Hva skal til for at du skal bruke Linux?

Spør Harald Brombach for digi.no. Den som spør skal få svar.

Hva skal til for at du skal bruke Linux?

  • * Hva skal så til for at Linux oppnår en tilsvarende kritisk masse og dermed blir en reell utfordrer til Windows på PC-ene til andre enn entusiastene og folk med spesielle behov?
  • En distribusjon med ”dette både funker & ser bra ut”, slik som konkurrenten i Apple klarer. Installering, konfigurering og annet teknisk knot må ned til det absolutt minimale. Terminal er for nerder. Så fort brukeren må åpne terminalen er løpet kjørt.
  • * Hva skyldes det at ikke flere tar i bruk et operativsystem som i alle fall Linux-entusiastene selv mener er både sikrere og mer stabilt enn Windows?
  • Kunnskap. Hvem vil bruke tid på å lære teknologi? Datamaskinen er bare verktøyet, det er stort sett andre ting enn å leke med operativsystemet folk vil. Chatte, sende mail, skrive brev, surfe, se på bilder/film og høre på musikk. Eventuelt jobbe. Da vil sjefen at vi gjør andre ting.
    • De fleste ønsker seg jo en problemfri PC-opplevelse.
      • Nettopp
  • * Er det for lite Linux-kompetanse der ute, blant naboer og familiemedlemmer, slik at folk som vurderer å prøve Linux, er redde for ikke å komme videre dersom de støter på et problem?
  • Ja.
  • Vanlige Windows-brukere tyr jo svært ofte til bekjentskapskretsen når de trenger hjelp.
  • Ja.
  • * Skyldes det at Linux er for ulikt Windows, slik at brukerne ikke kjenner seg igjen eller finner fram?
  • Nei. De fleste Linux GUIene jeg har testet likner svært mye på windows. WIMP og startmeny. Dessverre er det ingen som har klart å gjøre det helt helhetlig enda. Her er det bare å stjele fra enten windows (xp, som folk kjenner) eller OSX (som ikke SÅ mange kjenner, men er mer logisk?)

    Noen ulike ting er også langt mer geniale, som ”søk her for å finne ny programvare” – installeringsprosessen. Det tror jeg ”folk flest” vil sette pris på. Kanskje iPhones App Store og alternativet hos Android kan påvirke dette?

  • * Enkelte kritiserer jo Linux-miljøene for ikke å gjøre annet enn å etterape Windows. Er ikke disse påstandene selvmotsigende?
  • Om det er selvmotsigende er ikke viktig, hva som er viktig er i hvilken grad de rapper gode ting av hverandre. (Rettighetsspørsmål får de ta uten meg). Slik at begge produkter blir så gode som mulig.
  • * Er det konkret programvare som ikke finnes til Linux, som du «må» ha?
    • Adobe-pakken
    • office-pakken (.docx funker fortsatt ikke i OO).

    Og her tror jeg mange dessverre er enig med meg..?

    Skulle helst ha funnet en teksteditor så lekker som TextMate, og en chat klient så frekk som AdiumX til Linux, men dette er ikke MÅ ha..

  • * I tilfellet hvilken eller hvilke, og har du da oversikt over alternativene?
  • Jeg tror det. Bilderedigering er labert på Linux, med GIMP som flaggskip. Eller barkbåt.. (her kan jeg fortsette.. ..men også la være)
  • * Er valgmulighetene i Linux for mange, spesielt når det gjelder brukergrensesnittene, slik at nye brukere blir forvirret? Eller er det en rød tråd som følges, slik at en hvilken som helst Linux-bruker kan finne fram uten problemer, også på naboens Linux-maskin?
  • De er ikke for mange, de er for lite helhetlig organisert. Ikke bare på tvers av distribusjonene, men i en og samme. Hva hører hjemme under ”Prefferences” og hva under ”administration”? Jeg brukte 30 minutter her og dagen for å finne hvor jeg setter på passordbeskyttelse for å skru av skjermbeskytteren (siste ubuntu).

    Så lenge det er en menneskevennlig distribusjon, med et ordentlig GUI (Ubuntu, Fedora,..) så MÅ dette være minst like lett som under winXp og helst like lett som i OSX.

    Hvorfor kan vi ikke få et skikkelig kontrollpanel?

  • * Har du konkrete eksempler på maskinvare som ikke fungerer med dagens vanligste Linux-distribusjoner? Er manglende maskinvarestøtte forsatt en «show stopper»?
  • Nei. Men det hviskes om skjermkort.
  • * Fører kravet fra entusiastene om fri programvare og åpen kildekode over det hele til mer problemer enn fordeler for vanlige brukere, for eksempel når det gjelder enkel tilgang og installasjon av drivere, codec og annen lukket programvare?
  • Nei. Det påfører heldigvis bare større interopabilitet mellom plattformene. Da flere brukere og mer utvikling etter hvert fører til at mer og mer fungerer slik det forhåpentlig var intendert. Eksempelvis har vi OpenOffice kamp for å holde seg oppdatert på filformater fra MS, Apple & Lotus. Det faktum at delte mapper på windows servere lar seg mappe opp & at det offentlige må publisere sine materialer i formater som alle kan lese.
  • * Hva skal til for at nettopp du tar i bruk Linux som ditt mest brukte operativsystem?
  • Tid & vilje. Tid som må brukes på å lappe sammen en mer moden distribusjon, og viljen må komme av at det lanseres ut produkt av samme kvalitet som alternativene i windows & OSX.

Noen med? I mot?

Smartere sammen med PC?

Vi vet vell egentlig alle at datamaskinen kun er et verktøy, som vi bruker til å utføre handlinger på bakgrunn av kunnskap som vi allerede hadde. At en datamaskin kan hjelpe oss til å jobbe raskere, mer presist (unngå slurv) og med matematisk perfeksjon er vi nok kanskje enig i, men smartere?

Kan vi lære av maskinen?

Wikipedia er et eksempel på kunnskap vi kan lære med en datamaskin. Kunnskap om nesten alt. Men det er ikke maskinen som sitter på kunnskapen, det av alle de som bedrar til å samle informasjonen. Wikipedia er en samling med kunnskap vi (stor sett) ikke kan noe om, altså ikke kunnskap, men informasjon/data.

Lek & lær-spill

Denne kategorien spill ser ut til å være den eneste i Norge som får støtte fra det offentlige. Jeg antar dermed at det finnes forskning som sier at barn faktisk lærer ny kunnskap gjennom dette mediet. Jeg antar i samme slengen at andre mer tradisjonelle medier også er egnet til å ”lære bort” kunnskap. Jeg tenker da på TV, radio, aviser og bøker. Da er det lett å trekke konklusjonen at det er teksten, bildene og lyden i disse mediene som kommunisere kunnskapen, ikke papiret i bøkene og bølgene i tv- og radiosignaler. Det samme gjelder da for datamaskiner?

Internalisering & The zone of proximal development

Internalisering er det lett å demonstrere i basketball. Når en basketballspiller skal skyte straffer, – altså kaste ballen stillestående fra en fast bestemt punkt – , gjør han/hun ofte et lite ritual først. Dette har man faktisk hele 10 sekunder til. Tanken er at ved å følge et fast mønster (f.eks. alltid sprette ballen to ganger) switcher hjernen over fra manuell til auto. Det er en handling som er så kjent at den kan gjøres i blinde. Først er det vanskelig treffe, men med trening er øvelsen internalisert, den er en naturlig innøvd bevegelse i spillerens arsenal av triks.

Dette gjelder vist med all kunnskap. Å lære via ytre faktorer (sprette ballen, eller bli vist et flash-card med et bestemt bilde, …) trigger intern kunnskap. Kunnskap vi har lært oss, og kan svare på uten hjelpemidler. Vi kan altså internalisere via sansene.

The zone of proximal development er ideen om at man kan måle potensialet i kunnskap (hos barn) ved å måle en persons kunnskap sammen med andre personer som ofte omgås testpersonen. Med litt hjelp (uten å gi svarene) presterer noen betraktelig bedre enn andre, med dette antar vi at testpersonen har potensialet for å lære (internalisere) mer (enn andre). Tester viser at med ”litt hjelp” fra personer rundt yter vi mer (sier Vygotsky i 1978).

1 + 2 = 3?

Kan vi addere de to antagelsene over?

  1. Medier kan bære kunnskap
  2. Gjentagende observasjon/interaksjon med kunnskap kan hjelpe til med internalisering, og med hjelp fra omgivelsen kan vi yte mer enn aleine?

Betyr det at interaksjon med ”riktige” system som gir ”riktig” feedback faktisk kan lære oss noe? Kan det i så fall lære oss noe mer enn hva de som utviklet systemet puttet inn?

Betyr det at et godt grensesnitt kan føre til at vi yter mer enn vår kunnskap tilsier uten et godt grensesnitt?

Jeg tror det. Jeg tror også at vi kan lære mye innen vårt eget virke, altså internalisere ny kunnskap gjennom et grensesnitt, slik at systemet direkte gjør oss til bedre arbeidere.

Hva tror du?