Kategori: Studentliv

Mitt første forsøk på bilder i ekstreme lysforhold, konsert med «Shoot the dog». Jeg hadde virkelig ingen peiling på hva jeg ville ha med meg hjem av bilder, hvordan jeg skulle takle lysforholdene, eller hva slags konsertbilder som er kulere en andre, så alle bildene under er prøving og feiling.At «Shoot the dog» ble den første konserten jeg eksperimenterte på er bare delvis en tilfeldighet. Mannen som spiller el-piano-(ting) er en venn av familien, og mannen som introduserte meg til kvarteret. Jeg følte meg med andre ord litt mer selvsikker en om det hadde vært Metallica på scenen.Du kan godt si at «nattbilder» eller «undervannsbilder» også er bilder i ekstreme lysforhold, men de er i alle fall sånn nesten stabile. På konsert varierer lyset masse. Plutselig er den nesten helt mørk, så er alt rødt, så blått, og via nesten bekmørke eksploderer scenen i helt hvit lys. At det stort sett er for mørkt på scenen resulterte i mange bilder som var omtrent like skarpe som en medisinball. Kanskje kan dette brukes som en effekt, men jeg liker det ikke, i utgangspunktet. Bilder i blått lys synes jeg er behageligere en bilder i rødt lys (som ødela mange av bildene fra denne konserten), men hvit lys gir inntrykk av at det er lyst i lokalet, noe som knapt beskriver en konsert, men vi kan se musikerne, og de blir skarpe. Om konsertenJeg kjenner som sakt til en av medlemmene i «Shoot the dog», og har lenge mast om at de må komme å spille på kvarteret. Hva slags musikk de spiller, og om de er bra, viste jeg ingenting om før jeg dro. Faktumet at konserten var gratis, og på en onsdag lover ikke akkurat godt. Men så feil kan man ta. Musikken er en blanding av jazz, poprock og elektronika. (dette fra meg, som ikke kan noe om musikk. Det jeg da vet, er hva jeg liker og ikke liker. Shoot the dog liker jeg. Denne gjengen kunne lett spilt en lørdag, som hovedattraksjon, på hvilket som helst utested i Bergen. Jeg ville ha betalt cover, og jeg ville ha kjøpt plata.Frontfiguren (sangerinna) kommuniserte fantastikk med resten av bandet, det oste spilleglede og energi, og dette før jeg nevner at hun var unødvendig vakker. Bandmedlemmene smilet, sang og danset, til hverandre og til oss. De leverte det enhver konserttilskuer/hører ønsker: et fyrverkeri av rytme, glede og dans. Se bildene her.