Ansatt som blogger?

UiB har ansatt en «proff» blogger for å skape interesse og innsikt i hvordan det er å være student. studblogg.uib.no er adressen.

Jeg antar det skal ligge under en noe informativ stemme om hvordan gjøre ting. Hvordan skaffe seg studenthybel (som jeg finner et snev av i første post), hvordan melde seg opp til eksamen, hvordan finne trivelige fritidsgreier osv. Dette vet jeg egentlig ikke, men det virker fornuftig. Et stilig tiltak, men det blir bedre.

«Gjennomsnittsstudenten», som beskriver bloggens hensikk slik:

Håpet er at denne bloggen skal fungere som en fargeklatt a la Blomster-Finn på disse ellers ganske teksttunge nettsidene»

Hun er ikke noen andre en Kristin, så gjennomsnittstudent blir helt galt. UiB kunne ikke fått en mer sjarmerende og hyggelig studine om de så hadde googlet alle med @student.uib.no adresse. Grattis til deg Kristin, du, den første proffe bloggeren jeg har møtt.

Mange ser mange av mange, igjen.

Kall det hva du vil. Manipulering, juks og bedrag, bortkasta tid eller kunst. Uansett har bildene der jeg har brukt teknikken med «mange av en» i et bilde blitt klikket på over snittet ofte på stavelin.comFørst lagde jeg dette bildet.Det er det bildet jeg brukte mest tid på, jeg hadde liste med «roller» som skulle være med, og tok mange flere bilder en hva det var plass til i utsnittet.På juleferie i Danmark var det en kamerat som villig lot seg avfotografere mens han sjarmerte en Volkswagen Golf.En eller annen gang i januar kom jeg på ideen å projektsere det første bildet på storskjermen i stort auditorium, og la nye mange av mange se på mange av mange. Jeg er ikke veldig fornøyd med dette meta-mange-av-mange-bildet, men synes at det bør publiseres for det. Det er særlig lyset jeg sliter med i dette bilde, og manglende «manus» gjør at «karakterene» ikke er like gode denne gangen.En kamerat påpekte her om dagen: For å bli en god fotograf, vis bare fram de gode bildene du tar, og gjem resten for alltid. Godt poeng. Jeg antar mange framstår som proffe ved denne strategien. Selv synes jeg det er greit å blogge bilder som ikke er 100%. Jeg ser på det meste jeg gjør som læring, og den som gjør feil lærer. Forhåpentligvis. Ved å høre på podcasten Digital Photography Tips From The Top Floor fikk jeg høre om crazyclones.com. Det kommer kanskje ikke som noen overraskelse, men det er flere en meg som gjør disse sprøe tingene. Det som derimot er rart er at jeg ikke hadde hørt om denne siden før i dag.

London.

Til London med et mål, å ta et bilde av Big Ben. Ekstra tid kan brukes til å nyte lokalt øl, ca. Vi hadde snakket en stund om at vi måtte ta en heisatur (folk på vestlandet drar naturlig nok ikke til Danmark som oss sørlendinger, eller til Sverige som østlendingene), men til England. For lenge siden i et orienteringsmøte i et fag ingen av oss endte opp med å ta, bestilte Kjartan billetter. Vi ble et team på 4.

sjefsredaktøren

Sjefsredaktøren

Inginiøren

Ingeniøren

du verden for en gjeng...

Undertegnede

1skt prinsesse

Og 1 stk prinsesse. Toppledelsen kalte oss, vi er nemlig aktive i BSTV, og K sier når at han har filmet en sak om turen som skal på TV til søndag.

Bildene i denne posten er stort sett 4 og 4. Dette fordi jeg tok så alt for mange bilder, og disse skal bare brukes for å fortelle om turen vår. Her går et viktig skille, bilder som er tatt med en hvis tilstedeværelse, hvor komposisjon, farger og teknikk er viktig, og resten. Resten er kjent som «fyllebilder» dvs bilder tatt med full automatikk, trykk på knappen og se hva som skjer.
Bildene i denne posten er stort sett av sistnevnte sort.

Reisecollage

Vi reiste fra Flesland til London Standsted, allerede på Flesland traff vi kjentfolk. Marit, som er samboer med Kristin, skulle også til London. Bilde 2 i collagen er fra London Street hvor vi hoppet på «the tube» og rullet til Lancaster Gate, hvor vi gikk en liten strekke til wakeup! london.

Reisecollage2

Etter at vi hadde sjekket inn, så dro vi ut på turist-ting.

TATE collage

Første stopp ble TATE modern, hvor vi først spiste en glimrende lunsh. Det lille bildet øverst til venstre er huset utstillingen befinner seg inni. Fra utsiden ser det ut som en fabrikk, noe det sikkert var for 100 år siden. Det andre bildet er førsteinntrykket jeg fikk av TATE. En stor grå dør som det står «No Entry» på. Er dette en del av utstillingen? Moderne kunst, er det virkelig noe å forstå seg på? Hvor lengre vi var på TATE hvor bedre likte jeg meg. Jeg har vell neppe vært på noe kunstmuseum som jeg like så godt som TATE modern. Vi så Monet sine vannliljer, Picasso, Salvador Dali og Andy Warhol. Vi måtte gå videre, ikke fordi vil var ferdige, men fordi galleriet stengte.

collage kveld1

På vei fra TATE tak jeg fram kameraet.

konsert

Vi spiste på en glimrende Thai restaurant, før vi traff på Ingvild Telle, som også var i byen. Sammen med henne dro vi til en liten pub der resten av vennene hennes var. På den (blues)puben spilte The Taleshakers, et band som klarte å holde på interessen vår stort sett hele kvelden.På bildet over kan du se Ingvild som lar seg underholde av ukjent kjekkas, the taleshakers, «oversiktsbildet» av puben etter X antall Murphys og gutta boys som klargjør seg for loppekassa.

morgen dag 2

Gutta boys spiste English breakfast til frokost. Prinsessen sov lenge..Bristik mat er i det hele tatt ikke å anbefale, verken Engelsk eller Skottsk. Denne frokosten bestod av nesten ustekte egg, masse bønner i tomat, feite, men vonde pølser og bacon. Etter frokost slentra vi litt rundt.

shopping

Før vi startet med en seriøs runde shopping. Elektronikk, musikk, film, klær, sko og Apple Store! (se posten under..)

BigBen

Målet med turen var altså å ta et bilde av Big Ben. Her er noen forsøk. Endelig resultat kommer til å havne på fotosidene under «London».

the eye

London eye er et stort pariserhul som gir oversikt over sentrale deler av London. Jeg gikk amok med kameraet, og tok latterlig mange bilder. Vanndråpene på glasset rundt oss gjorde at de fleste bildene ikke ble noe særlig, men dog, det var gøy.

kveld dag 2

Etter å ha spist Indisk på en heller trist restaurant, som klarte å glemme å servere forretten først, var vannskelige å få tak i når vi trengte kelneren, og i det hele tatt trist, så tok vi buss til Piccadilly Sircus, og fant en fancy club i Soho. K med «the book» guidet oss smooth. Siste bildet er fra Flesland gang nr 2. Vi venter på transport helt hjem, med røde plastposer fulle av helseprodukter for den mentale helsen, til bruk i helger. :) ..og vi var alle enige om at det hadde vært en fin tur.. PS: bilder med litt mer kvalitet og flid kommer her, jeg må bare velge ut, flikke litt på og leke med dem i riktig program først.

Kjedeblogging om bøker

Først i dag har jeg fått med meg at en slaks kjedeblogging om bøker har foregått rundt om på webben. Jeg, i min lille boble, fikk ikke snusen i denne kjeden før jeg sjekket statistikken på siden min og så at det har kommet folk herfra.Jeg kan spore meg tilbake å se at denne «utfordringen» har vært innom flere infomediabloggere, og mange mange til. (i1277, Hjorten, Bingo …)Jeg blir faktisk oppfordret til å avsløre min heller slanke bokhylle, og barnslige smak til verden. Du verden!

1) Hvor mange bøker eier du?

Det skulle det det være mulig å telle. Ikke alt for mange, jeg velger å tro at det papirløse samfunnet har en sterk rot i bokhyllen min. Hadde det bare vært film.. Da jeg var 14 og oppdaget at jeg begynte å fylle en bokhylle med VHS-kassetter, så bestemte jeg meg for at jeg ville ha film i stede for bøker i bokhyllene når jeg blir stor. Slik blir det nok ikke, men en god blanding, det blir det.

2) Hvilken bok var den siste du kjøpte?

Moderen Information retievel

3) Hvilken bok var den siste du leste?

I fag er det «rules of play» og overnevnte databasebok. Jeg fikk en fin bok til jul, «hvordan bli en kreativ fotograf«, den er jeg ca halvveis i, men synes ikke jeg har nok tid. Ellers er jeg avhengig av lydbøker, og hører på lydbok hver eneste dag før jeg sovner. Hørte Anne Kaths «Krig og Fred og Religion og Politikk og sånn» i forrige uke. Jeg hører på «De dødes tjern» av AndrƒÂ© Bjerke (enda en gang) mens jeg skriver nå.

4) Nevn fem bøker som betyr mye for deg, og som du har lest mer enn tre ganger.

Den lille prinsen

Den første er den lille prinsen av Antoine de Saint-ExupƒÂ©ry, lett. Jeg har sansen for barnebøker, sikkert fra min mor, som var student da jeg var liten, leste mye bra for meg. Den lille prinsen var en favoritt da, og er kanskje fortsatt det. «Kapitlet» om Reven som vil bli temt er kanskje det fineste skrevet noe gang (dog oversatt til engelsk i min versjon, da jeg ikke kan fransk). Skatten på sjørøverøya av Robert Louis Stevenson. Ellers er det ikke mange bøker jeg har lest mange ganger. Gummi-Tarzan har jeg lest for fetterne mine, så da stiger tallet. Når det kommer til å lese for andre, så gleder jeg meg til å lese den lille prinsen for nevøen, som (notat til meg selv) bør få denne i bursdagsgave. Astrid Lindgren har jeg også likt god, så Brødrene løvehjertet og Ronja Røverdatter bør telle med. Alle Harry Potterbøkene har jeg hørt om og om igjen til det kjedsommelige på lydbok mens jeg lager mat. Var det bare barnebøker? Hm, det sier sikkert mer om meg en planlagt.

5) Oppfordre fem personer til å fylle ut denne i sin blogg:

Jeg ser at i1277 begrenser sin begeistring for denne «kjede-bloggingen», og jeg er lett enig. Når dette typen oppfordringer kommer på mail pleier jeg å slette dem auto, på tross av alle årene med uflaks som vil forfølge meg. Ironisk nok er det noen mennesker rundt meg som kunne finne på å dele sin bok-interesse. Ingvild, Frodekommode, Marte, Marthe og dietrovetro.

En gladnyhet for alle tjukkaser.

Fedme skylles virus, ikke latskap. Dette er hovedtrekkene jeg sitter igjen med etter å ha lest forskning.no i dag. Saken heter «Fedme er smittsomt« uten at forskning skriver noe om hvordan viruset smitter. Holder det å være i samme rom som Ole Ivars?

Historien om Elvis kan nå skrives om til at han døde en tragisk død i kampen mot viruset..

Personlig tar jeg Dennis Learys side i saken. Han uttalte etter 2000 (da virus-ideen dukket opp før første gang) at «hvis jeg våkner om morgenen og ikke ha se tærne mine, da stopper jeg faenmeg å spise» (parafrase fritt etter hukommelsen fra Lock ’n Load).Jeg antar at dette viruset også tar interessen for fysisk aktivitet fra offeret. Det er slående få overvektige mennesker på treningsstudioer, og sjeldent tett med overfladiske, men vakre mennesker. Ok, fedme er den vestlige verdens store folkesykdom. Er vi den syke generasjonen som sitter igjen etter at viruset har herjet fritt? Hva skjer hvis forskerne finner vaksinen, kuren? Blir den vestlige verden da en verden av syltynne, vakre og sunde mennesker? Blir verden et bedre sted da?Ok, artikkelen sier at dette viruset ikke er årsaken til folkesykdommen aleine. Selv vil jeg foreslå frityrkokeren som medskyldig. Huhei, her var det mange sleivspark og manglende gode argumenter. Sånn kan det gikk, (igjen).