Sofa-prat på nett

Er nyhetene grunnlaget for småpraten der du bor også? Det er den her jeg bor. Vi studenter bor ofte i kollektiv, og i kollektivet der jeg bor er nyheter på TV, i radio og i avisen blant de viktigste kildene til den daglige småpraten og debatten rundt bordet. I dag fikk jeg delta i tele-sofaprat hos fr.martinsen. En litt annerledes sofakrok.

Tele-sofaprat i korte trekk.

Slik jeg oppfattet sesjonen fungerer det som følger: fr.martinsen bruker coveritLive som hun setter opp på bloggen sin froemartinsen.blogspot.com. I løpet av NRKs dagsnytt 18 sending på radio og tv møtes martinsen & venner og diskuterer/småprater seg igjennom temaene som går på radio/tv. Tekstlig chatting rundt live-sending. Assosiasjoner og avsporinger skjer, just som i sofaen hjemme. P2-losen kaller hun det.

Jeg kjenner ingen av de hyggelige menneskene som deltok i martinsens selskaps losing gjennom dagens nyheter. Det var litt vrient å gjør det første trykket på ”enter”, for å introduserer meg, men introduserte meg som lurker, og ble vennelig mottatt.

ilustrasjon

CC foto av Rsms / Rasmus Andersson. Selve sesjonen føles langt mer sosialt en slik det kan se ut hvis øyeblikket fotograferes. (illustrasjon)

Over og ut.

Avslutningsvis takket menneskene pent for følget og forsvant fra chat-vinduet. Jeg sitter igjen med en merkelig følelse av at jeg har truffet nye mennesker. Mennesker jeg verken har sett før, hørt stemmen til eller tatt på. Likevel vet jeg noe om hva de mener om kosherslakting, babykino og alternative energikilder for framtiden biler.
Takk til martinsen & venner for følget. Jeg tror dere har funnet den mest hverdagslige formen for nettdebatt til dags dato. Og jeg har sans for det!

Gå, blogg, nå.

I den gode selvransakelsens ånd, spør Martin Bekkelund om hva som er din ”Keynote session”, eller hvordan finne den riktige kreativiteten.

Her er min.

Gå.

Når det kommer til selve tankeprosessen er gåing mitt beste tips. Hjernen min funker i alle fall bedre mens jeg går.

Se også boken Gå. Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv. Go’-bok.

Verden er også ofte slik at noen har tenkt og gjort det meste før oss, så å lese er aldri et dårlig tips. Les.

Nå.

Testen på om noe er verdt å ta med seg videre kommer ofte i form av noe fysisk. En prototype, en skisse, et notat eller et bilde. Når det er fysisk/visuelt er det lettere å avgjøre om det er livet verdt. Å raskt utforme denne fysiske/visuelle testen er key. Gjør det nå.

Blogg.

Ved å tvinge seg selv til å sette ord og bokstaver på tanker og konsepter som opptar meg, så endrer alltid tankerekkene seg. Å blogge er derfor bedre enn å kun skrive, da noen kan lese det, med det bør tankene henge på greip. Blogging er også uformelt nok til at det er lov å ta feil, men forvent alltid kritikk.

Det er just dette bloggen på stavelin.com er, en skriveblokk som potensielt kan sees av andre. Temaer som ikke publiseres, men likevel går gjennom kverna havner som «draft» i wordpress. En liste som tidvis er lang.

going home

Gå. Fordi hjernen trenger det.

Hvordan tikker klokken din?

Blogging i bokfom

Jill «Dr. Blogging» Walker Rettberg presenterte i dag sin bok, blogging på studentsenteret.

Dr blog

Forfatter med bok.

Jeg tror det er første gang jeg har vært på en bokpresentasjon, og viste lite om hva dette egentlig er. Poenget er å selge flere bøker, antar jeg?

Det som skjedde var at Jill presenterte boken raskt, kapitel for kapitel. En slags superrask gjennomgang av hovedtemaene.

Om boken

Jeg har kjøpt boken, lest noen kapitler og skummet over litt mer. Jeg har grublet litt over hvordan jeg skal angripe boken, fordi jeg føler at jeg ikke er det riktige publikumet. Jeg har hatt Jill som foreleser, og liker både bloggen hennes og forelesningene hun gav svært godt. Jeg er bare, dessverre, ikke like entusiastisk over boken. Det er veldig bra å ha en bok å referere til når det kommer til blogging. Alle andre kommunikasjonsformer er det skrevet bøker om. Men… for de som har blogget en del fra før, og med det grublet over fenomenet, er det mye som er innlysende. Eksemplene er dog gode og gjennomtenkte.

Blogging er et veldig gøy tema, en lystbeton aktivitet med lav terskel for å komme i gang. Det er langt lettere å blogge enn å lese boken om blogging. Eksemplene er gode, men de forsvinner i tekstmengden som forklarer alt. Detaljert. Også de tingene du viste fra før.

Boken er et teoretisk akademisk verk. Dette innebærer en systematisk klassifisering av blogging som tekst- og kommunikasjonsform. Eksemplene og sammenlikningene som brukes spenner fra lonelygirl15 til Platon og, og referanselisten skiller seg fra mange andre bøker i at en betydelig del er referanser til websider. Dette ser i mine øyne veldig rart og morsomt ut på papir. Det finnes tynge teoretisk bøker her i verden, men jeg hadde kanskje sett for meg noe litt lettere om et tema som blogging. Jill finner substans.

Shopping

Veldig fint cover.

Det er ikke så lett å se, men boken er kompakt og med veldig få illustrasjoner og bilder

Det er ikke så lett å se på dette bildet, men boken er kompakt og med veldig få illustrasjoner og bilder. Mens blogger kommer i alle farger er bokens layout og utforming ganske grå.

Dette er en bok det er gøy å ha i bokhyllen, og selv om ikke jeg anser meg selv om det rette publikum så er det flere enn akademikere som vil ha glede og nytte av denne. Journalister og aktivister vil helt sikker sette pris på kapitlet som omhandler borgerjournalisme, tekstforfattere av ulike slag og andre som skal guide og veileder gjennom jungelen av sosiale og digitale medier.

Noen ganger kan det være fint å slenge en bok på bordet og peke. Kanskje ikke blogge-makt, men fortsatt virkningsfullt.

Jill avsluttet med å henvise til EPIC2014, en video hun ikke viste fram, jeg avslutter med å vise den:

Data til folket!

Tim Berners Lee setter fokus på murveggene vi bygger mellom datakilder. Dette snakker han om i sin TED-talk fra i år. Dette er et problemområde som vi aldri kommer til å løse helt, for det er ikke gitt at 100% åpne sluser er bra i alle tilfeller, men det er et område som kommer til å påvirke vår hverdag de neste tiårene.

Det er alltid en som har sakt noe bedre før deg. I dette tilfellet setter jeg en knapp på min favoritt-talk: Hans Rosling som mythbuster. – Alle tingene vi feilaktig tror om den tredje verdens gjøren og laden.

Hans Rosling burde få en pris for verdens mest inspirerende foredragsholder.

Slipp dataen fri!

Interopabilitet for ikke-nerder

En forutsetning for “link-data” som Lee kaller det, eller å knytte sammen ulike datakilder er at dataen kan utveksles på en måte slik at de samme tingene betyr det samme over alt.
Interopabilitet er evnen til å knytte sammen data på tvers av informasjonssystem eller del-system.

Støvsugerposer

En gang i blant går vi tom for støvsugerposer der jeg bor. Vi bor fire gutter i et kollektiv. Fire gutter mitt i tjueårene er ikke spesielt godt tilpasset innkjøp av støvsugerposer. Hvordan vet men hvilken type pose som passer? – Det kom som en liten overraskelse at det var flere typer poser. Det er mange. Alle som ikke passer er helt ubrukelige for vår støvsuger. Dette er interopabilitet. Eller, manglende interopabilitet. Inkompatibilitet. De passer ikke sammen.

Vi endte opp med en super-støvsugerpose fra biltema som hadde utbyttbare ende-stykker, slik at posen alltid passet. Det er endestykket som er problemet. Pose er pose. Og data er data.

Det er måten vi lagrer og utveksler data på som er problemet. Og en forutsetning for å utveksle data er å ikke låse den ned i kjelleren.

Mashups

I dataverden skulle vi gjerne knytte sammen mange ting hele tiden. Med 2.0 dukket det opp et begrep som ble veldig populært: mashups. Websider og webapplikasjoner som kombiner data fra ulike kilder til nye produkter.
En direkte årsak til at dette ble populært er at viktige data-kilde-leverendører, som google & flickr laget APIer (grensesnitt programmerer kan kommunisere med) og store websider som leverer en forutsigbar og godt strukturert arkitektur med godt innhold (youtube, wikipedia, del.icio.us, …).

Som kunnskapsfenomen er kombinering og rekombinering av data i digital form et enormt spennende og utfordrende område. De fleste av oss er ikke geniale, men med de riktige verktøyene kan vi blande oss en miks av informasjon som muligens kan være viktig, uten at vi ante det før vi begynte.

La oss ivrige uvitende oppleve Serendipity, effekten av å oppdage noe fordelaktig ved et uhell.

Dette kan være en positiv egenskap av fri og åpen data fra viktige databaser. Hva de virkelig store nålevende tenkerne og forskerne kan få til, kan vi bare drømme om.

Kjemiske drinker og informasjonsbomber

I en verden der vi har et legemiddel for alle mulige små plager, har vi skapt oss et nytt problem: chemical cocktails. – Når et legemiddel godkjennes for markedet testes det for bivirkninger og uønskede effekter. Detter jo bra, men under denne testingen er det umulig å ta alle andre legemidler med i betraktningen. Pille 1 og pille 2 er hver for seg trygge og nyttige, men om en pasient tar dem begge samtidig, så kan det dukke opp virkninger som ingen hadde forutsett.

Hva skjer når vi dette automatiseres med digital informasjon over nettet?

Informasjonssamfunnet vårt er fortsatt ungt. Våre besteforeldre var ofte ikke ute av moderlandet, og webben er 5 år yngre enn årets kommende masterkandidater. Vi har bare sett toppen av isfjellet.

Jeg vet ikke om noen har brukt ordet før, men det er på tide å ta det i bruk: informasjonskokatails. Effekten av kombinering av data som ikke var skapt og intendert for å kombineres. Vi har reelle eksempler på bruk: NRK kombinerte data om fredede hus der det ble søkt om rivning, og husbranner i fredede hus i Oslo sentrum. Skattelistene kombineres stadig med annen data, dog sjeldent med samfunnsnyttige resultater (min oppfatning).

Begge eksemplene er her fra media, som innlysende nok vil kunne gjøre virkelig god gravende journalistikk på denne måten. Andre bransjer vil selvsagt også kunne benytte seg av denne typen kombinasjons-data til analyser. Kunnskap er en handelsvare og dette vil kunne gi både individ, bedrift, organisasjon og stat viktige nye perspektiver. På godt og vondt. Det er ikke alle som ønsker en gjennomsiktighet og åpenhet.

Ny kunnskap kommer ofte ved å kombinere gammel kunnskap, for så å prøve dette ut i virkeligheten. Jeg ønsker meg en framtid der så mye som mulig data er fri og åpen slik at vi kan bruke mer tid på å løse nye problemer.

I en ideell verden ville kanskje staten gå foran med et godt eksempel, men vi må nok vente enda en stund før dette penetrerer veggene i Karl Johans gate 22.

Norge på langs – del 3

Jeg synes jeg bør oppsummere og avslutte her. Vi ankom Bergen 10/6, 8 dager etter avreise. Google maps forteller meg at vi reiste 4,911km. Kanskje det.


Se større kart

Etter Trømsø dro vi til Nordkapp via Alta. Finnmark er mindre og har bedre veier enn ryktet tilsier. Myggen så vi også heller lite til. Reinsdyr derimot har de mye av. Særlig veien opp langs Porsangen (fra Lakseelv opp mot Magerøya, der Nordkapp er) var full av reinsdyr. De kom fra alle kanter, har ingen respekt for urbane ting som biler og tidlig i juni har de baby-reinsdyr med seg ut i veiene. Det hele var ganske absurd, og vi kjørte pent under fartsgrensene i dette området, rett og slett fordi reinsdyr ikke ser ut som en konstruksjon som tåler møtende trafikk. De små var også veldig søte. Vi var ikke sultene på å finne ut hvordan de ser ut inni.

Selve Nordkapp-platået matcher ikke resten av Finnmark. Det er pakket med gamle damer og herrer med stokk og høreapparat. Alle som jobber på senteret, for Nordkapp er ingen vanlig turistattraksjon, men et «opplevelsessenter», var svenske. Det kostet også flesk å komme inn. Tenke seg til. Det koster å komme inn, når man skal ut å se på utsikten. Merkelig. 200kr per hode. Eller 125kr for studenter. Den dyreste utsikten jeg har sett.

Vi bodde i hytte, ikke telt på Nordkapp. Det er kaldt der, og vi trengte en ordentlig seng. Dagen etter dro vi tilbake til Nordkapp-platået for å dobbeltsjekke at vi hadde fått med oss alt. Billetten varte i to dager. Vi hadde fått med oss alt. Det skjer ingenting på platået når det bare er sol, ikke midnattssol.

På samme Margerøya ligger Honningsvåg. Verdens nordligste rema100, eller noe i den duren. Honningsvåg er muligens vakkert (vell, utsikten), men virker som et forferdelig sted å bo. Vi brukte litt tid her for å være sikker, men hverken Narvesen, Rema100 eller museet imponerte. Vinmonopolet var stengt.

Fra Honningsvåg bar det til Alta og sør mot Kautokaino. Et eksotisk sted langt fra alt. Langt fra Alta også. Men ikke et blivende sted. Vi krysset nordfinnland den natta og flyttet inn i enda en hytte i Karasuando. Et eksotisk sted hvor de aksepterer alle slags penger, men ikke har minibank. Vi var neppe langt fra Fittemyra, eller hva det het, der gutta i «Populærmusikk fra Vittula» holdt til.

Gjennom Sverige fulgte vi kysten langs Bottenviken. Både Luleá og Umeá imponerte. Ser ut som fine steder å bo, i alle fall for studenter.

Camping langs Bottenviken suger. Svensker har ingen peiling på camping. De stenger campingplassene kl 9. Etter det, kommer du ikke inn. På tredje forsøk fant vi en plass som hadde glemt å lukke porten. Vi måtte sove i telt da hytte ikke var et option. Litt regn i teltet. Litauisk sprit gjorde av vi sovnet rask på tross av naturkreftene.

Fra Bottenviken til Trondheim igjen var en grei tur. Svensker kan ikke camping, men de er gode på veier. Langs veien gjorde vi også flere stopp, vi testet både frokost på uterestaurant og systembolaget, Nordmenns favorittbutikk i Sverige. Joa, på dagtid er det digg å være turist i Sverige.

Vi fikk ikke overnatting i Trondheim. Alle herbergene var utsolgt, og vi måtte ta til takke med en stall noen kilometer sør for byen. På tross av motgangen, og regnet, besøkte vi både studentersamfunnet (som ALLTID er stengt når jeg kommer på besøk. Er det i det hele tatt noen aktivitet i studentbyen Trondheim?) og mikrobryggeriet. Mikrobryggeriet skuffer aldri. Jeg kommer tilbake.

Trondheim – Bergen er og blir en lang, men fin tur. Det tar 12 timer, selv om det ser ut til å ta kortere halvveis. Gjelder begge veier. Fram og tilbake er like langt, inn og ut er like trangt. Jotunheimen er like fantastisk fra alle vinkler.

Litt tall

Jeg nevnte at google mener vi kjørte omtrent 5.000km. På 5 mennesker hadde vi 1.733kr per hode i fellesutgifter. Totalt 8.665kr. 4636 av dette var til diesel, bompenger, ferje og tunnel. 2263kr på overnatting. 3 netter i hytte, resten i telt. Slett ikke verst med andre ord. Det er ikke så dyrt å feriere i Norge som enkelte skal ha det til.
Vi telte ikke myggstikk, men det ble ikke nevneverdig mange. Vi telte ikke sove-timer, men de ble ikke veldig lange. Det finnes heler ikke måleenheter for hvor digg det er med mat etter an lang dag, hvor godt mat fra primus smaker for en sulten skrott eller hvor vakkert det er i Jotunheimen, Lofoten, Nardvik, Tromsø, Nordkapp, ved øskersjøen eller i Bergen.
Jeg skal kanskje aldri gjøre denne turen igjen, men jeg kommer aldri til å angre på å kjøre Norge på langs.

God sommer!