid.

Bildene engasjerer utelukkende pga deres innhold og valgene bak seleksjonen. Webløsningen er slett ikke imponerende. Et museumslokale eller galleri er ofte ganske flotte, og det assosieres nok fortsatt med status og kulturell kapital å henge på galleri. Disse egenskapene arver ikke webben, og det er delvis derfor jeg mener innholdet må være enda bedre for å være spennende på nett. Det holder ikke bare å dumpe alt på nett, vi må gjøre som Frida Lunde Høysæter; velge et tema og fortelle en historie.

Om du noen gang har vært i Bergen, eller er opptatt av fotturer; ta en titt på utstillingen. Jeg likte den godt.