Kategori: Studentliv

Kudos til alle, kildehåndtering, referanser og namedropping.

Det er den tiden av året igjen, oppgavene skal inn, og som vanlig må jeg oppdatere meg på hvordan kilder og referanser skal håndteres. Som vanlig skårer UiBs guide ganske bra på google, men for et kjedelig oppsett da! Jeg googler litt mer og finner Jill Walkers notat på emnet fra da vi tok huin105 i 2005.

Jeg er redd Jill skal ta denne ned en dag, jeg håper det er etter at jeg er ferdig med oppgaver for godt, om mange år. I mellomtiden skal jeg stjele rått fra denne, ikke etter uib’s avsnitt om plagiat, men etter bloggosfærens ”en god ting kan ikke gjentas for mange steder”.

Dette er da basert på the Chicago scientific style, og jeg blander inn UiBs normer for innlevering av oppgaver.

Dette er mest for min egen del, men jeg er sikker på at andre også har nytt av dette:
Jill sier dobbel linjeavstand, men det er ganske vanlig at oppgaver leveres med halvannen linjeavstand, med times new roman 12pt, normale marger (25mm x 4) og kjedelig typografi.

Det er forresten lov å være kreativ med overskrifter og typografi, for ærlig talt så er ofte akademiske oppgaver kjedelig nok skrevet, og reglene er oppsett strengt, så et sted må man jo slå seg løs. Lag gøye og vakre overskrifter. De kan godt være MYE større en normalteksten (som da er 12pt times..).

Sitering funger omtrent slik.

Et verk skal stå i kursiv, en del av et verk skal settes i «anførselstegn». Så slenger vi opphavsmann/kvinne på etter malen (forfatter publikasjonsår, sidetall) kan også gjøres slik: (Walker 2005:32)

Når et sitat er 3 linjer eller mer, så skal det ha innrykk (tab) og skrives med litt mindre tekst (10pt).

The new form of the problem can be described in terms of a game which we call the ”imitation game.” it is played with three people,a man (A), a woman (B), and an interrogator (C) who may be of either sex. The interrogator stays in a room apart from the other two. (Turing 2003, 54)

Dersom man skal sitere mindre enn tre linjer, gjør man slik: Turing poengterte at ”The interrogator stays in a room apart from the other two.” (Turing 2003, 54).

Parafrase gjøres uten å henvise til sidetall, da det er ment å peke på hele verket. Opphavsmann skal likevel krediteres. Husk å la det tydelig står fra hva som er dine og hva som er den du siterer (parafrase) sine tanker.
Begrens bruken av parafrase.

Bok
Aarseth, Espen, 1997. Cybertext: Perspectives on Ergodic Literature. Baltimore: Johns Hopkins UP.
I teksten: (Aarseth 1997) eller med sidehenvisning (Aarseth 1997, 53), eller (Aarseth 1997:53)

.. det er ulike syntakser på ulike typer publikasjoner, magasin, avis osv. Det som Jill trekker inn som er mer nyttig for oss barn av iPodgenerasjonen, MTVgenerasjonen, eller hva du nå vil kalle oss, er sitering til nettsider, blogger osv. Jeg stjeler mer good stuff (for hvis Jill tar denne posten ned, så vet jeg ikke hvor vi skulle få denne informasjonen):

Artikkel i nettidsskrift
Juul, Jesper. 2001. “Games Telling Stories? A Brief Note on Games and Narratives.” Game Studies 1. (http://gamestudies.org)

Selvstendig verk eller et helt nettsted
Online Caroline (Bevan and Wright 2000) regnes som et eget verk, hvor tittelen skal settes i kursiv. For slike verk kan man evt. ta med en kort beskrivelse som ”spill” eller ”weblogg”. Andre nettkunstverk kan være publisert i tidsskrifter eller som del av en større site, og regnes da som del av et verk. Beskriv disse som for artikler i netttidsskrifter.
Bevan, Rob, and Tim Wright. 2000. Online Caroline [Serial web drama with automated email correspondence] [Sitert 10/3/2003]. (http://www.onlinecaroline.com).

En post i en weblogg
Følg stilen for avisartikler, men inkluder en referanse til webloggen som helhet i litteraturlisten. Eks: “I en post på Grand Text Auto 23. september 2003 spør Nick Montfort om det virkelig er nødvendig å ta med oppslagsdatoen for alle nettreferanser.

I litteraturlisten:
Mateas, Michael, Nick Montfort, Scott Rettberg, Andrew Stern and Noah Wardrip-Fruin. 2002-3. Grand Text Auto. [weblogg] [sitert September 2003]. Tilgjengelig på URL: (http://grandtextauto.org)

Du velger selv om du vil ta med hvilke type kilde dette er, som jeg har gjort ved å skrive [weblogg] – bare vær konsekvent i din stil. Man oppgir datoen man sjekket kilden (”sitert”) fordi nettkilder kan endre seg.

Ok, jeg innser dette var mye som rett og slett er tyveri, men anser det for å være med god intensjon..
(kanskje jeg faktisk klarer å huske dette fra semester til semester etter dette?)

Populærkulturell akademia

I mangel av konkrete bøker og forelesninger dette semesteret, kombinert med angsten og usikkerheten ved å snart fullføre bachelorgraden, har jeg begynt å fråtse i vitenskaplig populærkultur. Bøker om vitenskap, som ikke gir deg noen grad. Poenget med denne posten er at jeg har blitt vist den mest fascinerende kilde til underholdene akademia, sannsynligvis noen gang kjent for studenter. Du blir ikke nødvendigvis klok, du blir derimot glad.

Bill Bryson har sin “A Short History of Nearly Everything”, Stephen Hawking og Leonard Mlodinow har “A Briefer History of Time“, og Dalai Lama (er det her jeg skal bytte ut ”his holyness” med “student”? eller «forfatter»?) har skrevet “The Universe in a Single Atom”. Disse tar for seg viktige vitenskaplige tema, og prøver å fortelle det videre til oss som ikke forstår oss på kvantefysikk, relativitet, platetektonikk, filosofi, celler og utviklingslære. Jeg skal innrømme at det er gøy å oppleve Bill Brysons kapittel der han prøver å forklare relativitetsteorien, det var et lite øyeblikk jeg faktisk trodde jeg forsto litt av hva han skrev. Det gikk fort over.

Kunnskap disse bøkene inneholder gir ingen akademisk grad, eller på noen annen måten noen fortrinn noe sted. De er rett og slett fór for nysgjerrige hjerner og ”coffie shop intellectuals” som liker å diskutere spennende tema over røde vinglass.

Studentersamfunnet i Bergen er det eneste organiserte fora som typisk inviterer til debatt rundt tema som overnevnte forfattere skriver om, om mer, som jeg kan komme på her i student-Bergen. Etter å ha diskutert denne typen underholdene tekster (underholdning, med et tydelig akademisk vinkel) med kollegaer som er medlemmer av samfunnet, ble en ny kilde til denne typen kunnskap påpekt.

TED – Technology, Enterntainment, Design
TED er en gigantisk samling av tenkere som foreleser for hverandre. Forutsetningen er at de tenker nytt. Det skal deles idér til inspirasjon, glede og videre tenking på de alle fleste felt. Et fantastisk konsept.

En god idé ble just enda bedre.
TEDTalks. Ja, det kan oversettes og få den presise og direkte oversettelsen ”TED snakker” eller den like treffende ”TED samtale” eller ”TEDprat”. Det er nemlig snakk om tilgjengliggjøring av noen av de beste foredragene fra TED.

http://ted.com/tedtalks/

Hvorfor er disse forelesningen bedre enn vanlig universitetsforelesninger? Vell, de er korte. De er korte og blir hold av usedvanlig flinke folk. Jeg har ikke noe godt svar, men jeg kan anbefale å begynne med Dan Gilberts sesjon om “The Pursuit of Happiness” der han introduserer og forklarer begrepet syntetisk lykke. Jeg ble selv helt overveldet over innslaget, og har enda ikke fått nok. Se også svenske Hans Roslings fantastiske presentasjon om internasjonal helse, som like godt kan sees på i sammenheng med databaseteori i samfunnsvitenskapen. Visualisering av data, og presentasjon er virkelig i verdensklasse.

TEDtalks er ikke for sære kaffelattedrikkende skoleskye studenter, men for alle. Dette er mer spennende enn et hvilket som helt universitet, gøyere en et hvilket som helst bibliotek og mer underholdene enn et hvilket som helt TVprogram. Har du noen minutter til overs? Jeg kan i dag ikke se noen bedre underholdningskilder enn dette. Kanskje blir du også noen tanker klokere. Og når alt kommer til alt. Det er det det handler om, er det ikke? Dette utdanningsopplegget vi driver med..

Kjære Kari

Jeg har forståelse for at du er desperat, og imponert over hvilke midler du tar i bruk. Jeg har dessverre ikke noe 8mm videokamera liggende, håper du likevel klarer å overraske din sønn på konfirmasjonsdagen.

Ok, en liten oppkaring.
Kari Jaquesson la her om dagen igjen en kommentar om at hun tenger et 8mm videokamera for å lage film til sin sønns konfirmasjon. Med både e-postadresse og url til sin blogg (som reklamerer for hennes treningsvideoer, kombinert om synsing om dagens kjas og mas under titler som George Michael ruler! og Verst kledd – igjen!) spør hun på en hyggelig nok måte.

Jeg må si meg litt forbauset, for jeg kjenner ikke Kari Jaquesson. Men, dette semesteret har jeg tatt et fag som heter interaksjonsdesign hvor vi lagde et produkt, OM Kari Jaquesson. Vi kalte produktet, som er en treningslogg/motivator for Nintendo DS og pulsklokke, for Personal Trainer. Vi brukte Kari som frontfigur, men det tror jeg ikke hun vet noe om. Produktet ble modellert for å lære teori i interaksjonsdesign og brukergrensesnitt, og ble (som de fleste skoleoppgaver) holdt unna offentligheten. Denne oppgaven med bilde av Kari på forsiden av rapporten er det nærmeste jeg kommer.

Så Kari: hvorfor min blogg? Er dette en utspekulert form for reklame (spam) for å promotere egen blogg? Har du i det hele tatt en sønn? Det er hyggelig med kommentarer, men jeg må si jeg stusser.

Hva er retorikkens saks?

Når det er mye man bør gjøre, er det lett å finne mye mann vil gjøre. Det er eksamentid, og høytid for meningsløse, men tøysete gjøremål og tankerekker. Jeg tenker på ”stein, saks, papir”, fordi jeg leser om retorikk fra det så godt omtalte punktlistene fra UiB. (Dansk kilde her, da StudVest er nede..) Jeg synes listene er en fin tjeneste å tilby studentene, men da en del slides fungerer mest som knagger for foreleseren, og gir de lite mening i ettertid. Selv om jeg var der. Da er det lett å avspore.
Denne figuren ble brukt som en illustrasjon for filosofen Zenon om retorikken som den åpne hånd.

Sånn for å friske opp: eloquentia (elocutio) er talerens stil (veltalenhet), mens logica er talens (logiske) argument. I denne figuren, som minner meg om at det er verdensmesterskap i stein, saks, papir for tiden, mangler saksen.
Hva er retorikkens saks mon tro..?

Nordiske mediedager

Hva er «nye media»? Dette er et spørsmål jeg stiller meg hver eneste uke. Helt siden jeg søkte opptak for drøye to år siden har dette vært et gnagende tema. I dag er jeg på nordiske mediedager, en festival for mediebransjen som avholdes i Grieghallen i Bergen. Som den studenten jeg er har jeg meldt meg frivillig til å jobbe for festivalen. Dette er en glimrende måte å få ting gratis på. Et festivalpass koster skjorta, selv for studenter, men ved å jobbe kun en dag, er plutselig alt gratis. Forrige uke var jeg festivaljunkie på Bergefest, denne uken er det mediedagene. Frivillig arbeid smaker ekstra godt på festival.Det første foredraget jeg gikk på var med Claus Sonberg. Det skulle handle om økonomi og framtidig satsning innen mediebransjen, men ble for min del en utrolig tilfredstillende seanse. Hvem skulle tro økonomi var gøy?

HVOR MYE ER CV-EN DIN VERD? v/Claus Sonberg Om vi liker det eller ei; det dreier seg om penger. De som sitter på pengesekkene følger nøye med i en akselererende medierevolusjon. For investorer og annonsører gjelder det å ligge foran, og tankene de har om hvordan mediebildet ser ut noen år frem i tid vil påvirke utviklingen i den mediebedriften du jobber. På toppen sitter de store konsulentbyråene, som verdens største på området; Burson Marsteller. De gir rådene som blir grunnlaget for de mektiges strategier; hvor mye er egentlig din jobb verdt om fem-ti år? Om den i det hele tatt finnes da…

(sakset fra mediedager.no)Innholdet i foredraget tar for seg elementer som Sonberg ser på som avgjørende for å få de spennende jobbene om 5-10-15 år. Med andre ord når mitt kull med nye mediastudenter er I starten av våre karierer.

Sonberg hadde 5 sentrale punkter.
1 sjef– velg sjef omhu, finn en med stort ethos, vantett etikk, og en som lar deg gjøre ting som er anderledes
2 digital teknologi– hvordan endrer digitaliseringen komsumentene og produksjonen av medieinnhold. – bli en digital mester.
3 internasjonal kompetanse– engelsk (Business), kinesisk og/eller indisk- jobb i utlandet og/eller utveksling. Internasjonsle selskaper.
4 bred kompetanse-ulike medier, pri1 digitale medier. Underholdning som satsningsområde- bygge nettverk
5 Bygg din egen «merkevare»– over tid, kvalitet hele veien, gjør degselv til en «merkevare».- stå ut, vær anderledesNye media ved UiB er et fag med stort frafall.

Det er mange som «vil studere noe med media» og havner her. De faller av. Dette får oss som liker faget vårt og som faktisk fortsetter, til å lure på hva som er galt med faget vårt. Søkermassen har gått ned i år (2006) og faget blir omtalt som et «motefag». Det var derfor en stor glede å følge Sonbergs foredrag.
Av hans fem punker er to innertiere for nye mediestudenter. Vi som faktisk fullfører bacheloren blir «digitale mestere». Hva det innebærer kommer nok litt an på hvem som spør, men når jeg sier at jeg er 15-20år yngre en snittet her, så tørr jeg kale meg en digital mester. Hadde jeg stått på Mat.Nats Linuxgruppe sine møter hadde jeg dog ikke sakt det samme.

Nye medier er en allsidig linje. Til tider, og særlig i starten, kunne det virke for bredt. Vi lærer ikke bare teknologi (xHTML, CSS, PHP, ORACLE, Flash… og videoredigering), men også bredt rundt generelle mediefag, (teori, analyse, historie, lyssetting, filming og produksjon) og mer generelle teknologifag som databaser/multimediedatabaser, generell IKT og webteknologi. Enkelte i 04kullet har fått seg jobber, og det er stor spredning i arbeidsgivere. Det er ingen tvil om at nye media er en allsidig utdanning. Internasjonal kompetanse, valg av sjef og å bygge et merkevare av seg selv kan alltids fikses på sikt. Først må det skoleres. Konklusjonen er det er fryktelig godt å høre positiv tankegang rundt utdanningen vi jobber hardt med. På tross av stort frafall, nedgang i søkere og tidvis lite oversiktlige mål med faget, så spår investorer som Sonberg (Norden-sjef, Burson-Marsteller) at kompetanse vi opparbeider oss faktisk kommer til å bli verdifull, også om 15 år.