Forhatt og elsket. Missforstått og missbrukt. Alle mener noe om det, alle deltar. Jeg «lærte å blogge» av Jill Walker, som underviser i humanistisk informatikk ved HF UiB. Gjennom faget hennes ble vi vist denne flash’n, EPIC 2014.Dette synes jeg er veldig spennende saker, som jeg også har nevnt tidligere.Frodekommode uttalte 18 oktober «Det verste jeg vet er bloggere som skriver om blogging« SorryMac, jeg (også) har en post å poste om dette.Også jeg kjenner jeg begynner å bli ganske «mett» av hvordan fenomenet blir omtalt, særlig i riksmedia (bloggene til de store avisene er skandaløst overlesset av kommentarer som burde vært moderert, men her er tydeligvis demokrati for alle penga), men også i «den norske bloggosfæren» (jeg lærer stadig nye ord..). Poster som «det går treig med blogginga for tiden» er ikke poster jeg får lyst til å lese. Med dette sier jeg også at jeg ikka hadde lest min egen post her, men vi er alle selvopptatte jævler, er vi ikke?Det dukker dog opp spennende poster som omhandler fenomenet. Jeg tenker på poster som dette og på flere poster fra denne spennende bloggen.Makt og blogging er Vampus opptatt av, og oppfordrer her til å «stjele for å understreke» et viktig poeng. For å på denne måten spre tanker/saker som flere har funnet viktig.Så om EPIC 2014 noen gang kommer til å likne på sannheten, har jeg ikke lyst til å spekulere i, men at bloggen som kommunikasjonskanal kommer til å bli viktig, både for større selskap og for forbrukere (som raymond.blogg snakker om) har jeg stor tro på. Men kom ikke her å si at det er bloggen i seg selv som er svaret, men heller at det er et redskap for det det hele handler om: kommunikasjon.
Blogging om blogging
Skrevet av
Jeg blir litt oppgitt av Ã¥ lese ting som «det verste jeg vet er bloggere som skriver om blogging». Ser poenget med at hver eneste blogger tydeligvis mÃ¥ gjennom en fase med Ã¥ skrive om blogging, og dette fort kan bli en øvelse i deja vu. Men selve debatten om og utforskningen av hva blogging er, er jo ikke uinteressant.
Blogging er en del av den digitale hverdagen, som igjen er en viktig del av samtiden. Det er bare naturlig (og bra) å reflektere over dette, særlig for studenter innen media og IT.
Ã… unngÃ¥ dÃ¥rlig, uinteressant eller repetitivt innhold er jo en filtreringssak. Det er nok av bra greier der ute. Og pÃ¥ gode blogger flest er det vel mer snakk om søken og debatt og refleksjon enn oppmalte «sannheter». Det er jo ikke noe funklende klar rÃ¥dende enighet om hva dette egentlig dreier seg om. Jeg har holdt pÃ¥ i to og et halvt Ã¥r, og er fremdeles ikke helt klok pÃ¥ hva dette innebærer og hvorfor jeg gidder bruke sÃ¥ mye tid pÃ¥ det.
Det jeg imidlertid føler meg ganske sikker på er at bloggere ikke er mer selvopptatte enn andre. Joda, man kan si at det å ha en blogg er en forfengelig ting, men man kan like gjerne snu på det og si at det å velge å ikke ha en blogg er et forfengelig valg. Alle er opptatt av seg selv, rett og slett.
Snasen forhÃ¥ndsvisning her nede, forresten…
Vel, føler jeg mÃ¥ dele min egen inngang i ‘bloggosfæren’. Jeg er sykelig opptatt av ‘gaming’ i forbindelse med oppgaven min. I februar begynte jeg Ã¥ delta i et fag ved instituttet om nettopp dette og jeg ble sugd inn (selv om jeg var for sein til Ã¥ melde meg pÃ¥). Det endte med at alle i faget hadde x antall med mailer fra meg om linker og artikler jeg fant hver gang de sjekket mailene. Jeg begynte Ã¥ bli en plage; «Sukk! 5 mail fra Linn, IGJEN!». Dermed startet jeg bloggen min. I hovedgrunn bare for Ã¥ ha et sted jeg samlet alle de snodige tingene jeg fant i ‘research’ perioden min og tankene mine rundt dette men ogsÃ¥ fordi hvis folk var interessert kunne de komme innom der og se hva jeg har funnet underveis. Dessverre har jeg ikke blitt ‘opplært’ i blogging av Fabelaktige Walker, sÃ¥ jeg har bare lært litt underveis og er fortsatt temmelig blank! Det er bare en oppsamling av idéer, spørsmÃ¥l og informasjon for meg.
Men jeg har møtt pÃ¥ et stort problem. Dagbladet oppdaget bloggen min og ville at jeg skulle delta pÃ¥ deres spillblogg. Jeg var selvfølgelig beæret og syns det var glimrende at jeg kunne dele det jeg visste med resten av Norge. Dessverre har jeg et stort handikap. Jeg tenker engelsk. Jeg er et olje barn (vokst opp i utlandet) og jeg skriver og leser hovedsaklig pÃ¥ engelsk nÃ¥. Problemet er vel det at jeg behandler bloggingen min pÃ¥ Dagbladet som blogging. Jeg gidder ikke tenke sÃ¥ særlig over hvordan jeg formidler meg, men heller innholdet jeg har lyst Ã¥ dele. Resultatet har vært grusomt! Hver gang jeg skriver, fÃ¥r jeg kommentarer som kritiserer norsken min og ikke tar opp diskusjonen jeg prøver Ã¥ fÃ¥ i gang. Jeg syns dette er fryktelig synd og tja…kanskje det sÃ¥rer litt i hjertet ogsÃ¥. Det er faktisk litt ondt Ã¥ ha sÃ¥ mye Ã¥ ønske Ã¥ formidle, men de vil ikke lese det engang fordi jeg er sÃ¥ elendig i det norske sprÃ¥k.
Men det jeg syns er litt artig er at de som leser bloggen forventer at jeg skal skrive som en journalist. Enda jeg er ikke det (har aldri ønsket det heller) og jeg skriver bare for Ã¥ formidle et par tanker og linker. Men fokuset er norsken min. Det virker som om de forventer en journalistisk kvalitet med blogging og det er ikke det jeg syns blogging handler om. I mine øyne, handler blogging om det Ã¥ formidle ting du har oppdaget, sett og hørt pÃ¥ din egen mÃ¥te. Men jeg vet ikke. Kanskje jeg tar feil? Handler blogging virkelig om journalistikk? MÃ¥ man være utrolig flink Ã¥ skrive for Ã¥ kunne blogge? Jeg er helt ny til konseptet. Og flere mÃ¥neder blogget jeg som om jeg bare skrev til meg selv. Men nÃ¥ har jeg plutselig et press pÃ¥ meg. Jeg mÃ¥ tilfredstille faste lesere av min personlige blogg, jeg føler meg forpliktet Ã¥ blogge om spill begivenheter her i Bergen for Dagbladet, jeg føler jeg mÃ¥ bli enda bedre Ã¥ skrive pÃ¥ norsk, jeg mÃ¥ følge mer med pÃ¥ hva som skjer her i Norge. Plutselig er jeg overveldet av forpliktelser. Ikke misforstÃ¥ meg…liker utfordringene…men jeg savner tiden der jeg bare blogget for meg selv og slapp kritikk om sprÃ¥k og forpliktelser til Ã¥ informere! Det er jo nesten blitt slitsomt!!
"I mine øyne, handler blogging om det å formidle ting du har oppdaget, sett og hørt på din egen måte." - Dekcuf
Dette er jeg helt enig i deg i, og jeg følger ogsÃ¥ at sprÃ¥ket kommer i andre rekke (ja blogging er for meg først kommunikasjon, sÃ¥ sprÃ¥k). Selv om jeg mÃ¥ redigere postene mine (selv etter Ã¥ ha skrevet dem i word), for Ã¥ rette skrivefeil, sÃ¥ er «hva jeg mener» viktigere en hvordan jeg «sier» det. Og dette selv om jeg bare skriver for meg selv, og har minimalt med lesere.
Gleder meg til snart Ã¥ skrive en post om hvordan flock gjør bloggingen og «den sosiele» webben enda mer spennende. :) kansje jeg er for opptatt av det tekniske, men jeg lar meg lett fascinere av webtekniske løsninger.
Ellers synes jeg du skal drite i hvordan folk kommenterer din bruk av det norske språket Linn, jeg leser regelmessig bloggen din, og har ikke engang tenkt på din språkbruk (kommer dog til å gjøre det nå :) ), mens jeg stadig finner spennende saker der. Det er derfor jeg gidder å komme tilbake.
I nyeste Natt og dag skriver de at avisartikler om blogging er som å ha sex til musikkjournalistikk.. Hehe, enig i det jeg.