Tim Minchin om kunnskap og alternativene

I kunnskapsindustrien er spørsmålet om kunnskap er mulig, og i så fall hvordan og hvor sann denne kunnskapen er, -et evig spørsmål. Noen fagområder er særlig vanskelige, men det er ikke de vanskeligste fagområdene som mistolkes og vris mest der ute i virkeligheten.
Jeg synes Tim Minchin ordlegger seg rytmisk snedig og fargefullt:

Does the idea that there might be knowlegde
frighten you?
Does the idea that one afternoon on Wiki-fucking-pedia might
enlighten you,
frighten you?

Du må nesten se hele «diktet» som animert kortfilm. Det er best sånn:

Storm – av Tim Minchin

MEVI100 – Cheat sheet

For de litt mer nerdete av oss er ikke et ’Cheat sheet’ en jukselapp, men en rask oversikt over de mest sentrale utrykkene, for eksempel i et programmeringsspråk eller likende. Se f.eks. cheat-sheets.org. I den tiden da interaksjon med datamaskiner utelukkende skjedde via tekstkommandoer er det lett å se for seg behovet for en oversikt de vanligste kommandoene. Det samme gjelder selvsagt også akademisk kunnskap, også etter wikipedia.

Cheat sheet for mevi100, ingen dum idé

Cheat sheet for mevi100, ingen dum idé.

Espen Hobbesland har laget en oppsummering av introduksjonskurset i medievitenskap ved UiB, mevi100, laget en pen PDF og delt den i bloggen sin. En slik oppsummering har vi kanskje alle laget selv på et eller annet tidspunkt, i eksamenslesingen for eksempel. Forskjellen ligger i presentasjonen. Espens oversikt er kort, rett på sak og oversiktlig. Formen minner mer om et tradisjonelt nerdete cheat sheet, enn hvordan f.eks. mine eksamensnotater så ut som. Formen er verdig tittelen ’cheat cheet’.

Jeg mener alle burde bruke, lage og dele slike. Jeg tror det er bra for egen læring. Å lage dem krever innsikt, å lese dem skaper oversikt, å slå opp i dem skaper effektivitet og å forstå dem krever kunnskap. Det er et frø det kan vokse positive spiraler av læring ut av.

See also -Academic dishonesty

Overskriften over en et hint om denotasjonen av ordet cheat sheet (for ikke-nerder, som jeg da antar blir ’jukselapp’. Du kan lese mer om dette i Hobbeslands PDF.) og du finner den som en link nederst på wikipediasiden om cheat sheets. Jeg trenger ikke å skrive denne setningen om at det ikke er meningen å ha med slike fine ark på skriftlige eksamener.

Smartere sammen med PC?

Vi vet vell egentlig alle at datamaskinen kun er et verktøy, som vi bruker til å utføre handlinger på bakgrunn av kunnskap som vi allerede hadde. At en datamaskin kan hjelpe oss til å jobbe raskere, mer presist (unngå slurv) og med matematisk perfeksjon er vi nok kanskje enig i, men smartere?

Kan vi lære av maskinen?

Wikipedia er et eksempel på kunnskap vi kan lære med en datamaskin. Kunnskap om nesten alt. Men det er ikke maskinen som sitter på kunnskapen, det av alle de som bedrar til å samle informasjonen. Wikipedia er en samling med kunnskap vi (stor sett) ikke kan noe om, altså ikke kunnskap, men informasjon/data.

Lek & lær-spill

Denne kategorien spill ser ut til å være den eneste i Norge som får støtte fra det offentlige. Jeg antar dermed at det finnes forskning som sier at barn faktisk lærer ny kunnskap gjennom dette mediet. Jeg antar i samme slengen at andre mer tradisjonelle medier også er egnet til å ”lære bort” kunnskap. Jeg tenker da på TV, radio, aviser og bøker. Da er det lett å trekke konklusjonen at det er teksten, bildene og lyden i disse mediene som kommunisere kunnskapen, ikke papiret i bøkene og bølgene i tv- og radiosignaler. Det samme gjelder da for datamaskiner?

Internalisering & The zone of proximal development

Internalisering er det lett å demonstrere i basketball. Når en basketballspiller skal skyte straffer, – altså kaste ballen stillestående fra en fast bestemt punkt – , gjør han/hun ofte et lite ritual først. Dette har man faktisk hele 10 sekunder til. Tanken er at ved å følge et fast mønster (f.eks. alltid sprette ballen to ganger) switcher hjernen over fra manuell til auto. Det er en handling som er så kjent at den kan gjøres i blinde. Først er det vanskelig treffe, men med trening er øvelsen internalisert, den er en naturlig innøvd bevegelse i spillerens arsenal av triks.

Dette gjelder vist med all kunnskap. Å lære via ytre faktorer (sprette ballen, eller bli vist et flash-card med et bestemt bilde, …) trigger intern kunnskap. Kunnskap vi har lært oss, og kan svare på uten hjelpemidler. Vi kan altså internalisere via sansene.

The zone of proximal development er ideen om at man kan måle potensialet i kunnskap (hos barn) ved å måle en persons kunnskap sammen med andre personer som ofte omgås testpersonen. Med litt hjelp (uten å gi svarene) presterer noen betraktelig bedre enn andre, med dette antar vi at testpersonen har potensialet for å lære (internalisere) mer (enn andre). Tester viser at med ”litt hjelp” fra personer rundt yter vi mer (sier Vygotsky i 1978).

1 + 2 = 3?

Kan vi addere de to antagelsene over?

  1. Medier kan bære kunnskap
  2. Gjentagende observasjon/interaksjon med kunnskap kan hjelpe til med internalisering, og med hjelp fra omgivelsen kan vi yte mer enn aleine?

Betyr det at interaksjon med ”riktige” system som gir ”riktig” feedback faktisk kan lære oss noe? Kan det i så fall lære oss noe mer enn hva de som utviklet systemet puttet inn?

Betyr det at et godt grensesnitt kan føre til at vi yter mer enn vår kunnskap tilsier uten et godt grensesnitt?

Jeg tror det. Jeg tror også at vi kan lære mye innen vårt eget virke, altså internalisere ny kunnskap gjennom et grensesnitt, slik at systemet direkte gjør oss til bedre arbeidere.

Hva tror du?

Dogmatisk kunnskap

Hvis mange tror det samme, er det da sant? Hvis mange leser det samme, og skaper er felles oppfatning av verden, er den da reell? Dette høres kanskje ut som en ingress for en tekst om religion, men dette handler om leksikon. Nærmere bestemt wikipedia.

Både journalister, elever, studenter og akademikere bruker wikipedia i stadig økende grad. Wikipedia ble dømt nor og ned da det ble lansert. Et leksikon som alle kan redigere?

«Dette må bli verdens største diskusjonsforum». Diskusjonsfora har ofte en tendens til å bli ganske useriøse, ikke rart det akademiske samfunnet var skeptiske. Jeg har trålet forsking.no for info og holdninger om temaet. Det er mange som mener noe om wikipedia, men jeg skal prøve å holde meg til forskning.no sine publikasjoner. Dette gjør jeg på nettopp samme grunnlag som gjør forskerne skeptiske, webben er full av informasjon som ikke kan dokumenteres særlig godt. (Dette er jeg egentlig uenig i i wikipedia sitt tilfelle, men det kommer jeg tilbake til)

– Wikipedia har null troverdighet.

Sa Erik Tunstad. Etter å bli overkjørt i en debatt der han brukte wikipedia som kilde.

Klart det straffer seg å ikke sjekke kontroversielle fakta, men det gjelder vell i alle sammenhenger. Et av de virkelig gode poengene fra denne tankerekken er hvordan redaktøransvaret er til en hvis grad flyttet fra den som publiserer til den som leser. Jeg var kanskje en av de første, men jeg er så ung at jeg fikk utlevert en stensil i håndtering av nett-kilder på videregående skole. Folk som er eldre en meg burde vite bedre, og folk som er yngre lærer dette i skolen. Faktumet at flere og flere bruker wikipedia, men skepsisen er fortsatt stor. Nyhetene om at wikipedia nå nærmer seg nivået til Encyclopedia Britannica kom derfor som en galdnyhet.

Det åpne nettleksikonet Wikipedia er nesten like presist som det anerkjente bokleksikonet Encyclopedia Britannica når det gjelder oppføringer om vitenskap.

http://www.forskning.no/Artikler/2005/desember/1134662330.7

Kritikken mot denne «forskningen» gjort av det britiske tidsskriftet Nature er at den ikke er grundig nok. Det er snakk om 42 artikler med vitenskaplig innhold som er sjekket mot Britnannica. En artikkel sjekket av en ekspert. x42 ganger, med ulike artikler. Ikke nok til å ta seriøst. Tja, ok. Det som er rart om du spør meg er at ekspertene også fant feil i Britannica:

Oppføringene i Wikipedia inneholdt gjennomsnittlig fire upresisheter, mens oppføringen i Encyclopedia Britannica inneholdt rundt tre.

Men i huleste, om Britannica også er full av hull, da er vell store norske og caplex og alle de andre også fulle av hull? Hvor er da kilden til «sikker» kunnskap?

Liten forskjell. Resultatet viser ganske mange feil i begge leksikonene, men forskjellen mellom dem er ikke spesielt stor.

(om forholdet mellom wikipedia og Brintannica)http://www.forskning.no/Artikler/2005/desember/1134662330.7

Og, da nærmer jeg meg poenget mitt:

Likevel er det liten vits i å overdramatisere. Verden går ikke under hvis du bruker Wikipedia som kilde. Wikipedia er sikkert et ypperlig redskap, så lenge du sjekker det du leser mot noen andre kilder.Som for eksempel – et leksikon?

http://www.forskning.no/Artikler/2005/desember/1133429646.39

Der se: når vi først har sjekket wikipedia (og det er innlysende å gjøre dette først, for wikipedia er brukervennlig på en måte som en bok, og være; en serie på 20+ bøker aldri vill kunne måle seg mot), så skal vi sjekke et annet leksikon, som sannsynligvis inneholder omtrent det samme? Andre kilder har også feil, men disse kan være de samme, eller noen helt andre? Da ender jeg opp der jeg startet, hvis mange nok tror/mener/skriver det samme, så er det sant.

Det klinger skikkelig vondt i mine ører. Dette minner om organisert religion. Jeg sier ikke at kilder ikke skal sjekkes grundig, jeg sier at wikipedia ikke skal avskrives som kilde i akademiske verk.Et av kjennetegnene på akademiske verker er en tydelig fokus rundt kildebruk. Om du ikke lærer å bruker kilder aktivt på universitetet, så kommer du aldri noen vei i akademia. Dette føler jeg det er trygt å si, selv uten noen konkret kilde. Det eneste leksika jeg leser som bruker kilder aktivt er ironisk nok wikipedia. I wikipedias del om wikipedia finner vi denne siden: Wikipedia:Bruk_kilder Her kan vi lese om kildebruk i wikipedia.

Ganske likt akademia?
Dette minner ganske mye om UiB sine retningslinjer om kildebruk. Uten å bli teknisk så handler kildebruk om å oppgi hvor ideer og modeller kommer fra, hvem som sa/skrev hva, og hvor. Dette gjøres slik at andre skal kunne spore arbeidet ditt tilbake for å sjekke holdbarheten i arbeidet/konklusjonene dine. Ulike kilder kan gi helt ulike resultater om samme tema. Her avslutter jeg tankerekken, ikke fordi jeg har skjønt dette, men fordi jeg ikke ser for meg noen konklusjon.

Å trekke dette til det ekstreme (og langt inn i ex.phil), så har vi ingen sikker kunnskap, og leksikon er en absurd ide. På den andre siden finner vi kunnskap, men vi vil kanskje aldri få en fullstendig enighet om den. Det er alltid noen som er uenig, se på evolusjonsteorien. Men likevel lager vi oppslagsverk i håp om å bli litt smartere.