Det er etter hvert blitt vanlig med digitale speilreflekskameraer. De blir stadig billigere bedre. Vi nærmer oss tilbake til det stadiet da objektiver var utgiften, og kameraet startkapitalen. Nå har bare konseptet med film, fremkalling og lange timer i mørkerommet falt bort. Eller? Hva med det digitale negativet?I mange nettbutikker som selger fotoutstyr finnes det en seksjon som heter «ï¿½det digitale mørkerommet»ï¿½. I den seksjonen selger de normalt litt programvare og en sjelden gang hardware. Det digitale mørkerommet som begrep er fortsatt spennende. Det er utrolig mye som kan gjøres i postproduksjonen. Selv om det er lenge siden fotofikling som the Cottingley Fairies ble tatt på alvor, så kan litt kunnskap om fikling gjøre underverker for bildene dine. Og hva får du igjen få å skyte i RAW?
RAW er et samlebegrep for uprosessert bildedata. Ulike kameraprodusenter har ulike formater som disse filene. Jeg har et Nikonkamera, hos Nikon heter RAWformatet .NEF En RAWfil kan sees på som en slags digital negativ. Den er enda ikke «ï¿½fremkalt»ï¿½ til bitmap.Jeg har ikke tenkt å ramse opp ulemper og fordeler med RAW, det kan du lese om så mange steder (wikipedia, kenrockwell, del.icio.us). Jeg skal bare peke ut noen av mine erfaringer.
1. Det krever litt tid å få programvaren for etterbehandling til å støtte RAW. Du må typisk laste ned en plugin til Photoshop (eller hva som nå benyttes). Hvis det er Photoshop du bruker, så kan innstikket (plugin) lastes ned gratis fra Adobe sine sider. Legg merke til at ulike kameraer har ulike innstikk.
2. RAW tar større plass. Har du en 512MB minebrikke blir denne fort full. Har du mindre minebrikke, ville jeg ha spart meg bryet.
3. RAW gir et ekstra steg i etterarbeidsprosessen. Før du kan åpne bildet ditt, så må du kjøre det gjennom en dialogboks med valg, så åpne det i f.eks. Photoshop. Jeg tok ved en feiltagelse 1BG med bilder fra et forballturnering i RAW, og kom hjem og angret bittert. Jeg fant heldigvis da ut at det går an å batch prosessere alle, men da med mindre kjerlighet til hvert enkeltbilde. Det vil si at jeg satte datamaskinen min til å tygge gjennom alle bildene, og konvertere dem til jpg. Dette funket fint, men det tok litt tid på min lille iBook.
4. Hvitbalanse. Oh, så genialt dette er. Med RAW kan du sette hvitbalansen etter at du har tatt bildet. Jeg kan ikke understreke nok hvor genialt dette er. Hvitbalansen bestemmer ofte om bildet oppfattes som kaldt eller varmt. Farger kan brutalt endre karakter og kritthvite eller blodrøde ansikter kan få sin naturlige farge igjen.5. Ting som også kan gjøres med jpg, men som du nå kan gjøre uten å tape kvalitet. Fargeintensitet (saturation) og kontrast er typiske ting jeg fikler med etter at jeg kommer hjem med bilder. I alle fall kontrast. Stor ser best ut når det er helt sort. Med raw kan du fikse dette uten at kvaliteten forringes. For mange endringer på et bilde etter at det er åpnet i Photoshop vil medføre at det til slutt ser «ï¿½slitt ut»ï¿½. For herjet med.6. «ï¿½Fremkall»ï¿½ flere versjoner av samme bilde. Etter som RAWformatet ikke brukes til noe annet en som kilde, så kan du gjøre ulike endringer, og lage ulike versjoner. Ulik hvitbalanse, ulik kontrast, ulik skarphet, dette gir muligheten til å lage velldig ulike versjoner av samme bilde, og det før noen endringer er gjort i bitmapformat (jpg, tiff, gif, png).
I hvilke tilfeller skal man bruke RAW?
Når du skal ta mange bilder er ikke RAW tingen. Skal du i dyrehagen og regner med å ta hundrevis, så skyt i jpg. Men når du skal ta det ene bildet av påfuglen som strekker fjerne sine, så kan du kanskje vippe over i RAW. På Nikonkameraer er dette kun en knapp. Når du har en konkret plan for et bilde du ser for deg, så kliner du til med RAW, men når du bare skal ta enda et bilde til av Tassen så kan du la vær. RAW er ikke tingen når du «ï¿½bare»ï¿½ skal ta noe bilder, det er tingen når du har en god ide som skal realiseres.
