Stikkord: nyheter

Avisens API – hva betyr det?

I dagens webmonkey vises at vakkert eksempel på hva som kan skje når en avis får et åpet API.

Modellen innebærer at the guradian også sprer reklame, og potensielt en inntektskilde ekstra. Det kan selvsagt også slå ut motsatt vei, men er et spennende både teknologisk og økonomisk prosjekt.

Om du er opptatt av brukervennlighet, lesbarhet eller å senke barrierene for å lese nyheter, ta en titt på Today’s Guardian, på guardian.gyford.com og les tankene bak hos skaperen; Phil Gyford.

The guardian har et åpent API og lar andre gjenbruke og remixe produksjonene.

The guardian har et åpent API og lar andre gjenbruke og remixe produksjonene.

Dette er et av potensielt mange utgaver av the guardian som kan lages med deres nye open platform API.

Om dette er en teknisk modell noen av de norske aktørene faktisk vil gjennomføre gjenstår å se, NRKbeta har diskutert saken ved flere anledninger.

Men hva betyr dette?
Vell, det er en hel del ting som er usikkert, som det økonomiske aspektet. Det er aspekter som vil være ulikt fra aktør til aktør, som premissene for bruk av APIen. Du kan lese om dette, og om intensjon, brakgrunn og idé på FAQen, for casen i The Guardian. Videre er det et spørsmål om DX1, APIets omfang, hva kan vi få ut av dette og hvor nyttig er det og innhold. Dette leder til det mest innlysende: the guaridan får potensielt spredd materialet sitt, inkludert reklame, og hvem som helst kan lage nye tjenester av innholdet2. The guardain for iPad, iPhone, Android, PlayStation og Xbox – hvem som helt kan lage slike tilpassinger om de ønsker. Sær-sammensettinger av nyhetene (jeg hater sportssidene) lar seg gjøre etter hvilke som helt preferanser, på tema, stikkord, tid osv. Som en base for analyse er det også et betydelig potensial her. Denne listen kan vokse.

Altså, dette betyr flere ting, men en ting over andre: dette er et utprøving av en distribusjonsform, forankret i en økonomisk idé3 for en mer smidig og fleksibel håndtering av nyhetsartikler. Det er en teknologisk drevet prosess som passer godt med moderne informasjonsystemarkitektur (løst sammensatte enheter, tjenester) og som bør følges med en hvis interesse. Det er et praktisk grep fra en presset bransje. Utfallet og utviklingen av slike grep og prosesser tror jeg vil forme en avgjørende faktor i rangeringen av vestlig presse de kommende årene. Noen skal ut, andre skal inn. Kun de beste får plass.

1. DX = developer experience, ideen om brukeropplevelser, UX – User eXperience, snudd på hode. Rett og slett: er det trivelig å jobbe mot dette APIet.
2. Hva som er lov og ikke, er beskrevet i FAQ’n.
3. Teknologiutviklingen i mediebransjen har tidvis vært ensporet på antall lesere, og glemt økonomien i det hele. For detaljer, se Pablo Boczkowskis, Digitizing the News: Innovation in Online Newspapers (The MIT Press, 2005).

Er nettaviser fullverdige aviser?

Eller er de sexfikserte speil for celebriteter og idrettsutøvere. Gir de oss oppdatert informasjon om hvordan verden ser ut i dag, eller et innblikk i verdens kuriosa og egenreklame for mediehusene?

BTs teknoblogger Gregersen stiller spørsmålet om vi leser færre papiraviser etter at nettavisene stadig øker i popularitet. I samme artikkel peker han tilbake på en kommentar (et svar) på et innlegg fra BTs søndagsspaltist Anna Bache-Wiig. Wiig mener at nettavisene er fordummende, men for stor andel kjendis/mote/svada-stoff, passende nok under titlen Click me, baby, one more time!

Gregersens motargument går på vår frie vilje. Vi leser bare det vi klikker på i nettavisene. Så om vi vil, kan lesingen av en nettavis være (teoretisk sett) en ren intellektuell jafs i verdens statur pr dagens dato + tidspunkt, på sjeldent godt oppdatert vis. Om ikke annet, internett er raskt.
Kanskje er de seriøse artiklene i papirutgavene bare fungerer som et alibi for å lese alt smusk som også fyller papirutgavene?

Men har Bache-Wiig likevel et poeng?
Det er ikke noen hemmelighet at de fleste avisene forbeholder en del stoff kun til papirutgaven. Er det overvekt av ”ikke-nyheter”* i nettavisene? Dette burde det finnes noen vitenskaplige studier på?
Min erfaring går mer i retning av Wiigs, at det er overvekt av spekulativt svadastoff i nettutgavene, med et tydelig fokus på å få oss lesere til å klikke mye. Dette innebærer misvisende overskrifter, tvilsomme bilder, kjendiseri, sex og ubrukelig informasjon om fotballspilleres personlige preferanser.

Denne erfaringen, avdekker den noe om hva jeg vil lese, eller hva avisene tilbyr? Er det jeg som gjør dårlige valg når jeg klikker meg gjennom dagens nettaviser? Eller er det nettavisenes redaktører som gjør valget for meg, når de tilpasser artiklene for nett?

Det kan ikke være lett å være redaktør, i alle fall ikke i noen tabloidavis. En god del av lærdommen fra medielinjen på Volda må glemmes, må det ikke? Eller er det kanskje stikk motsatt? Nettavisene tilpasses det som klikkes mest på, og kjendiseri, sexfiksering og sport vinner over krigen i Irak, politikeres sverdsluking av EU-direktiv og skoler som legges ned fordi det bare er en klasse i hvert trinn?

Er det i det hele tatt snakk om å tynne ut avisene for nett? Er det i så fall de gode sakene som forsvinner ut? Eller er det oss lesere som klikker i blinde?

En lang fotnote om hva nyheter er, og ikke er

* Med ”ikke-nyheter” mener jeg ting som trengt talt ikke er nyheter. Kjendisstoff er sjeldent nyheter, sport er sjeldent nyheter, ”test deg selv” er aldri nyheter, og ”sjekk ut leserbloggen” er IKKE nyheter. Minispill er ikke nyheter.

Mye magasinstoff er også sjeldent nyheter, men hører med i magasindelen, også i nettavisene. Med magasinstoff mener jeg vinspalten, matspalten og samlivsspalten. Magasinenes lengre artikler og intervjuer har jeg ingenting vondt å si om, kanskje ikke nyheter i tradisjonell forstand, men et deilig pusterom og godt språk, interessante og grundige utdypninger om omverden. Det er en forskjel på avis og magasin.

For at noe skal være en nyhet skal stoffet ha effekt (det skal angå mange), være aktuelt i tiden (hva som skjedde i forrige uke teller ikke, hvis det ikke har skjedd noe nytt i saken), og det skal avdekke noe nytt (dette er problematisk med tanke på syndikering). Det skal også være i nærhet geografisk. Jo nærmere noe skjer stuedøra vår, jo større er sjansen for at det kan kalles en nyhet.
De mer moderne kriteriene (underholdingsverdi, kuriosa, celebriteter) anser jeg personlig ikke som nyheter, selv om jeg innser at mange andre (redaktører og økonomiansvarlige?) gjør det.
PS: De fire kriteriene for nyheter jeg i denne omgang hentet fra en.wikipedia, den norske versjonen er dog like klein, kansje dette er noe for wikipediastafetten?